Har du fisk i matpakka?

6.4 2017 09:08

Skrevet av Siril Alm og Jorunn Sofie Hansen, forskere i Nofima 

Barn og ungdom spiser for lite fisk. Vi undersøkte over 100 skolematpakker og spurte elever om hvorfor det er så lite fiskepålegg i dem.

Sjømat i matpakka trenger ikke være så vanskelig som mange kanskje tror, og det kan gjøres friskt og lekkert. (Foto: Merci Flebu Abrahamsen, Sjømatrådet)

Nasjonale undersøkelser viser at barn og unge fortsatt spiser for lite sjømat i forhold til anbefalingen i de nasjonale kostholdsrådene. Faktisk viste Ungkost 3-undersøkelsen at mange av barna spiste mer godterier enn sjømat. 8.-klassingene spiste gjennomsnittlig 168 gram fisk i uken og hele 200 gram godterier i uka.

Barn bør i likhet med voksne spise sjømat til middag to til tre ganger i uka, ifølge kostholdsrådene. Halvparten bør bestå av fete fiskeslag som makrell, sild, laks og ørret, siden de er de viktigste kildene til marine omega-3-fettsyrer som blant annet forebygger for hjerte -og karsykdommer.

Men disse artene kan med enkelthet benyttes som pålegg i barnas matpakker. Ei brødskive makrell i tomat vil for eksempel dekke dagsbehovet for marin omega-3 og vitamin D.

Kan fisk være pålegg?

Men makrell i tomat trenger ikke være den eneste måten å spise fisk som pålegg! For et par år siden undersøkte vi sammen med Coop og Brandgarden hvordan man kan gjøre fisk mer attraktivt som pålegg for barn.

Vårt utgangspunkt var at vi måtte skjønne barnas behov. Fra før visste vi at det var lite utvalg av fiskepålegg i butikkene. Ved å observere matpakkene til unger i barneskolen ville vi danne oss et bilde av deres behov.

Matpakketest i skolelunsjen

I vår matpakketest fikk vi se hva 140 elever hadde til lunsj den dagen. En elev hadde med seg disse brødskivene med ost og skinke, og frukt.

Vi fikk undersøke matpakkene hos 5. og 6.-klassinger ved to barneskoler i Rogaland og Oslo, og ca. 140 barn deltok. Vi hadde avtaler med rektorene om å få komme inn i klassen i ungenes lunsjpause, hvor vi forklarte elevene at arbeidet var forskning for å kunne gi barn et sunnere og bedre alternativ til lunsj. 

Brødskiver med nugatti og salte kjeks.
Salat med pastaskruer, tomater, salat, skinke, løk og mais.

På forhånd hadde vi laget og sendt ut et informasjonsskriv til foreldrene om formålet med undersøkelsen og konkret hva vi ville gjøre. Det var viktig å ikke avsløre hvilken dag vi kom på besøk, for vi ville bare se vanlige hverdagsmatpakker.

Vi startet arbeidet med å observere hva ungene hadde i matpakkene sine. Ungene var veldig ivrige på å vise frem hva de hadde med seg. Alle matpakkene ble fotografert, og vi noterte utsagn og de mest spennende eller overraskende sitatene.

Her var det ikke mye fisk!

Hjemmestekt vaffel.

I 100 matpakker som ble fotografert i Rogaland, var der ingen barn som hadde fiskepålegg på brødskivene. På denne skolen lærte vi at det var uvanlig for ungene å ha fisk i matpakken.

Elevene nevnte vond lukt og griseri som årsaker for at de ikke hadde fiskepålegg på brødmaten sin. Mange sa at de ikke likte fisk, likevel var der mange som likte makrell i tomat, kaviar, fiskekaker, reker og krabbe. Mange sa at de spiser fisk til middag (for eksempel laks) selv om de ikke har fisk på brødskiva.

Eksempler på «Matpakkesvar»

Hvem pleier å lage matpakken din?

Halvparten av elevene svarte at de lager matpakken selv, ellers gjør foreldrene dette. Alle hadde med matpakke bortsett fra én, som hadde glemt den denne dagen.

Hva liker du best å ha i matpakken din?

Rundstykke med egg og yoghurt.

Nugatti. (Det måtte jo komme).

Er det andre ting du pleier å ha med?

Elevene fortalte at det mest vanlige er brødskiver med ost og kjøttpålegg. En tredjedel av elevene oppga at de av og til har med rester fra middag, som ris, pasta, omelett, kylling. Dette var vanligst hos elever med fremmedspråklig bakgrunn.

Pleier du å ha fiskepålegg som eks. kaviar eller makrell i tomat på brødskiva?

Av 36 elever hadde to makrell i tomat, og én kaviar denne dagen. To andre oppga at de pleide å ha på makrell i tomat.

Hvis du liker fiskepålegg: Hvilket fiskepålegg velger du da?

Pizzabolle. (Alle matpakkefoto: Jorunn S. Hansen, Nofima)

Cirka halvparten av elevene fortalte at de likte å spise makrell i tomat, men helst hjemme, der de får den fersk og rett på brødskiven. To oppga at de likte godt røkt laks.

Dersom du ikke har fisk i matpakken, hvorfor har du ikke det?

Flere av ungene forklarte at makrell lukter både fra matpakken, fra fingrene og fra den som har spist den.

Ingen oppga at de ikke likte fisk.

Har du noen ønsker for nye produkter?

Flere mente at en liten porsjonspakke hadde vært lurt, og læreren påpekte at det aller helst burde være i tube, så man ikke trenger kniv. Flere ønsket noe nytt innen laks, gjerne hermetisk. De ønsket også gjerne nye smaker, som taco.

Unngå kliss

Som sagt, i undersøkelsen som vi utførte kom det frem at mange barn syntes at sjømat var for grisete og hadde stygg lukt. Men hvorfor er det så mye mindre grisete med sjokoladepålegg på brødskiven enn makrell i tomat?

Et tips kan jo være å legge to brødskiver mot hverandre – Akkurat slik som mange av sjokoladepåleggskivene som vi fotograferte. Man kan jo også bruke de små porsjonspakningene med laks eller makrell og gi barna en plastkniv de kan bruke for å smøre skiven sin like før de skal spise den.

Både makrell i tomat og kaviar kan nå kjøpes på tube og kan brukes på samme måte. Ferdige skiver med røykt laks kan legges på brødskiva akkurat slik som skinkepålegg og spekepølse. Og hvorfor ikke lage en tortillawrap med smøreost, grønnsaker med røykt laks eller peppermakrell? Det trenger slettes ikke være så grisete å ha sjømat i matpakken som mange tror.

Smakens uke

Senere utførte vi eksperimenter i forskningsprosjektet vårt med ulike fiskepålegg under «Smakens uke» i Stavanger og på Ås. Dette var et tilbud for skolebarn om å besøke oss på matforskningsinstituttet Nofima, hvor ungene fikk bl.a. smake på ulike varianter av makrell og laksepålegg.

De ga sine tilbakemeldinger i et enkelt skjema med ulike varianter av smilefjes. Noen av barna svarte «Jeg hater makrell i tomat!», mens andre sa de elsket det. Vi lærte ellers at mange syntes at utvalget av slikt pålegg i butikken var ganske begrenset. De ønsket mer variasjon i butikken, ikke bare pålegg laks og makrell. Det kom også frem at det var viktig at pålegget var smørbart.

Gi barna eierskap til matpakken

Ungkostundersøkelsen viste også at de fleste barna har matpakke med seg på skolen, men at mange ikke spiser den. Basert på flere studier har vi grunnlag for å påstå at det kan hjelpe om barna får mer eierskap til matpakken sin.

Dersom barnet lager matpakken selv vil det gi økt sjanse for at de vil smake på maten. Har man ikke har så god tid om morgenen bør det være mulig å lage matpakken kvelden før.

Det kan også være lurt å gi barnet valget mellom to fiskepålegg. Et annet eksperiment vi i Nofima gjorde for noen år siden viste at barn som fikk velge mellom en rett med laks og en rett med torsk hadde en tendens til å like retten bedre enn de som ikke fikk velge. Å gi barna et valg gir dem en følelse av selvstendighet og valgfrihet. Psykologisk sett vil de også lete etter grunner som støtter opp om det valget de har tatt. Selv bare å gi barna et begrenset valg mellom to alternativer, slik som makrell eller røykt laks, kan gi utslag på matinntaket.

 

Oppskrifter til inspirasjon

Vil du la deg inspirere til å bruke mer sjømat i matpakka, kan du for eksempel prøve disse:

Wraps med sardiner

Sandwich med makrell i tomat

Omelett med laks, vårløk og ost

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.