Norsken, svensken og billen

3.3 2017 14:13

Av Rannveig M. Jacobsen

Foto: Shutterstock

Vi liker å slå svenskene på ski. Det vil si, vi liker å se at Marit Bjørgen slår svenskene på ski. Men på noen områder må vi nok innrømme at svenskene slår oss. Miljøvern for eksempel. Svenskene slår oss med ca èn prosent når det gjelder skogvern – og når totalen lyder på tre og fire prosent verna produktiv skog i henholdsvis Norge og Sverige, så er èn prosent større enn det høres ut (selv om totalen er forsvinnende liten). Svenskene ligger også an til å nå målsettingen sin om 40% reduksjon av utslipp av klimagasser innen 2020 (sammenlignet med 1990-nivå), mens i Norge øker utslippene.

Rød panda i Nordens Ark. Foto: Rannveig M. Jacobsen

Svenskene har også en flott dyrepark som heter Nordens Ark. Den ligner vår Langedrag, som selvfølgelig også er kjempefin med blant annet ulv, gaupe og elg i store innhegninger med viltvoksende blåbærlyng og fjellbjørk. Men for svenskene holder det visst ikke med ulv og gaupe, neida, de må absolutt flotte seg med amurtiger, snøleopard, europeisk villkatt og rød panda. For å nevne noen. Og ikke bare sørger de for at dyrene har det bra i dyreparken, de driver også planlagt oppformering av sjeldne arter - enten som en forsikring dersom noe skulle skje med den ville bestanden, eller for å sette ut dyr som styrker den ville bestanden. Veldrevne dyreparker som Langedrag og Nordens Ark er faktisk svært viktige for bevaring av arter. Noen arter er så sjeldne at de kun eksisterer i dyreparker. IUCNs globale rødliste inkluderer 33 dyrearter som fremdeles finnes, men som ikke lever vilt lenger (extinct in the wild), og 31 av disse dyreartene oppformeres i dyreparker slik at de ikke dør ut.

Tiger i Nordens Ark. Foto: Rannveig M. Jacobsen

Men i Nordens Ark har de ikke bare pattedyr; de jobber også med fugler, reptiler, amfibier – til og med insekter! Folka i Nordens Ark jobber for å bevare to store, flotte og svært truede trebukker som lever i hule eller døde eiker; bredbandad ekbarkbock (Plagionotus detritus) og större ekbock (Cerambyx cerdo). Disse to trebukkartene finnes ikke i Norge i det hele tatt, og i Sverige finnes de kun et enkelt sted hver – bredbåndet eikebarkbukk i Stockholm og stor eikebukk på Øland. Det er svært sjeldent man driver bevaringsarbeid som er målrettet mot en enkelt insektart. Som regel jobber man med en artsgruppe, som pollinerende insekter eller insekter i død ved, og forsøker å ta vare på levestedene deres. Men noen få insektarter får langt mer oppmerksomhet enn gjennomsnittet – som for eksempel slåttehumla i Storbritannia eller eremittbillen i Tønsberg. Og altså bredbåndet eikebarkbukk og stor eikebukk som de nå oppformerer i Nordens Ark for å styrke de bittesmå ville bestandene.

Bredbandad ekbarkbock (Plagionotus detritus). Foto: Shutterstock

For truede insekter er dette ganske unikt – og for en insektforsker som meg, som jobber med biller i død ved, så er det fascinerende å lese om hvordan folka i Nordens Ark har utviklet metoden for å oppformere disse trebukkene i fangenskap. Eikebarkbukkens larver trenger ganske store stokker av nylig død eik som ligger i sola – inni der lever larvene av å spise veden i et par år, og så klekker de voksne som kun lever et par uker for å parre seg. Oppformering av eikebarkbukk går derfor ut på å innrede solrike bur med ferske eikestokker og rett og slett la eikebarkbukken gjøre som den vil – for det den vil er jo nettopp å oppformere seg.

Större ekbock (Cerambyx cerdo) Foto: Shutterstock

Den store eikebukken derimot har larver som lever i hulrom på store, gamle eiker. I hulrommet finnes det en blanding av sopp og ved som kalles vedmuld, som larvene spiser. Å lage store, hule eiker er ingen lett oppgave. Å lage noe som ligner vedmuld er litt lettere. Visstnok kan man bruke en blanding av vedflis og gulrot til larvene, og så kan de voksne eikebukkene få rødvin. Høres ikke så verst ut?

Foto: Shutterstock

Det er dessverre ikke mulig å få sett de to flotte trebukkartene i Nordens Ark, siden de voksne lever så kort. Men det er massevis av flotte dyr å se, både eksotiske arter som mankeulv og asurblå pilgiftfrosk, og nydelige nordiske arter som hvitryggspett, hubro og oter. Moralen er at veldrevne dyreparker gjør en svært viktig bevaringsjobb, Nordens Ark er verdt en tur og svensker er ikke så verst :-)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.