Tror på CRISPR-mat innen fem år

14.10 2016 09:09

Genredigert mat kan forbedre dyrehelse og øke matsikkerhet, blant annet i utviklingsland, mener professor Bruce Whitelaw. Tirsdag kommer han til Cutting Edge-festivalen i Oslo for å fortelle om arbeidet med å utvikle husdyr med nye egenskaper.

Av Sigrid Bratlie Thoresen, seniorrådgiver, Bioteknologirådet

 

For 20 år siden ble sauen Dolly klonet ved Roslin Institute i Edinburgh, som det første pattedyret i verden. Nå er Roslin nok en gang helt i fronten av den bioteknologiske utviklingen, denne gangen ved bruk av CRISPR-teknologien til å gjøre genetiske endringer i husdyr. CRISPR gjør det mulig å endre gener i alle typer organismer uten å sette inn DNA – såkalt genredigering – eller å sette inn DNA på en helt presis og målrettet måte.

– Prosjektene våre er rettet mot å forbedre dyrehelse og skape økt matsikkerhet, forteller professor Bruce Whitelaw fra Roslin. Arbeidet hans har blant annet fått betydelig økonomisk støtte av Bill og Melinda Gates Foundation. Whitelaw mener at vi vil få flere genredigerte matprodukter på markedet innen de nærmeste fem årene.

 

Lovende resultater

Whitelaw er særlig opptatt av at genredigeringsteknologi kan gi muligheter til å bedre mattilgang og matsikkerhet i utviklingsland. Han leder blant annet et prosjekt for å gjøre afrikanske storfe motstandsdyktige mot parasitten Trypanosoma, som fører til betennelse og organskader hos dyr, og sovesyke hos mennesker.

Tidligere i år ble det kjent at Whitelaw og forskningsgruppa hans har utviklet griser som er motstandsdyktige mot afrikansk svinepest, en sykdom som tar livet av 90 prosent av grisene som blir smittet, og er et stort problem i Afrika og deler av Europa. Ved hjelp av CRISPR endret de noen få baser i ett av grisenes gener slik at det ligner en genvariant som finnes i villsvin, som er naturlig motstandsdyktige mot sykdommen. Whitelaw forteller at flere prosjekter med svært gode resultater snart er klare for publisering. Detaljene vil han ikke avsløre enda, men forteller at det dreier seg om en rekke husdyr med nye egenskaper, mange av dem med sykdomsresistens. Både svin, storfe og laks nevnes med et hemmelighetsfullt smil.

– Genredigering har stort potensiale til å bidra til å løse utfordringene som følger med for eksempel sykdomsepidemier og klimaendringer, mener Whitelaw.

 

Hvordan skal det reguleres?

Et av de store spørsmålene er hvordan og hvorvidt genredigerte matprodukter skal lovreguleres. Det er uenighet om dagens regelverk for genmodifiserte organismer er hensiktsmessig for genredigert mat, siden reglene er utarbeidet med tanke på matvarer som lages ved å sette inn DNA fra andre organismer.

I USA har myndighetene besluttet at mange genredigerte planter unntas regulering, fordi de ikke inneholder fremmed DNA. I Sverige har jordbruksverket gjort det samme, og de første sortene er satt ut i åkrene. Signaler tyder på at genredigerte dyr også kommer til å unntas lovregulering mange steder i verden. I EU har man enda ikke lykkes i å ta en beslutning om hvordan slike organismer skal reguleres, og mange aktører begynner å bli utålmodige. I Norge vil de mest sannsynlig omfattes av genteknologiloven, og derfor reguleres som genmodifiserte organismer. Flere aktører her til lands har uttrykt bekymring for hva dette kan bety for konkurranseevnen deres.

 

Kommer til Norge

Tirsdag 18. oktober kommer Bruce Whitelaw til Cutting Edge-festivalen i forskningsparken i Oslo for å fortelle om arbeidet sitt, og debattere lovreguleringen av genredigert mat med aktører fra norsk forskning og næring, samt en av de fremste ekspertene på regulering av genteknologi i EU.

Whitelaw mener det vil være svært uheldig dersom genredigerte organismer reguleres for strengt:

– Vi må ha systemer på plass for å sikre at produktene er trygge for forbrukerne, men samtidig sørge for at det ikke legges for store hindringer for viktig nyskaping. CRISPR tas nå i bruk av mange akademiske forskningsgrupper og mindre selskaper som har gode prosjekter på gang, og vi har bare sett begynnelsen av hva som er mulig å gjøre med teknologien.

I likhet med andre venter han spent på den endelige beslutningen fra EU i dette spørsmålet, selv om det er høyst usikkert når den kommer:

– De tid– og kostnadskrevende godkjenningsprosessene som kreves under dagens GMO-regelverk vil kvele disse aktørene, og kun de store internasjonale selskapene vil kunne utvikle produkter for markedet. Vi trenger politisk tilsyn, heller enn politisk innblanding sier Whitelaw.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.