Se nye, gamle hermetikkmaskiner

16.5 2017 10:09

Det har dessverre blitt noen uker siden forrige blogg. Grunnen til dette er ganske enkelt en god gammeldags vårrengjøring. Snart begynner byggingen av nytt grafisk museum i bakgården til hermetikkmuseet. Første trinn i byggingen er at hermetikkmuseet sitt lagerskur må tømmes for maskiner, salgsvarer og gjenstander for å rives.

Denne prosessen har ført til at vi har fått fire nye falsemaskiner og en tredemaskin inn på hermetikkmuseet, noe som har vært en utfordrende jobb.

Diverse falsemaskiner fra TRIO på Norsk Hermetikkmuseum (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

Fra før av har vi hatt utstilt Reinert falsemaskin fra cirka 1905 og den tidlige typen falsemaskin utviklet av Søren Opsahl.

Falsemaskinen var i sin tid en viktig forutsetning for hermetikkindustrien sin vekst tidlig på 1900-tallet. Før falsemaskinen, ble lokkene loddet på eskene for hånd. En god lodder loddet på 600–800 lokk per arbeidsdag. Dette var arbeidskrevende, dyrt, og på grunn av blyet i loddetinnet kunne en risikere blyforgiftning om loddebolten ble for varm.

Flere personer forsøkte å lage falsemaskin for å false lokkene på sardineskene. Den første gode falsemaskinen var en Opsahl-Nessler som ble demonstrert på fabrikken Claus Andersens Enke den 17. mai 1900. Maskinen var konstruert av Søren Opsahl, som var formann på Nessler mekaniske verksted, derav navnet. Denne maskinen kunne false lokket på cirka 4000 esker hver arbeidsdag, og ble en viktig maskin.

På samme tid drev Henrik Jørgen Reinert, som jobbet på Rosenberg Mekaniske verksted, på med sin falsemaskin. Denne ble satt i produksjon i 1905 og kunne legge lokket på 10 000 esker på en arbeidsdag. Reinert-maskinen revolusjonerte hermetikkindustrien, ikke bare i Norge, men over hele verden.

Reinert falsemaskin, satt i produksjon i 1905 (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

Patentet til Reinert ble kjøpt opp av firmaet C. Middelthon i Stavanger. Berthram Middelthon eide firmaet og solgte maskinene over hele verden. Middelthon var også stor aksjonær i De Forenede Norske Låse og Beslagsfabrikker afdeling Stavanger, bedre kjent som TRIO. Denne fabrikken hadde en viktig støtterolle for hermetikkfabrikkene, som mekanisk verksted. Her ble Reinert- maskinene bygget, mens firmaet C. Middelton sto for salget.

Etterspørselen etter maskinen var så stor at Johannes Kielland Sømme fikk lisens for å bygge Reinert maskiner i Bilbao for det spanske og portugisiske markedet.

Etter hvert kom det flere og bedre falsemaskiner. Trio utviklet Automatic i 30-årene for å ta opp kampen med utenlandske firma. Denne maskinen ble godt mottatt og i en reklame for maskinen het det: «Lydløs gange, kan opereres av gutt eller pike uten forkunnskaper.»

TRIO Automatic falsemaskin fra 1930- tallet (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

Etter krigen måtte TRIO utvikle nye maskiner og TRIO- B ble lansert, denne var ganske lik den gamle Automatic, men den var mer effektiv.

TRIO- B falsemaskin fra 1946 (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

Neste falsemaskin fra TRIO, var TAF-3. Denne maskinen ble veldig populær og var i bruk ved mange hermetikkfabrikker i Norge og utlandet. Denne modellen ble en seriøs utfordrer til utenlandske falsemaskinprodusenter, som Lübecawerket. Denne modellen ble senere avløst av TAF- 4.

TRIO- Taf 3 fra 1954 (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

Vår utgave av TAF- 4 var en gave fra TRIO ved åpningen av utstillingen om selskapet som vi hadde i 2013. Den ble brukt av Gilde til lukking av leverposteibokser, og senere til å lukke bokser med hundemat. Vi fikk en Reinertmaskin og TAF- 4 maskinen av TRIO. Begge maskinene var i veldig god stand, da en del av de ansatte i firmaet hadde pusset dem opp før avlevering til museet.

TRIO- Taf 4 falsemaskin fra 1976 (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

Den siste nye maskinen i utstillingen er en SOMME S- 222. Den ble bygget av firmaet Somme i Bilbao, det samme firmaet som ble grunnlagt av Jogannes Kielland Sømme for å bygge Reinert-maskiner på lisens i 1905. Dette firmaet utviklet seg fra å produsere på lisens til å konstruere og bygge egne falsemaskiner, firmaet eksisterer den dag i dag og blir ledet av familien Somme, den spanske grenen av Sømme- familien i Stavanger. Vår utgave var i bruk på hermetikklaboratoriet i Stavanger frem til de flyttet til Måltidets hus i 2006.

SOMME S- 222, brukt på hermetikklaboratoriet i Stavanger (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

Den siste maskinen vi fikk inn, ble også bygget av TRIO, en tredemaskin. På grunn av røykingen, måtte de norske sardinene tres på teiner og plasseres i rammer. Dette arbeidet ble gjort manuelt av kvinner helt frem til 1952. Hermetikklaboratoriet i Stavanger hadde sammen med blant andre TRIO og Bergen Blikk utviklet en maskin som kunne tre fisken på teinene og rammene. Maskinen var så viktig at den ble avduket av Kong Haakon i forbindelse med åpningen av hermetikkfagskolen i 1952. Vår maskin var i bruk på King Oscar sin fabrikk på Davanger fra midt på 50-tallet til 2002. Maskinen var en gave fra King Oscar og er fremdeles i produksjonsteknisk stand.

TRIO- tredemaskin brukt på King Oscar sin fabrikk på Davanger frem til 2002 (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Hermetikkbloggen