Vi kan ha funnet Olav den helliges kirke

14.10 2016 13:16

Skrevet av Anna Petersén, arkeolog og prosjektleder

 

Del av gravstein FOTO: NIKU

NIKUs arkeologer har siden begynnelsen av september i år arbeidet med et spennende område i Trondheim sentrum. Ved en forundersøkelse høsten 2015 fant man deler av en kirkegård og murverk som ble tolket som fundamentene etter en kirke.

Kirken må ha blitt oppført en gang tidlig på 1000-tallet, men både kirken og kirkegården går ut av bruk ca. 1200 da området blir tatt over av vanlig bosetning. Blant gravene fantes det eksempler på gravskikker som man ikke har funnet ved tidligere utgravde middelalderske kirkegårder i Trondheim.

 

Hvordan så kirken ut?

Hovedundersøkelsen som vi nå gjennomfører har til hensikt å få frem større deler av kirken og kirkegården. Det er mange spørsmål som fortsatt er åpne og som det arkeologiske arbeidet vil kunne besvare.

Hvor stor har kirken vært og hvordan kan den ha sett ut? Kan det muligvis fra begynnelsen ha vært en trekirke som senere er blitt erstattet av en steinkirke på samme plass, eller er det kun én kirke, og hvordan har kirkebygningen vært plassert i forhold til omgivelsene.

Hvor gamle er de eldste gravene, ligger det graver inne i kirken eller kun utenfor, alt dette er eksempler på problemstillinger som er viktige for oss når vi systematisk arbeider oss gjennom det arkeologiske kildematerialet.

Den nordlige veggen i kirken. Med en grav i profilen, samt en beinsamling i forgrunnen. FOTO: NIKU

 

Bygget rundt 1015

Vi kan allerede nå se at kirken er betydelig mer avansert enn det forundersøkelsen ga oss grunn til å tro, og kirkegården har vært intensivt benyttet. Gravene ligger tett og i flere nivåer i de deler av kirkegården som vi nå undersøker.

Karbon-14 dateringer fra kulturlagene som steinfundamentene hviler på og fra kulturlagene som ligger over fundamentene, er en av de kilder vi baserer oss på når vi sier at kirken må ha blitt bygget rundt 1015 og gått ut av bruk ca. 1200.

 

Arbeidsbilde over store deler av sjakten FOTO: NIKU

Olav Haraldssons kirke?

Kirkebygningen må ses i sammenheng med de norske konger som den gang kontrollerte Trondheim og store deler av landet i øvrig. Her har vi ikke så mange å velge blant, og sagaen  forteller at Olav Haraldsson rakk å bygge både kongsgård og kirke i Nidaros før sin død 1030.

Vi er veldig heldige som får arbeide med et så fantastisk arkeologisk materiale som leder rett inn i den norske historien og som også vil bidra til en større forståelse for hvordan kongemakten den gang «møblerte» Nidaros- kaupangen ved Nidelva, med kirke, kongsgård og tomter for folk å etablere seg på.



Les dette blogginnlegget på følg utgravningenen i Søndre gate i Trondheim på NIKUs Arkeologiblogg

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.