Hvem har bestemt at julenissen er et spørsmål om tro?

21.12 2016 11:23

Hvem har bestemt at julenissen egentlig ikke finnes; at det egentlig er en annen person under julenissedrakten?

Dekan Anders Johan W. Andersen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Skrevet av dekan Anders Johan Wickstrøm AndersenFakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder

Den 19. desember i 2016 meldte Dagsrevyen på NRK at 1 av 5 nordmenn mener at barn ikke bør tro på julenissen. Flere personer mente at det var harmløst for barn å tro på julenissen. Selv professor Willy Tore Mørk fra Regionsenteret for barn og unge psykiske helse var intervjuet og argumenterte for at det var helt harmløst.

Mulig det. Selv ble jeg opptatt av om julenissen er et slags trosspørsmål for barn, mens vi voksne vet bedre. Store deler av den voksne befolkning avviser vel julenissens eksisens totalt. Det er ikke uvanlig at voksne hevder at julenissen egentlig er en annen, og da først og fremst en slektning i forkledning.

Følgende scene gjentar seg i mange norske hjem på kvelden den 24. desember: Foreldrene og/eller barna løper bort til vinduet og ser ut. De ser da en skikkelse som kommer mot huset. Denne skikkelsen er ofte rødkledd, har ofte langt hvitt skjegg og rød lue. Foreldrene og/eller barna sier da gledesstrålende: ”Det er julenissen!” Denne personen som omtales som julenissen, svarer ofte på tiltalen med noe som ligner på: ”Ho, Ho – Er det noen snille barn her?”. Tidligere den samme dagen har også mange mennesker besøkt en spesiell bygning. Foran en stor forsamling med mennesker stiger det fram en person. Vedkommende har kjole på seg, og et slags skjerf rundt halsen. Det er min erfaring av denne personen omtales som prest.

På samme måte treffer jeg stadig på mennesker som lar seg identifisere på lignende måter. De omtales som kelner, sykepleier, politi, rektor osv. Likevel står julenissen i en særstilling. Julenissen er nemlig egentlig ikke julenissen. Julenissen er egentlig et forkledd menneske, og finnes egentlig ikke. Under julenissedrakten er det egentlig en annen person. Spørsmålet om julenissens eksistens berører på denne måten viktig spørsmål knyttet til identitet og menneskelig eksistens. Hvem er vi egentlig under den masken vi bærer? Finnes det noe egentlig, hva er det og hvem bestemmer egentlig hva som er egentlig? 

Enkelte hevder rimelig hårdnakket at mennesket har en stabil, indre kjerne, noe egentlig som har en viss bestandighet og består til tross for ytre forandringer. Det blir mulig å snakke om skjulte sider ved personligheten, og personers sanne ansikt. Andre hevder at menneskets identitet blir definert ut fra sin plassering i det sosiale fellesskapet. Mennesker fyller ulike sosial roller, og inntar ulike personligheter avhengig av hvilke roller de spiller. Vi blir de rollene vi spiller. Det blir ikke noe bakenfor. En tredje mulighet blir å innta en mellomposisjon. Vår identitet formes av et gjensidig samspill mellom relasjonelle og individuelle forhold. Mennesker framstår i livets skuespill på sin særegne måte.

Atter andre samler alle de foregående forestillingene under en hovedoverskrift. De er alle modeller som har til ambisjon å fortelle om menneskelig identitet slik den er. Det blir konkurrerende, delvis deterministiske modeller som utelukker hverandre gjensidig. Denne posisjonen understreker at det nettopp er menneskeskapte forståelsesmodeller som kan være mer eller mindre fruktbare. Posisjonen åpner for at ulike menneskelige uttrykk kan tillegges ulik mening. Det behøver ikke være enten – eller. Vi kan være mange ting på en gang.

Sørlendingen Esben Esther Pirelli Benestad illustrerer på mange måter dilemmaet knyttet til det egentlige. Ikke det at Esben Esther egentlig er en julenisse. Neida, men jeg har hørt noen som har argumentert for at Esben Esther egentlig er en mann. Men stemmer det? Esben Esther kunne kanskje få seg til å svare at hen er begge deler, både mann og kvinne. Et transbegavet menneske. Men kan dette være mulig? Kan man være begge deler på en gang? Er det ikke noen motsetninger som naturlig utelukker hverandre? Kan man for eksempel både være lykkelig og ulykkelig på samme tid? Fornuftig og ufornuftig? Snill og slem? Arbeidsom og lat? Eller er det slik at vi egentlig er fornuftige, snille og arbeidsomme, og dersom vi blir ufornuftige, slemme og late så er vi kanskje litt syke?

Nå, hva har dette med julenissen å gjøre? Etter mitt skjønn ganske mye; For hvem har bestemt at julenissen er et spørsmål om tro, at julenissen egentlig ikke finnes, at det egentlig er en annen person under julenissedrakten. Det er jo mulig å snu dette på hodet, og tenke at våre medmennesker egentlig er forkledde julenisser de andre 364 dagene i året. Det kan jo gi jo et litt annet innsteg i hverdagen.

Gledelig jul!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Helsebloggen