Slekten din er verdt å kjenne

5.10 2016 11:12

Rosa sløyfe-aksjon 2016

Av lege og stipendiat Cecilie Heramb, seksjon for arvelig kreft og nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, begge Oslo Universitetssykehus.

Bloggforfatter Cecilie Heramb er lege og forsker på arvelig kreft. (Foto: Privat)

Det er gledelig at brystkreftaksjonen "Rosa sløyfe" i år setter fokus på arvelig og familiær brystkreft. Rosa sløyfe er en årlig aksjon som drives av Kreftforeningen og Brystkreftforeningen i samarbeid.

Vi som jobber med dette til daglig synes det er viktig at alle har lik mulighet til å benytte dette helsetilbudet. Derfor er det verdifullt at informasjon om utredningsmulighetene når bredt ut. Vi har tidligere skrevet her på Kvinnehelsebloggen om at Angelina-effekten vedvarer. Etter at Angelina Jolie sto frem med sin personlige historie i 2013 har det vært en jevn økning av kvinner som ønsker test  for arvelig bryst- og eggstokkreft. Økningen i antall henviste stagnerer ikke, og dette er overraskende. Det kan tyde på at informasjonsbehovet fortsatt ikke er dekket.  

Påvisning av en genfeil i en familie kan gjøre det mulig for friske kvinner å forebygge bryst – og eggstokkreft. Hvis du eller din familie fyller dagens kriterier for testing kan du få gentest hvis du ønsker det.

 I Norge anbefales personer å be sin fastlege om henvisning til genetisk veiledning dersom de har:

  • En nær slektning som fikk brystkreft før hun fylte 50 år, eller en med eggstokkreft – uansett alder.
  • To nære slektninger med brystkreft på mors- eller farssiden, som i gjennomsnitt var under 55 år på diagnosetidspunktet.
  • Tre nære slektninger med brystkreft på mors- eller farssiden, uansett alder.

De som får påvist genfeil i de to høyrisikogenene for bryst- og eggstokkreft, BRCA1 eller BRCA2, vil få tilbud om forebyggende operasjoner og andre familiemedlemmer vil få tilbud om å teste seg. Hvis man ikke finner genfeil i disse genene vil en god del likevel få tilbud om annen genetisk testing eller tilbud om tettere overvåkning, for eksempel med mammografi fra man er 30 år.

De aller fleste vil etter genetisk utredning få vite at deres personlige risiko er normal eller bare litt økt selv om de har mye kreft i familien, og for mange vil dette være beroligende.

Genetisk utredning innebærer en førsamtale hos genetisk veileder eller lege, en genetisk veiledning. I denne samtalen gjennomgår man hva testingen innebærer for den enkelte og sannsynligheten for å finne genfeil. Det blir gitt informasjon om kontroller eller operasjoner som kan bli aktuelle dersom man finner genfeil og andre relevante forhold. Testen utføres i en blodprøve, og det tar vanligvis ca. 4 uker før man får svar på gentesten.  Veileder eller lege i avtaler på første samtale hvordan svaret gis ut, i brevs form eller i en ny samtale.  

Les mer:

http://www.bioteknologiradet.no/2014/04/tester-brystkreftgenene/

Mer informasjon fra ditt helseforetak finner du under her:

Be om skriftlig henvisning til nærmeste medisinsk genetiske avdeling fra legen din hvis du er interessert i genetisk utredning.

Bergen: http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/arveleg-kreft/Sider/arvelig-bryst--og-eggstokkreft.aspx

Oslo: http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/arvelig-kreft_

Trondheim: https://stolav.no/fag-og-forskning/lab/medisinsk-genetikk

Tromsø: https://unn.no/fag-og-forskning/kompetansesenter-for-arvelig-kreft

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Kvinnehelsebloggen