MAREANO toktdagbok

Elvekanaler på bunnen av Barentshavet

28.8 2017 13:29

Forskerne på "G.O. Sars" er nå i full gang med prøvetaking og videoinnsamling fra havbunnen i Barentshavet langs grensa mot Russland.

Av Frank W. Jakobsen, Liv Plassen og Francis Chantel Nixon, NGU

Oversiktsbildet over viser hvor vi kan se godt bevarte elvekanaler på havbunnen (rød pil), midt i Barentshavet ved grensa til Russland. Foto: Mareano

Hvis man studerer havbunnen nøye kan man her se en lang og svingete kanal. Kanalen er opp mot 200 meter bred og seks meter dyp. Utformingen minner raskt om en elvekanal. Men hvordan er dette mulig på 250 meters dyp, midt i Barentshavet?

Smeltevannskanal

En svingete, sju meter høy og 60 meter bred rygg, går ved siden av kanalen. Videoinspeksjon viser at den består av grus og store steiner. Ryggens form og plassering ved siden av elvekanalen gjør at vi tolker ryggen som en esker, også kalt geiterygg eller rullesteinsås på norsk. Eskere er rygger av sedimenter som er dannet under en isbre hvor elver av smeltevann har gravd kanaler opp i breen og avsatt sedimenter.

Midt i Barentshavet kan man se elvekanaler (hvite piler) langs havbunnen på omtrent 250 meters dyp. Disse er dannet av smeltevann, under en tidligere isbre. Svarte piler peker på en esker, bestående av sand, grus, stein og blokk avsatt i en tunnel under isen før den smeltet. Gul linje viser et videotransekt over eskeren. Striplet firkant viser inzoomet bilde av ekseren og elvekanalen. Foto: Mareano
Her ser vi elvekanalen (hvite piler) og eskeren (svarte piler) som nesten går parallelt med hverandre. Et par morenerygger er vist med oransje piler. Disse viser at isen beveget seg fra øst mot vest. Gul linje viser et videotransekt. Rød linje viser profilen på tvers av kanalen og eskeren vist i illustrasjonen. Foto: Mareano

Midt under forrige istid var hele Skandinavia, Svalbard og Barentshavet dekket av store ismasser. Disse ismassene drenerte enorme mengder med smeltevann gjennom sprekker og smeltevannskanaler. Kanalen vi ser er altså ikke en vanlig elvekanal, men en smeltevannskanal fra istiden, godt bevart på havets bunn.

Framtidas klima

Dette er en viktig observasjon fordi slike spor etter fortidas isbreer kan bedre vår forståelse av framtidas breer og deres respons på klimaendringer. Det er en viktig brikke i å forstå og modellere endringene i dagens store ismasser i Antarktis og på Grønland.

Illustrasjonen viser hvordan smeltevannskanaler og eskere kan formes under en isbre og avsette grove sedimenter med grus, stein og blokk i kanalene. I dag er selvfølgelig all isen borte, men formene er fortsatt godt bevart på havbunnen. Illustrasjonen er basert på en ekte profil langs den røde linja vist tidligere. Ill: NGU

Se også: Bjarnadóttir, L. R.; Winsborrow, M.; Andreassen, K. Large subglacial meltwater features in the central Barents Sea. Geology 2017; Volum 45 (2). ISSN 0091-7613.s 159 - 162.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

MAREANO toktdagbok