Hvor holdbar er hermetikk?

17.2 2017 11:15

I USA markeres Tin Can Day,19. januar. På denne datoen i 1825 fikk Ezra Daggett og Thomas Kensett tildelt det amerikanske patentet for en metode for å oppbevare mat i boks. På hermetikkmuseet har vi feiret denne dagen med å åpne gamle esker med sardiner. Vi har åpnet sardinesker som ble hamstret under Cuba- krisen i 1962, og vi har åpnet sardiner som ble produsert i 1980, og delt ut smaksprøver fra eskene til våre besøkende gjester.

På dagens sardinesker er det en best før dato, den er satt fem år frem i tid. På museet kaller vi denne datoen for best etter datoen. Norske brislingsardiner egner seg veldig godt til lagring. Lagres eskene frostfritt kan de omtrent lagres så lenge du vil.

Brislingsardinene vil bli bedre når de lagres, men det er lurt å vende eskene ofte, slik at oljen fordeler seg fint.

Tidligere sto det "Tilnærmet ubegrenset holdbar" på sardineskene, det er nok nærmere sannheten enn 5 år. (Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum)

Det er ikke alle hermetiske produkter som egner seg like godt til lagring og man må være obs om man skal åpne gamle esker med mat. Har du lagret ansjos eller gaffelbiter, så er det ikke sikkert at de smaker godt. Disse produktene er såkalte halvkonserver, det vil si at de ikke er varmebehandlet på samme måte som vanlig hermetikk og dermed ikke har samme holdbarhet. Det er derfor disse produktene befinner seg i kjøledisken i butikken.

Grunnen til at en vanlig hermetikkboks har lang holdbarhet er varmebehandling. Dette skjer i en autoklav. I autoklaven kombineres høy temperatur med trykk, slik at bakteriene i hermetikkboksen blir drept. Trykket i autoklaven økes, slik at produktet i boksen ikke koker og endrer smak. Forskjellige produkter blir sterilisert på forskjellig temperatur og med forskjellig trykk, tilpasset produktet for best mulig holdbarhet.

Grunnen til at halvkonservene ikke har samme holdbarhet som vanlig hermetikk er ganske enkelt at de ikke er varmebehandlet med like høy temperatur som vanlig hermetikk.

Den eldste hermetikkboksen, som vi på museet kjenner til, ble åpnet i England i 1960. Denne boksen ble produsert av firmaet Donkin, Hall and Gamble, og var med det britiske skipet HMS «Fury» på en britisk ekspedisjon til Nordvest- passasjen i 1824. Boksen ble ikke åpnet på ekspedisjonen, og endte til slutt på et laboratorium i England. Her ble boksen åpnet og kjøttet ble testet. Det ble ikke funnet bakterievekst i kjøttet. Det var allikevel problematisk å spise kjøttet på grunn av forurensning fra boksen.

Hermetikkboksen Amundsen hadde med til Sydpolen Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

I våre samlinger har vi en boks som inneholdt oksekjøtt og som ble pakket i 1909 eller 1910 av Stavanger Preserving Co. Denne boksen var med Roald Amundsen til Sydpolen i 1910-1912. Den ble tatt med tilbake til Norge og lagret. Den ble åpnet på NORCONSERV i Stavanger i 2003 og kjøttet ble testet. Kjøttet var fremdeles rødt og friskt, men litt grått i kantene. Det var ikke bakterievekst på kjøttet.

På NORDCONSERV tok de ut diverse prøver fra kjøttet, og ved hjelp av restene fra Amundsen sin Sydpolproviant kunne de forske på hva som skjer med kjøttet under ekstreme forhold og ved langtidslagring. Denne forskningen brukes aktivt for å lage tryggere og bedre hermetikk.

Så om du lurer på hvor lenge hermetikk er holdbar, vil jeg si at den er holdbar så lenge du vil, men lukt alltid på innholdet i boksen før du spiser for sikkerhets skyld.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.