Slik lager forskere helsekost av sjømatrester

12.10 2017 08:30

Av Rasmus Karstad, forsker i Nofima

Når en ide til et nytt produkt blir presentert for forskeren, er det langt igjen før det ferdige produktet finnes i butikken – hvis det i det hele tatt kommer så langt.

Jeg snakket i min tidligere bloggpost om at restene etter matproduksjon i fiskerinæringen blir godt utnyttet, og lite går til spille. Vi kan likevel bli flinkere, og man kan alltids forbedre og fornye prosessene for å øke utbyttet. Det er gjerne her forskeren kommer inn.

Først etter mange års forskning ble det mulig å lage blodtrykksdempende helsekost-tabletter fra rekeskall. (Foto: Marealis)

Vi forskere kan komme med ideene selv, men vi blir ofte oppsøkt av en bedrift som har en utfordring de vil ha løst, enten det er et nytt råstoff de ønsker å utnytte, eller det er rester av det råstoffet som de ønsker å øke verdien på. De kan også ha et forslag til nytt produkt og trenger hjelp til prosesseringen.

Da er det ikke slik at vi bare sier «Sånn gjør vi det!», og sitter med et produkt dagen etter. Nei, dette kan ta tid, avhengig av hvor mye vi kan om råvaren fra før av.

1. Labforsøk

Det hele starter med en rekke labforsøk hvor vi gjør oss kjent med råvaren og hvordan vi kan foredle den på best mulig måte. Så tar vi tak i den unike ideen og forsøker å finne en god metode for å få ønsket resultat. Dette innebærer mange analyser for å bestemme innhold, både ernæringsmessig og for å finne ut om det i det hele tatt er trygt å spise.

Prøving og feiling skjer heldigvis i små forhold på lab. Her forsker kollega Jan Arne Arnesen på lakseolje. (Foto: Lars Åke Andersen © Nofima)

Rekeskall er et godt eksempel. Mine kollegaer jobbet i flere år for å finne ut om restene etter pilling av reker kunne brukes til noe. Rekeskallet viste seg å inneholde komponenter som potensielt kunne senke blodtrykket hos folk med for høyt blodtrykk. Forskerne fant dette etter en rekke forsøk hvor disse komponentene ble ekstrahert og oppkonsentrert.

Dersom prosessen innebærer en oppkonsentrering av farlige komponenter, er det viktig at vi finner ut av dette før vi går videre. Det er dessverre slik i dag at stort sett alt vi høster fra naturen inneholder større eller mindre mengder miljøgifter. Disse kan i enkelte tilfeller være over grenseverdiene satt for å sikre trygg mat, og da må vi som regel inkludere prosesser som reduserer innholdet av disse miljøgiftene. De gangene dette ikke lar seg gjøre, må vi dessverre forkaste det som ellers kunne vært mat, kosttilskudd eller lignende.

2. Oppskalering

Kollega Silje Steinsholm heller sildeavskjær inn i ei hakke på Nofimas lab. (Foto: Lars Åke Andersen © Nofima)
På laben bruker vi en blender til å knuse råvarene med. Den blir veldig liten når vi ser den oppå monster-knuseren på Biotep. (Foto: Rasmus Karstad)

Labforsøk er som regel utført på små mengder råvare, så når vi endelig har funnet frem til et ønsket resultat, sitter vi igjen med noen få gram med produkt.

Dette er nok til at vi kan danne oss et bilde om smak og andre egenskaper til produktet, men ikke nok til at vi kan sende det ut til et større testpanel for å finne ut om dette er noe som kan slå an hos flere enn oss forskere.

For å få dette til er vi nødt til å skalere prosessen opp fra rundt en kilo til flere tonn råvare. Er vi riktig heldige trenger vi kun å øke mengdene i samme blandingsforhold som på lab, men oftest må vi gjøre denne skaleringen stegvis. Da tar vi råvarene med oss til en større lab hvor vi kan prosessere opp mot 100 kilo, som fortsatt er greit håndterbart, og ikke koster all verdens hvis vi skulle gjøre noe feil. Her finner vi ut hvilke endringer vi er nødt til å gjøre for å oppnå samme resultat som vi hadde fra de små forsøkene.

Dette ble gjort med rekeskallet, og vi kunne få nok produkt til å teste det i mer avanserte forsøk for å bekrefte at blodtrykket faktisk blir senket.

3. Testproduksjon

Nå er vi klare for å ta råvarene med oss til et større anlegg.

I Norge er vi så heldige at vi har et nasjonalt anlegg hvor bedriftene og forskerne kan få teste ut produksjon i liten fabrikkskala. Anlegget heter Biotep, ligger i Tromsø og er eid av Nofima.

Her trenger bedriftene ikke bekymre seg for enorme investeringer til eget anlegg, eller for potensielt å måtte stoppe produksjonen ved et eksisterende anlegg som allerede produserer verdifulle produkter for bedriften. På Biotep kan vi skreddersy produksjonen så den passer de fleste råvarer og produkter.

Ved å utføre forsøk ved et anlegg som Biotep får vi god erfaring med hvordan råvaren oppfører seg i et fullskala anlegg. I tillegg får vi produsert nok produkt til at vi kan foreta forbrukertester. Det kan godt hende at et aldri så bra produkt ikke er særlig interessant for deg som forbruker, enten det er for sært og spesielt, eller fordi det allerede er et tilsvarende produkt i markedet som er foretrukket.

Testproduksjon i stor skala er alltid spennende. Hvordan vil produktet fungere? Dette er det nasjonale anlegget for testproduksjon av biologisk råstoff, Biotep. (Foto: Lars Åke Andersen © Nofima)

Ved Biotep fikk vi produsert nok av produktet fra rekeskall til å sette i gang med forsøk på mennesker, og vi har endelig fått bekreftet at produktet fra rekeskall har den ønskede blodtrykksdempende effekten, også på mennesker.

4. Markedsføring

Samtidig som noen forskere har jobbet med den biologiske og teknologiske delen av prosessen, har en annen gruppe forskere og markedsanalytikere kartlagt potensialet for produktet i ulike markeder.

Vi overlater nå produktet til bedriftens markedsførere og selgere, og krysser fingrene for at det blir en suksess.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fra fjord til bord