Oljebillebarn – vårens rareste blindpassasjerer

5.4 2017 09:38

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson, https://www.nmbu.no/go/annesverdrupthygeson

Oljebille, vårbille, maibille, påskebille – kjært barn har mange navn. Og disse skapningene har ikke bare mange navn, men også mange underlige tilpasninger.

På denne tiden i fjor kom denne raringen av en bille spaserende over utebordet på hytta. En skimrende vakker fiolett oljebille, helt uten evne til å fly. Og med en usedvanlig snodig levemåte. Hun er opphav til det som må være vårens rareste blindpassasjerer.

Om litt skal hun grave seg en grop i bakken og klemme ut noen egg. Ganske mange faktisk – kanskje opp mot 40 000. Men hvorfor så mange? Det er her det begynner å bli spennende.

Ut på haiketur

Eggene klekker til noen små, stressa larver, med kraftige kroker på sine seks bein. De minner litt om en langsmal lus eller en vingeløs steinflue, men med masse rastløs energi - litt som en førsteklassing speeda på sukker (se filmsnutt i kilder nederst). Triungulin-larvene, som de kalles, samler seg til slutt i blomster. Der venter de på livets store lottotrekning: Hvem lander?

Disse larvene er nemlig avhengige av å havne på rett sted for å få et liv. Og de trenger haik. De hekter seg på det første insektet som lander i blomsten deres - men for alle som haiker med noe annet enn en solitær hunnbie, er det game over. Nettopp derfor trengs det så mange egg i utgangspunktet: Kun for de få som treffer blink og blir blindpassasjer på en villbie på vei hjem til reiret, er videre utvikling sikret.

Luktlureri

I andre land er det vist at oljebille-triunguliner samler seg i en klump oppe på et strå og sender ut duftsignaler som etterligner det til en enslig hunnbie. Vips kommer en hannbie for å gjøre sine hoser grønne, og mens han prøver å pare seg med det han tror er en hunnbie, går hun i oppløsning og triungulinlarvene klatrer i stedet om bord på ham. Når han forvirret flyr videre og forhåpentlig treffer en ekte dame, jumper larvene over på henne, lik rotter fra et synkende skip. Dermed er de sikret transport hjem til reiret hennes.

Ikke særlig veloppdragne gjester

Triungulinene takker for skyssen med å bytte fasong til noen late, beinløse larver, som ligger stille og slurper i seg alt pollenet i reiret til sjåføren. Til dessert tar de gjerne også villbielarvene som egentlig bor der.

Når oljebillelarvene er mette og fornøyde, forpupper de seg og venter på våren. Slik kan syklusen starte forfra.

Supergiftige biller

Oljebiller har fått navnet sitt fordi de produserer en gulaktig, etsende væske. Den inneholder kantharidin – et av de giftigere stoffene vi kjenner. En mengde tilsvarende vekten av et riskorn er nok til å drepe et menneske.

Kantharidin fra oljebiller har likevel vært i bruk siden antikken for å fjerne vorter, og brukes ennå til dette formålet, men som Norsk legemiddelhåndbok slår fast: Dette er en jobb for spesialister. Ny forskning peker også på at stoffet kan virke mot kreft.

Spansk flue

Av en eller annen grunn fikk noen (feilaktig) for seg at kantharidin var et afrodisiakum. Tørkede oljebiller av arten ‘spansk flue’ (Lytta vesicatoria) ble brukt til å stimulere sexlyst hos menn, og dette er også opphavet til en komedie ved samme navn fra starten av 1900-tallet. I virkeligheten gir stoffet blemmer og væskende sår om du får det på huden, og en smertefull irritasjon og oppsvulming av urinveiene om du spiser det. Dessuten er grensegangen mot dødelig effekt hårfin.

Norske oljebiller

Vi har bare noen ganske få arter av oljebiller i Norge, og den jeg møtte i fjor tror jeg var den vanligste, Meloe violaceus. Og antagelig en ganske nyklekt hunn; nyklekt fordi bakkroppen ennå ikke hadde svulmet opp slik den gjør når alle eggene modnes. Og en hunn fordi hannene har en tydeligere knekk på antennene, som brukes til å koble seg på og holde seg fast på hunnen under paring.

Her til lands ser du oljebiller kun om våren, ofte tidlig. De er tilpasset den første flygetiden til de solitære villbiene de parasitterer. Hold utkikk i påskeferien, så kanskje du er heldig og får øye på en!

KILDER:

Info: http://johnwalters.co.uk/research/oil-beetles.php

Med filmsnutt: http://bugs.adrianthysse.com/2012/08/the-black-oil-beetle/

Flere foto: https://www.flickr.com/photos/63075200@N07/sets/72157633377145535/

Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Insektøkologene