Positiv forsterkning – mye mer enn godbiter

28.8 2015 13:50

 

En forsterker er alt som følger en atferd og som øker sannsynligheten for at atferden skjer igjen.

Du legger ut bilder av ferien din på Facebook fordi det resulterer i hyggelige kommentarer og «likes». Jeg skriver blogginnlegg fordi dere gir meg motiverende tilbakemeldinger. Studenter leser til eksamen fordi det fører til gode karakterer. Hunder tigger ved middagsbordet fordi det betyr mat eller oppmerksomhet. Vi mottar lønn for å dra på jobb!

To typer forsterkning: Positiv og negativ

Forsterkning kommer i to former: Positiv forsterkning og negativ forsterkning. 

Disse er veldig forskjellige, men også veldig like. Og ofte kan det diskuteres hva vi egentlig snakker om. Men, som jeg liker å si: Tenk ikke på det nå.

 
En positiv forsterker er noe som tilføres – som regel noe behagelig – som gjør at atferden øker i frekvens/sannsynlighet. Se for deg positiv som i pluss (+), legge til.

Som du allerede ser, er det nettopp positiv forsterkning det er snakk om i eksemplene jeg startet med. Her blir hele tiden noe tilført. Jeg får tilbakemeldinger på innleggene mine. Studentene får gode karakterer. De tiggende hundene får mat. Du får likes på feriebildene dine.

Og resultatet er det samme: Atferden skjer igjen.

En belønning er ikke nødvendigvis en forsterker

I denne bloggen har jeg hittil kun brukt ordet «belønning» når jeg egentlig har snakket om «positiv forsterker». Det er to grunner til det:

1: Belønning er enkelt å forstå.

2: Det er effekten av belønningen som avgjør om det er en forsterker – ikke hensikten.

Det er med andre ord fullt mulig å belønne uten å forsterke! 

Altså: Hvis jeg belønner hunden min med pølse hver gang han sitter, og han ikke blir flinkere til å sitte når jeg ber om det, ja, så har jeg ikke forsterket atferden.

Cumulus liker gulrøtter, men ikke så godt at jeg ville brukt det som en forsterker i en treningsammenheng.

Dette punktet kan kanskje virke altfor teoretisk, men det er et avgjørende poeng med praktiske konsekvenser: Det forteller meg at det er noe galt med treningsopplegget mitt. Jeg kan se nærmere på det og finne hvor feilen ligger. Kanskje han faktisk ikke liker de pølsene jeg tilbyr?

I mange tilfeller er det derfor mer korrekt å snakke om belønning.

Forsterkere er relative 

De er avhengig av individ …

En ball er ofte forsterkende på atferden til en hund, men ikke en kanin. Gulrøtter fungerer fint som forsterker til en hest, men ikke en katt. En flaske parfyme ville vært forsterkende på atferden min, men kanskje ikke på din.

… og situasjon.

Er du glad i å bade, vil muligheten til å ta et hopp i havet være forsterkende en sommerdag, men sikkert ikke en januarmorgen. Jeg liker salte peanøtter, men ikke hvis jeg er veldig tørst. Hunden min elsker å få kos, men ikke når vi kaster frisbee.

Kunsten å ha kontroll på forsterkerne

Å hele tiden ha oversikt over potensielle forsterkere er en av de viktigste egenskapene vi kan ha når vi har med hunder å gjøre. Slik kan vi sørge for at riktig atferd blir forsterket – og samtidig sørge for at feil atferd ikke blir forsterket.  

For eksempel: Hvis hunden hopper når han hilser på gjestene straks de kommer inn døra, så kan vi være ganske sikre på at det er en forsterker involvert. Sannsynligvis har han opplevd, gjentatte ganger, at han får hilse hvis han hopper opp, og fortsetter selvsagt med det. Atferden «å hoppe» er forsterket, og forsterkeren er «å hilse». Med den vissheten har vi straks kontroll på forsterkeren, og vi kan bruke den for å få kontroll på atferden. Nemlig ved å la hunden få hilse kun når han står med alle fire labbene på bakken! Og ellers ignorere og forhindre at han hopper. Nå er det atferden «å ha alle fire labbene på bakken» som blir forsterket av «å hilse»; hunden blir flinkere og flinkere til å gjøre nettopp det.. 

Og, du. Ble du mer forvirret enn opplyst nå, bare glem alt og husk kun én ting:

En positiv forsterker er som regel noe hunden liker, og som vi gir hunden tilgang til, etter den har gjort noe som vi vil at den skal gjøre mer.

Det kommer du langt med!

Da jeg la ut dette bildet av Mia, meg og Cumulus på Facebook for noen dager siden, fikk jeg straks en drøss av «likes». Jeg har derfor veldig lyst til å legge ut flere bilder senere: Atferden «å dele bilder på Facebook» er forsterket. (Til informasjon: Bilen sto stille ...)

---------------

Kilder:

Don't shoot the dog –  Karen Pryor

Læringspsykologi – Svartdal & Flaten 

---------------

Du finner meg (selvsagt!) på Facebook og Twitter

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
Heidrun A. Ullerud blogger om naturkartlegging
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.