Den geniale godbiten

13.4 2015 17:58

 

Godbiten har to funksjoner i livet med hund.

Den ene som et virkemiddel når vi trener hunder til å bli lydige – som å komme på innkalling (operant betinging). Den andre som et virkemiddel når vi jobber for å forebygge eller behandle atferdsproblemer – som aggresjon (klassisk betinging).

Jeg pleier derfor å si «vi belønner» i det første tilfellet og helt enkelt «gir godbiter» i det andre.

Grunnen til at jeg maser om skillet mellom disse to læringsprosessene er at, selv om godbiten er den samme, så er tiltakene forskjellige. Det er som å bestemme seg for om man skal skifte kjørelærer eller dra til psykolog etter du har strøket den tolvte oppkjøringen. Er det virkelig et treningsproblem – eller er det frykt som ligger til grunn?

Uansett.

Godbiten må i alle tilfelle oppfylle to kriterier for best effekt.

Den må:

1.         Være god nok

2.         Være av riktig størrelse

Hva er god nok?

Hva som er god nok, er selvsagt individuelt. Noen hunder spiser hva som helst, bare det ligner mat, mens andre er mer feinsmeckere. For noen år siden ble jeg fortalt om en fyr som troppet opp på valpekurs med gulrøtter som godbiter. Jeg lo selv. Helt til jeg møtte hunden min Cumulus. Han elsker gulrøtter! Og … hold deg fast … liker ikke pølser. En viktig del av det å bli kjent med hunden sin er derfor å finne ut av hva den foretrekker. Ta for deg det du har i matskapet og prøv deg fram. Men selvsagt unngå ting som er direkte skadelig, som sjokolade, rosiner og løk – og mat som er veldig usunt, som kaker og potetgull. (Sjekk lenkene du finner nederst på siden her hvis du er i tvil om noe).

Godt er relativt

Når vi har oversikt over hundens smakspreferanser, er det lurt å plassere alt på en godhetsskala.

Jeg bruker tre forskjellige godbiter: En god, en veldig god, en supergod.

Den gode er «all-around»-godbiten. Den har jeg i alle tenkelige og utenkelige lommer til enhver tid. Veldig smart, så er man alltids beredt på belønne ønskelig atferd hvis den plutselig viser seg. Denne er også fin å bruke som belønning til atferd som er veldig godt innarbeidet, og som ikke krever noe særlig av hunden. Har du en veldig matglad hund, kan tørrfôr duge her. Selv har jeg nevneverdig god erfaring med Frolic, som man får kjøpt i vanlige matbutikker. Det er egentlig et fullfôr, men smaker tilsynelatende bedre. Tørrfôr til katter er også populært hos mange hunder. 

Den veldig gode er «treningsgodbiten». Den brukes til innlæring av ny atferd og ved opprettholdelse av atferd som er viktig at hunden kan skikkelig godt, som innkalling. Her må det alltid noe bedre enn tørrfor til – uansett appetitt. Oppskriftene lenger ned på siden vil etter min hunds preferanser plasseres i denne kategorien.

Den supergode er det sterkeste kruttet vårt. Det aller beste hunden vet i hele verden. Den sparer vi til når vi driver motbetinging (klassisk betinging) av sterk frykt og aggresjon, og til innlæring av ny atferd som krever mye av hunden. 

Hva er riktig størrelse?

Riktig størrelse vil variere med størrelsen på hunden. 

Ha som tommelfingerregel at hunden skal slippe å måtte stoppe opp for å tygge. Dette av to årsaker: 1) Vi vil ikke at hunden skal bli mett (raskt). 2) Vi vil få unna den ene godbiten så vi kan gi flere.

Omtrentlige størrelser på godbit i forhold til hundens idealvekt
 
I videoen et stykke ned i innlegget du finner her, lærer jeg nabohunden å ikke hoppe på meg når hun hilser. Jeg gir til sammen 9 godbiter i løpet av 35 sekunder. Læringskurven ville ikke vært så bratt hvis jeg ga en hel kjøttkake hver gang. Dette er et eksempel på operant betinging: Godbiten er en konsekvens av hundens atferd.

I denne videoen behandles en hund mot aggresjon. Også her kommer godbitene hyppig. Dette er et eksempel på klassisk betinging: Godbiten er en stimulus som kobles med en annen stimulus (bli blåst i ansiktet).

Av disse videoene kommer det for øvrig tydelig fram hvor viktig det er å skille mellom de to læringsprosessene, selv om godbiter brukes i begge tilfeller.

Geniale godbiter

La meg avslutningsvis stolt få presentere to oppskrifter jeg har utviklet med uvurderlig hjelp av hunden min. 

De er godkjent av fire andre hunder og én hundeernæringsekspert, Øystein Ahlstrøm ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Sistnevnte har riktignok ikke smakt dem, men han går god for ingrediensene.

Konsistensen er perfekt: Myk, men fast. Saftig, men tørr. Frysetesten har de også stått med glans. 

Den ene er full av ufordøyelig fiber, som stort sett går rett gjennom hunden. Den har jeg derfor lagd særlig med tanke på de som er på slankekur. Den andre er mer fordøyelig.

Kjøttet varierer du etter hva hunden liker. Og etter hva som passer lommeboka. Selv går jeg bananas i kjøledisken når jeg finner kjøttdeig som er nedsatt i pris pga. dato. Av det lager jeg en haug med godbiter og putter i fryseren. Bruk gjerne innmat! Lever, nyre, hjerte osv. Bærekraftig, sunt og godt.

Nok prat. På med kokkelua.

Den lettfordøyelige:

400 gram oppkvernet kjøtt (Jeg har brukt svinekjøtt med 9 % fett i alle bildene)

1 egg (Bruk gjerne eggeskallet også. Knus det i en morter)

2 dl kokt ris 

2 dl havregryn 

2 dl potetmel

1,5 dl vann

Lettfordøyelig

Fremgangsmåte

1: Kna egg og kjøtt godt sammen.

2: Kna inn havregryn. La stå i 10 minutter.

3: Kna inn ris.

Bland alt skikkelig godt

4: Lag jevning av potetmel og vann.(Jeg pleier å riste løs på et syltetøyglass). Hell over deigen. Bland godt! (Alt dette må skje ganske raskt)

5: Har du stavmixer eller i kjøkkenmaskin, kjør deigen en rask runde med den. Eller kna enda litt mer.

Steking:

6: Legg deigen over i en mikrobølgeovnfast form.

7: Stek i 17 min. på 700 watt. (Du kan gi ovnen ett minutts pause etter 10 min.)

8: Snu kaka på hodet, og la den avkjøles på rist. Viktig!

Det er mulig å bruke vanlig stekeovn, men den får ikke den samme gummiaktige konsistensen som i mikrobølgeovn. Legg isåfall deigen i en spingform og stek midt i ovnen i 175 °C i ca. 35 min.

Avkjøl på rist
Hvis du deler den i ønskelige biter mens den fremdeles er litt varm, og legger bitene på kjøkkenpapir e.l., får de raskt skorpe på alle kanter. Praktisk hvis du vil ha dem direkte i lomma. Men du får fine og tørre biter hvis du venter også. Alle bildene er tatt av biter som er kuttet opp etter at kaka har ligget et døgn i kjøleskap.

Lar du bitene bli liggende i friluft, tørker de inn etter et døgn. 

Etter en natt i kjøleskap

Den fiberrike:

400 gram oppkvernet kjøtt

1 egg (Bruk gjerne eggeskallet også. Knus det i en morter)

2, 5 dl hvetekli

2 dl potetmel

1,5 dl vann

Fiberrik

Fremgangsmåte

1: Kna egg og kjøtt godt sammen.

2: Kna inn kli. La stå i 10 minutter.

3: Følg f.o.m. punkt 4 over.

Begge oppskriftene tåler fint kreative justeringer. Egentlig kan du ikke gjøre noe galt så lenge du husker potetmel. Det er det som holder hele greia så godt sammen. Raspa gulrøtter fungerer finfint. Bare pass på å ikke tilsette mye våte ting. Jeg prøvde to kokte poteter i oppskriften med kli. Det var suksess, men da måtte jeg tørke bitene litt i stekeovnen etterpå. Prøv deg fram!

Del gjerne dine gastronomiske oppdagelser med oss andre i kommentarfeltet.

--------------------------------------------

Vil du vite mer om hundeernæring, så kan du se Øystein Ahlstrøm sine nettmøte-svar på diverse spørsmål her:

Øystein Ahlstrøm: Spør om hunde- og kattemat!

Øystein Ahlstrøm: Spør om fôring av kjæledyr!

Øystein Ahlstrøm: Hva kan hunder og katter spise av frukt, grønt og andre "naturlige" godbiter?

--------------------------------------------

Jeg er på Facebook og Twitter

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger