Pasjonsviser: En 1700-talls lidelsesklokke

6.10 2016 11:32
Pasjonsviseren i Tranby kirke. Av dekorasjonsmaler E.G. Tunmarck Foto: NIKU

Skrevet av Elisabeth Andersen, forsker/kunsthistoriker og Nina Kjølsen Jernæs, malerikonservator

 

I noen av våre kirker henger i dag noen uvanlige malerier. Ved første øyekast ser de ut som bilder av den korsfestede Kristus med litt ekstra dekor rundt. Tar vi en nærmere titt så finner vi mange elementer som til sammen utgjør en motivgruppe som kalles Pasjonsvisere



De er nesten helt identiske og må ha hatt et forlegg som i dag er tapt. Pasjonsvisere kjenner vi bare til i Norge, Danmark og Sverige, og sammen med maleriversjonene, er det kun bevart noen tresnitt av lignende motiv. Vi kan derfor si de er et skandinavisk fenomen.



Motivet var utbredt i perioden 1730-1770 og de fleste av maleriene finnes i dag på museer og i private hjem, men noen henger fortsatt i kirkene. I Norge kjenner vi til i underkant av 30 malerier, hvorav ti er lokalisert i: Langestrand kirke, Høyjordet stavkirke, Drøbak kirke, Asak kirke, Tranby kirke, Strandebarm kirke, Skånevik kirke, Vassenden kirke og Haug kirke og Evenes kirke.



I 2014-2015 ble ni an de norske pasjonsviserne tilstandsvurdert på oppdrag fra Riksantikvaren. Da ble det avdekket et stort behov for konservering bl.a. på Skånevik kirke sitt eksemplar. Akkurat nå er den inne til behandling hos NIKUs konserveringsavdeling.

 

Beskrivelse av motivet

Pasjonsvisere er et motiv som gjennom tekst og illustrasjoner fremstiller Kristi lidelseshistorie, også kalt pasjonshistorien. Motivet dukket opp i en tid da pietismens gjorde seg gjeldende i Danmark-Norge. Pietistene vektla det individuelle og inderlige fromhetslivet.



Guds ord og gjerninger skulle oppleves personlig, intellektuelt og emosjonelt. Bibelske bildemotiver med vekt på pasjonshistorien ble kopiert fra forlegg og hengt opp i kirker og hjem, og salmer og meditative tekster over pasjonshistorien ble lest og sunget.

 

Pasjonsviser fra Langestrand kirke. FOTO: NIKU

Pasjonsviseren fremstiller Kristus på korset omsluttet av et halvsirkulært skriftbånd som avsluttes over korsarmene. Halvsirkelen er som en urskive med 12 timer, fra VI til VI.



Utenfor halvsirkelen ligger 13 medaljonger koblet til hvert sitt romertall. Medaljongene viser scener fra Kristi lidelseshistorie som regel fremstilt i små silhuetter eller grisailler.



Den korsfestede Kristus er omgitt av en stråleglans og strålene er som visere som peker mot hvert sitt romertall. Dette svarer til den jødiske dag på 12 timer, hvor den første time på dagen begynner kl. 6 om morgenen og avsluttes den tolvte time, kl. 6 om kvelden.



Hver stråleviser har i de fleste tilfeller en tekst som beskriver hvert medaljongmotiv, bortsett fra E. G. Tunmarcks to signerte malerier der teksten står i selve medaljongene.



VI: "stilt for Caiphas", VII: "staar for det Jødiske raad", VIII: "hudstrøgen", IX: "bespottet", X: "Torne-kronet", XI: "stilt for Herodes", XII: "Dømt", I: "bar sit kors", II: "beder for sine fiender", III: "trøster røveren og sin moder", IIII: "opgiver sin aand", V:"tage af korset", VI: "begraven".

Det finnes ingen kunnskap om hvem som har bestilt eller utført maleriene, bortsett fra dekorasjonsmaleren E. G. Tunmarck som har signert og datert to versjoner som er kjent i dag.

 

 

Et pasjonsdrama i 13 akter

Hovedmotivet er den korsfestede Kristus. Han henger tungt på korset, ikledd et smalt lendeklede, og det tornekronede hode faller ned mot hans høyre arm. Fra hans naglesår, lansesår og tornekrone drypper det blod.



Lansesåret er i de fleste tilfeller på Kristi venstre side, hjertesiden, som er motsatt av hva som er vanlig i korsfestelsesfremstillinger.  Det er ingenting som tyder på at det er en speilvending av motivet, siden komposisjonene er like uansett hvilken side lansesåret er plassert.

Korset er flankert av øvre del av korintiske søyler, som på de fleste maleriene stikker opp bak den første og siste medaljongen. Dette kan være en forenkling av det opprinnelige forbildet, som antagelig har vist hele søylen slik de fremstår på

Pasjonsviser fra Drøbak kirke FOTO: NIKU

Tunmarcks to malerier, og på et tresnitt som finnes på Norsk Folkemuseum.



På toppen av venstre søyle (for betrakteren) står eller kneler Moses med de to lovtavlene med De ti bud. Moses er lovens formidler og en prefigurasjon for Kristus som oppfyller loven. På høyre søyle står en fugl med skriftbånd fra nebbet (bortsett fra på Tunmarcks to malerier).



Fuglenes utseende varierer fra maleri til maleri, men antagelig er det en hane som har vært forløper, og henspeiler på Peters fornektelse og sorg (Matt. 26:75). Maleriet av Tunmarck, som er i privat eie, har ingen figurer på søylene.



En annen variant, den også i privat eie, har en engel istedenfor en fugl. På de svenske tresnittene er det en engel på venstre søyle og åpenbart en hane på høyre side.

 

Like viktig som motivene er også tekstene. På korsets topp står det på et hvitt bånd: "Jesu Nazareus INRI" flankert av to skriftfelt: "Passions Wiisere" til venstre og "agter og seer om der er nogen sorg som min sorg; thi Heren haver gjort mig bedrøvet paa sin grumme vredes dag Bog 1.12" (Klagesangene 1:12), på høyre side.



På de fleste malerier kommer denne teksten fra nebbet til fuglen. I begge ender av det halvsirkulære skriftbåndet er det to felt med tekst: over og under hver korsarm. Over korsarmene er teksten hentet fra Jesaja 53, vers 4 og 5: "han bar vor sykdom og tog vor pine på sig" og: "strafen liger pa hannem at vi skulle have fred og vi ere helbrede de ved hans saar".



Under korsarmene er det på hver side vers fra en ukjent salme: " Hvad Adam udi haven brød / det maatte vi undgjelde / Men Christus haver ved sin død/ os løst af Satans fælde" og " Hvo vil da nu fordømme meer /min Jesus io betalte/ Hans død vi her for øynen seer/ som ald vor uheld qvalte".



De to siste versene er plassert i to ovale skriftfelt omkranset av blomster og blader: "Kom steenigt hierte see/see hvor din Jesus hænger/ Paa korsetz galge træ/ Kand du dig holde længer" og "For medynck est du vist/ af steen og ei af Kiød/ O steenigt hierte brist/ dog for den frelsers død".

Ved hjelp av Pasjonsviserens kronologiske pasjonsdrama kunne betrakteren lese, se, kontemplere og føle med Kristi lidelse og død for våre synder, og for vår frelse. Gjennom tekst og bilder skulle budskapet gå til betrakterens hjerte og sinn. 

 

 

Pasjonsviseres popularitet

Nina Kjølsen Jernæs fra NIKU studerer en pasjonsviser. FOTO: NIKU

I 1925 skrev kunsthistoriker Schnitler at disse norske Pasjonsvisere at de var blottet for kunstnerisk verdi. Maleriene har også blitt beskrevet som banalt utført (Christie, Christie 1993: 247).



Med slike beskrivelser av et motiv, er det mulig å anta at Pasjonsviseren en eller i flere perioder gjennom 300 år ikke har vært kvalifisert som kunst, men mer som folkebilder, brukskunst og uten estetisk verdi. 



Slik sett er det ikke vanskelig å forestille seg at Pasjonsvisere kan ha blitt neglisjert i en årrekke, både når det gjelder den iboende håndgripelige og uhåndgripelige kulturarven som maleriene har. Det kan være en av årsakene til at noen malerier kan ha havnet på kirkeloft eller andre lagringsrom.

 

Men siden 2010 har motivet blitt sett av flere kunsthistorikere og malerikonservatorer, og i både artikler og masteroppgaver har det blitt skrevet om temaet og enkeltversjoner av maleriene. Dette løfter igjen motivet frem i lyset og vitner om en kort periode i nordmenns kristne billedhistorie.



Maleriene hadde en funksjon som andaktsbilder til de private fromhetsøvelser, i hjem og i kirker. Malerienes verdi må derfor også sees i sammenheng med den rolle de spilte i mange menneskers hverdag på midten av 1700-tallet. Denne typen historiske dokument er det verdt å ta vare på.

 

 

Referanser

Andersen, E.  og Kjølsen, N. (2015)" "Passion Clocks” in Norwegian churches. Iconography and state of conservation", European Journal of Science and Theology, Vol. 11:2, s. 119-127.

Christie, S. og Christie, H. (1993): Norges kirker – Buskerud, bind 3. Oslo, Gyldendal, 1993

Christie, S. (1973): Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Bn. 1. Oslo, Land og kirke, 1973

Kjølsen, N. og Andersen, E. (2014) "Skandinaviske Pasjonsvisere i norske kirker. Hvilke utgangspunkt har vi for å ivareta denne kulturhistorien?", Meddelelser om konservering, 1-2014, s. 22-33.

Lindegärde, V. (1996): Jesu Christi pijnos historia rijmwijs betrachtad: svenska passionsdikter under 1600- och 1700-talet, Lund, Lund Universitet, 1996

Schnitler, C. W. (1925): Norsk kunsthistorie, bd 1, Oslo, 1925

von Achen, H. (2010): ““Kom steenigt Hierte see…” Andaktsmotivene “Christian IVs syn” og “Pasjonsviseren” og luthersk pasjonsfromhet i det 17. og 18. århundres Danmark-Norge”, i A. B. Amundsen og H. Laugerud (red.) Religiøs tro og praksis i den dansk-norske helstat fra reformasjonen til opplysningstid, ca. 1500-1814, Bergen, 2010, s. 73-96.

von Achen, H. (2005): “The passion clock”-a lutheran “Way of the Cross”: Reflections on a Popular Motif in early Eighteenth-century Scandinavian Religious Imagery. I: E. Østrem, M. Birkedal Bruun, N.H. Petersen og J. Fleischer (Red.), Genre and Ritual: The Cultural Heritage of Medieval Rituals, København, Museum Tusculanum Press, 2005, s. 119-142.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger