Hvor godt står stavkirkene våre?

27.3 2017 07:31

Skrevet av Annika Haugen og Ola Storsletten, NIKU


 

Borgund stavkirke Foto: NIKU

Stavkirkene er et av vårt lands få bidrag til den internasjonale arkitekturhistorien.

I middelalderen var de vanlige i hele den nord-vestre delen av Europa, men med unntak av en enkelt svensk stavkirke er det bare i Norge at de stadig finnes i et noe større antall.

Stavkirkene og fremtiden

I perioden 2001-2015 ble det gjennomført en systematisk istandsetting av alle de 28 bevarte norske stavkirkene som et eget stavkirkeprogram.

For det videre vedlikeholdet av stavkirkene er det viktig med gode og velfungerende beslutningsprosesser. Bare på den måten vil det være mulig å foreta de nødvendige prioriteringer i fremtidens arbeid for bevaring og restaurering av den unike kulturskatten.



Arbeidet med stavkirkene vil skje i et krevende kryssningspunkt mellom håndverk og nærmest museal virksomhet. Mens det for alle praktiske tiltak er viktig å finne den beste tekniske løsningen, er det samtidig et mål å sikre at de antikvariske verdiene blir ivaretatt og sørge for den nødvendige dokumentasjon av både bygninger og inventar; begge deler krever høy spesialkompetanse.NIKU tar sikte på å bli en sentral aktør i den prosessen.

Stavkirkene og klimaendringer  

I 2015-2017 gjennomførte NIKU prosjektet Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima der også stavkirkene inngikk. Den tverrvitenskapelige vurderingen av stavkirkenes individuelle sårbarhet i forhold til klimaendringene var enestående i både nasjonal og europeisk sammenheng.



Hver enkelt bygning ble inspisert og sett i forhold til den klimatiske situasjonen. For noen år siden ble en liten bekk ved Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen vurdert til å kunne være en trussel for stavkirken i forbindelse med snøsmeltingen.



Et generelt problem er at et varmere og våtere klima i fremtiden vil øke risikoen for mugg og råte på treverk. Hvor sikkert og hvor godt står egentlig de gjenværende stavkirkene?

 

 

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.