Kan integrering gi større babyer?

22.9 2017 12:08

Norske kvinner føder de tyngste barna i verden. De fleste innvandrerkvinner i Norge føder barn som veier mindre. Hva betyr det for barna?

Av: Ingvil Krarup Sørbye, postdoktor ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse og fødselslege ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.


Ingvil Krarup Sørbye (Foto: UiO)

Som fødselslege, vet jeg at fødselsvekten sier noe om helsen i befolkningen. Det er for eksempel slik at lav fødselsvekt gir økt sjanse for sykdom senere i livet. De som veide lite da de blir født får oftere diabetes og hjerte- og karsykdom enn de som veide mer.

Jeg forsker på helsen til gravide og fødende innvandrerkvinner. Derfor vet jeg også at mange innvandrermødre føder barn som veier mindre enn de som er født av etnisk norske kvinner.

Men det jeg ikke vet, er om integrering påvirker hvor mye barna til innvandrerkvinnene veier.

Er det slik at innvandrerkvinner føder tyngre barn hvis de er bedre integrert i det norske samfunnet? Det prøver jeg å finne ut. For hvis det er slik, betyr det nemlig at integrering ikke bare handler om kultur.

Det handler om folkehelsen til kommende generasjoner.

Født sånn og blitt sånn

Fødselsvekten din er delvis et speilbilde av genene du har arvet fra foreldrene dine. Men den blir også påvirket av hvordan du hadde det de ni månedene du var i magen til moren din. Hvordan moren din hadde det påvirket kanskje også vekten din.

Og det er ikke bare lav fødselsvekt som kan være negativt for helsen. Hvis mor for eksempel har svangerskapsdiabetes, veier gjerne barnet mye når det blir født. Dårlig regulert svangerskapsdiabetes øker sjansen for at barnet blir overvektig og får diabetes senere i livet.

Så både for lav og for høy fødselsvekt kan være en risiko for barnet. Men blant ikke-vestlige innvandrere er det oftest at barna er lette som er problemet.

Jakten på svaret

Så hvordan kan jeg og andre som forsker på dette finne ut om integrering faktisk påvirker hvor mye barna veier når de blir født?

En utfordring er at det er vanskelig å finne svaret ved bare å se på norske forhold. For hvordan skal vi måle objektivt hvor godt integrert hver mor med innvandrerbakgrunn er?

Derimot finnes det allerede et mål på hvor flinke forskjellige land er på integrering av innvandrere. Hvert år rangeres nemlig vestlige land etter hvor «gode» de er på integrering av innvandrere. Denne skalaen kalles «MIPEX» (Migrant Integration Policy Index).

Et land som scorer høyt på denne skalaen, tilbyr innvandrere god tilgang til utdanning, helsetjenester, statsborgerskap og betalt arbeid. Norge, Sverige og Finland har en høy score, mens for eksempel Japan og Spania ligger lavere.

Og god integrering er knyttet til bedre leveforhold – også for gravide.

Afrikanske mødre i Norge og Japan

Derfor samarbeider jeg og flere av mine norske kollegaer med forskere fra åtte andre land.

For ved å sammenligne innvandrermødre som opprinnelig kommer fra samme område, men har bosatt seg i forskjellige land, kan vi svare på mange spørsmål.

Er det for eksempel slik at barn som fødes av sørasiatiske innvandrerkvinner, veier mer i Norge enn i Japan?

Hva med barn av mødre som har innvandret fra Afrika sør for Sahara? Hva veier de i de forskjellige vertslandene?

Og hvis vi finner forskjeller mellom landene, kan de forklares med hvor gode vertslandene er på integrering?

30 millioner nyfødte i ni land

Vi som samarbeider om dette prosjektet har til nå samlet inn informasjon fra 30 millioner fødsler mellom 1998 og 2014 fra de ni landene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Belgia, Spania, Canada og Japan.

Hypotesen vår er at god integrering gir bedre levevilkår for mor som fører til en høyere fødselsvekt hos hennes nyfødte.

Det vi gjør for å teste hypotesen er som følger:

Vi beregner den gjennomsnittlige fødselsvekten til nyfødte avhengig av hvor mor selv er født og hvilket land hun har innvandret til. Da får vi for eksempel ett tall for fødselsvekten til barna av sørasiatiske kvinner i Norge og et annet tall for fødselsvekten til barn av sørasiatiske kvinner i Japan.

Deretter undersøker vi om det er noen sammenheng mellom den gjennomsnittlige fødselsvekten og graden av integrering for innvandrere i deres nye hjemland, blant annet målt med integrerings-skalaen MIPEX.

Barnas helse

Vi har som mål å presentere resultatene fra dette forskningsprosjektet i løpet av året.

Dersom vi finner ut at fødselsvekten til barn av innvandrere blir påvirket av hvor godt integrert mødrene er, bør vi tenke nytt rundt integrering.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Kvinnehelsebloggen