Å nei – ikke frokost nå igjen...

16.2 2017 15:13

Av Frøydis Nordgård Vik, førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder

(Illustrasjonsfoto på forsiden: Colourbox)

Det har vært skrevet mye om hvordan det å spise frokost påvirker helsa vår. Hvor usunt er det egentlig å hoppe over frokosten? Blir vi overvektige av å skippe den? Dette blogginnlegget skal handle om barn og unge, så derfor lar jeg de voksne sine frokostvaner ligge i denne omgangen.

Frøydis Nordgård Vik, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

Norske barn spiser i stor grad frokost før de går på skolen, selv om ferske tall fra Ungkost-undersøkelsen viser at det er litt avtagende i ungdomsårene. I en annen studie vi har gjennomført blant 10-12-åringer i Norge, svarte majoriteten at de spiste frokost regelmessig, noe som stemmer bra med hva vi vet fra før.

Frokost gir energi etter en lang natts faste, og gjør at barna blir mer opplagte og kan følge med på skolen. En god frokost kan også hindre overspising og at barna spiser usunn mat senere på dagen. Både norske og internasjonale studier viser at barn som spiser regelmessig frokost i større grad er normalvektige.

Det er med andre ord flere grunner til at det er fornuftig for barn å spise frokost regelmessig. Men er det noen forskjell på om barna spiser frokosten sin sammen med familien, eller alene med iPaden eller TVen på?

Da vi i den samme studien spurte foreldrene til 10-12-åringene om hvor ofte de spiste måltider sammen som familie, ble vi overrasket over at mindre enn halvparten (35 prosent) gjorde det. Et av resultatene vi fant var at å spise familiefrokost regelmessig hadde en sammenheng med en lavere andel overvektige barn. 

Dette tyder på at i tillegg til at barna spiser regelmessig frokost, så er det å spise frokost sammen med en voksen forbundet med å opprettholde normal vekt hos barn. Hva kan grunnen til det være? Hvis barna spiser en sunn og god frokost, f.eks. to skiver med pålegg og et glass melk, eller frokostblanding, så er det vel ikke så mye forskjell på om de gjør det sammen med en voksen tilstede eller ikke?

En mulig forklaring kan være at med en voksen (f.eks. en av foreldrene) til stede, er maten sunnere og mer variert enn om barnet selv finner seg noe å spise. Familiefrokost kan også oppfattes som viktig, og dermed tyde på en generell helsefremmende livsstil i familien også på andre områder. Dessuten kan det å hoppe over frokosten, som vi vet har sammenheng med overvekt hos barn og unge, være mindre vanlig i familier hvor familiefrokost er innarbeidet som vane.

Det er bra for barn å spise frokost sammen med familien, men det er ikke alltid like lett å få til. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Før var det ganske vanlig å spise flere måltider sammen som familie. Tidsklemma mellom jobb, skole og fritidsaktiviteter har gjort at det ikke alltid er lett å finne en tid hvor familien kan spise sammen. Har du for eksempel hørt et barn si: «jeg kan ikke spille håndball fordi treningstida er midt i middagen»? Neppe.

Det er ofte slik at mye går foran det å sette seg ned sammen og spise, enten det nå er frokost eller middag. Og av og til lar det seg bare ikke gjøre å spise sammen. Men det foregår mye sosial læring rundt matbordet, og felles måltider er en fin mulighet for familien til å prate sammen og bygge gode relasjoner mens man spiser. Måltidsglede – som det har blitt snakket mye om i det siste – kan etableres i tidlig alder.

Dette blogginnlegget er et lite slag for familiefrokosten, selv om det bare er noen få minutter man har til rådighet en travel morgen. Forresten, når det gjelder familiemiddag, så svarte langt flere i studien vår (75 prosent) at de spiste middag sammen regelmessig. Det gir grunn til optimisme for norske barns kosthold!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.