Soyasaus, brostein og arkeologi på Torvet i Trondheim

15.3 2017 14:47
Torvet i Trondheim Foto: NIKU

Skrevet av Julian Patrick Cadamarteri og Dag-Øyvind Engtrø, arkeologer i NIKU.

Torvet i Trondheim ca 1700 – 1932

Etter bybrannen i 1681 og innføring av Cicignons byplan har Torvet vært en offentlig plass i hjertet av Trondheim. Men hvordan har denne plassen blitt brukt, hvordan så den ut, hvordan var det å gå over Torvet, hvem brukte området og ikke minst hvordan luktet det? Det kan arkeologien gi svar på! Mellom August og November i 2015 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse av den Nordøstre kvadranten på Trondheim, i denne artikkelen vil noen av de foreløpige resultatene av utgravingen bli presentert.

Under utgravingen på Torvet i Trondheim har vi hittil gravd oss gjennom mesteparten av lagene som utgjør den siste bruksfasen av området. Perioden etter 1681 hvor Torvet var vært lagt ut som en offentlig plass, men hva sier de arkeologiske sporene om bruken.

Det eldste torvet

Dette er trolig det første dekket som ble lagt på Torvet, antagelig i forbindelse med planer-ingen av området i 1683. Foto: NIKU

Når denne artikkelen skrives har vi avdekket det som virker å være restene av det eldste Torvet og Kongens gate som krysser Torvet. Dette ser ut til å ha bestått av ett grovt dekke av stein i variende størrelse opp til knyttneve stor.

Dekket ser ikke ut til å ha blitt lagt, men bærer mer preg av å være en overflate som har blitt tråkket og kjørt på. Steinen i laget ser ut til å være elve- eller strandgrus ettersom steinene er vannrullet. Det er ikke noe innslag av skjell i grusen, så grusen er mest sannsynlig hentet fra elven.

Steinene er dekket av ett fint lag av silt, og liggende på og mellom steinene i dekket er det enkelte keramikkbiter. Alle keramikkbitene er små fragmenter og det er slik sannsynlig at de er rester av keramikk som har blitt tråkket på og sparket utover.

Liggende direkte over dette dekket ligger det et lag av nesten ren grå sand. Sanden inneholder få funn, men enkelte jernfragmenter, beinbiter, krittpiper, glass- og keramikkskår dukker opp. Materialet fra sanden stammer fra 1600-tall og opp mot midten av 1700-tallet.

Sanden ble fjernet i fem cms lag med gravemaskin ettersom det ikke var noen tydelige lagskiller i den. Innad i sandlagene dukket det opp flere flekker og lag med mørkere organisk masse med mye funn og spesielt mye dyrebein og østerskall. Det var åpenbart at disse lagene bestod av søppel som var spredd utover på Torvet.

Keramikken som ble funnet i disse lagene var hovedsakelig i bruk i perioden 1700-1800. Dette tyder på at man i disse hundre årene ikke har hatt en skikkelig dekke på Torvet, og at man heller har lagt over nye sandlag når det har blitt for ille på Torvet.

I sandlagene traff vi på relativt store mengder keramikk og dyrebein, men det har også dukket opp andre funn som kan være mistet og trampet ned i sanden. Disse funnene består for det meste av småting som har vært en del av frisyren eller klærne. Knapper, knappenåler og småmynt utgjør den største funngruppen foruten de ubestemmelige jernbitene som nok har kommet dit med søpla. Men det har også dukket opp enkelte gjenstander som sakser, gafler, klinkekuler og blyplomber.

Den siste og kanskje mest interessante hele gjenstanden fra gravingen er en papilott i pipeleire. Papilotter av denne typen var særlig i bruk på 1600-1700-tallet og ble brukt for å krølle håret til de ekstravagante frisyrene som var på moten i denne perioden.

 

Arkeologer fra NIKU i arbeid på Torvet i Trondheim. Foto: NIKU



Brostein på Torvet

Over sandlagene lå det ett tykt lag av settsand med ett fint lagt brosteinsdekke over. Vi var lenge usikre på når dekket var lagt, det var foreslått at det kunne være lagt i forbindelse med kroningen av kong Oscar II i 1870. To mynter preget for kong Oscar II som ble funnet i lagene under brosteinsdekket bekreftet at dette ikke kunne være tilfelle.

Et besøk på biblioteket og de kommunale forhandlingene gjorde det klart at kommunen i 1884 bekostet legging av brostein på den nordøstre kvadranten til en utgift av 6200 kroner.

Etter dette virker brosteinen å ha blitt liggende frem til etableringen av soluret i 1930. Mellom brosteinene ble det funnet tre mynter, to fra tidlig 1900-tall og en fra slutten av 1800-tallet, den yngste av myntene var fra 1914 så brosteinen må ha vært synlig da. Når brosteinsdekket tilslutt ble tildekket ble det først lagt betong i søkkene i dekket før man la et dekke av grus og tilslutt la asfalt.

Etter 1930 har store deler av de eldre lagene på Torvet ligget hermetisk lukket med unntak av en renovering av asfalten, gateløpet i Kongens gate og soluret.

Her er en 3D-modell av brosteinen fra 1884:
 

 

Torvet - 1800-talls brostein by nikunorway on Sketchfab

 

På den nordre delen av feltet har vi avdekket ett gropkompleks av flere enorme groper som er gravd delvis ned i hverandre og hvor de forskjellige fyllene ligger over flere groper. Gropene er fylt med lag på lag med fyll hvor man nesten kan se de forskjellige kjerrelassene som er dumpet. Fyllene består av avfallslag, bygningsrester og lag med omrotet jord og sand. De vestligste gropene på feltet er fylt med bygningsrester i form av mørtel, teglstein og taktegl, mens de resterende gropene har ett mer blandet fyll med mye omrotet jord og sand.

Funn av middelalderske teglstein og gulvfliser gjør det sannsynlig at mye av fyllet i gropene kommer fra utsjaktinger inne i middelalderbyen eller ved Erkebispegården. 1800-tallet er en periode med mye nybygging samt at det graves mye store kjellere, noe av massen kan godt stamme fra slike gravinger.

Hittil er den gjeldende teorien for gropene at de er gravd for å hente ut sand. Undergrunnen på Nidarneset består av fin elvesand, og det er mulig det var denne de var på jakt etter når gropene ble gravd. Under en utgraving i bakgården til Svaneapoteket rett øst for utgravingsfeltet ble det avdekket tykke oppfyllingslag av ren sand, kanskje stammer denne fra Torvet?

I 1840 årene var det flere store branner i Trondheim, både i 1841 og 1842 brant flere hundre gårder i Trondheim ned. I 1845 ble det innført murtvang i Trondheim sentrum, dette ville medført at det var stort behov for sand til murarbeidene. Ut fra de yngste funnene i gropene ser det ut til at gropene ble gjenfylt i perioden 1820-1860/70, sammenfallet med innføringen av murtvang og de store gjenreisningsarbeidene er neppe tilfeldig.



JAPANSCHZOYA

Keramikkdeler funnet på Torvet Foto: NIKU

I den nordligste gropen på feltet traff vi på ett lag bestående av keramikk og porselen. Skårene i laget kom fra flasker i japansk porselen og nederlandske geneverflasker. Flere av skårene av porselen var merket med påmalte bokstaver, og ved å kombinere forskjellige skår kunne vi tilslutt pønske ut hva flaskene hadde inneholdt.

Flaskene var brukt til å importere soyasaus i og har vært merket med "JAPANSCHZOYA" i påmalte bokstaver. Eksporten av soyasaus startet i 1790 og gikk i begynnelsen via Amsterdam ettersom Nederland hadde handelsmonopol på Japan som på denne tiden var lukket mot omverdenen.

Flaskene vi fant var av den tidligste typen og stammer nok fra import i perioden 1790-1830. At det ble importert soyasaus til Trondheim i denne perioden var ukjent for oss og sikkert for de fleste.

Mye av keramikken som dukker opp er lokalprodusert, men det dukker også opp mer eksotiske gjenstander. Foruten mye tysk, engelsk og nederlandsk produsert keramikk, finner vi også enkelte biter med keramikk fra middelhavslandene.

Flere skår av italienske fat og portugisiske oppbevaringskrukker, samt de mest eksotiske funnene hittil kinesisk og japansk porselen. Mengden japansk og kinesisk porselen fra perioden 16-1700 er den største samlingen med materiale fra denne perioden og regionen som er avdekket i Trondheim.



En utgravning med publikum i fokus

Funnene fra gravingen belyser en periode i byens historie som tidligere har vært mørk for forskere og publikum. Enkelte gjenstander finnes i private samlinger og på museum men dette er ofte praktgjenstander, ikke bruksgjenstandene som ble konsumert og så kastet.

Slik gir funnene fra gravingen muligheten til å gi ett mer realistisk bilde av hva slags keramikk man hadde tilgang til og hvordan den ble brukt. Mange av skårene vi har funnet har tydelige tegn på reparasjoner og sier slik noe om forbruk og resirkulering av skadde kar.

Stor interesse for utgravningen i Trondheim Foto: NIKU

Utgravingen har hatt ett fokus på formidling og interaksjon med publikum med mulighet for publikum å se inn på feltet og snakke med arkeologene gjennom anleggsgjerdet. Dette er noe mange har satt pris på og mengden barnehager og skoleklasser som har stukket innom for å «henge på gjerdet» og høre hva vi har funnet har vært stor.

Mange av de som passerer feltet stopper også opp for å se inn, slå av en prat eller lese informasjonen vi henger opp på gjerdet. Vi har også opprettet en facebookgruppe for utgravingen, «Arkeologi på Torvet», hvor vi har forsøkt å oppdatere ofte med hva som har skjedd på feltet.

I tillegg hadde vi åpen dag og aktiviteter under Forskningsdagene, på disse dagene deltok det opp mot 4-500 personer. Fokuset på formidling har vært en veldig positiv opplevelse for oss som har deltatt på gravingen, og vi håper det har vært det for de av publikum som har fulgt oss.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Kulturminnebloggen

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.
Erik R. Bergsagel, Norsk Hermetikkmuseum