Forskningssykehuset

Vil behandle sjeldne kreftformer med personlig medisinering

13.1 2016 13:54

 

Det finnes ingen nye medisiner utviklet spesielt mot den sjeldne kreftformen sarkom. En forskningsgruppe ved Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus jobber nå for å finne en måte å behandle denne ondartede kreftformen på gjennom å lese genkoden til alle sarkomer som opereres i Norge over en treårsperiode. Et stort og viktig prosjekt.

Av: Eva Wessel Stratford, Postdoktor ved Avdelingen for Tumorbiologi, Institutt for Kreftforskning, Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus.

Det overrasker deg kanskje at sjeldne kreftformer representerer den nest største gruppen tilfeller innen kreft, dersom man ser på disse som én kreftform? Selv om kreft blant yngre mennesker forekommer sjeldent, er en større del av de som rammes og dør av sjeldne kreftformer barn og unge. Nettopp derfor er det denne kategorien som tar flest leveår totalt.

Likevel er sjeldne kreftformer lavt prioritert når det gjelder både forskning og utvikling av nye medisiner. Dette er ikke bare fordi det selvfølgelig er mindre penger for farmasøytisk industri å tjene på å lage nye medisiner som skal brukes av en mindre gruppe mennesker, men også fordi det er vanskeligere å jobbe med noe som er sjeldent. Blant annet kan det være vanskelig å få nok mennesker med samme krefttype til å delta i klinisk utprøving av en ny medisin.

Sarkom – en sjelden kreftform

Ved Radiumhospitalet jobber jeg og en gruppe kollegaer med en sjelden kreftform, kalt sarkom.

Sarkom er en malign, såkalt ondartet, kreftsvulst som kan forekomme hvor som helst i kroppen og som kan utarte seg svært forskjellig ettersom hva slags type sarkom man har. Blant annet er benkreft, kreft i muskelvev, bindevev og fett alle innenfor paraplyen sarkom. Totalt rammes årlig cirka 300 – 350 nordmenn av en eller annen form for sarkom.

Hver av disse undergruppene av sarkomkreft er sjeldne, og det finnes ingen nye medisiner utviklet spesielt for noen av dem. Mennesker som rammes av en form av denne krefttypen behandles i dag stort sett med kirurgi, eventuelt kombinert med stråling og/eller kombinasjoner av kjemoterapi. Spesielt kjemoterapi kan føre til store bivirkninger, siden hele kroppen behandles.

Personlig kreftmedisinering går etter genfeil

Her stiller personlig kreftmedisinering i en særklasse. I personlig kreftmedisinering fokuserer vi nemlig ikke så mye på hvilken form for kreft det dreier seg om – om kreften sitter i tarmen eller i brystet, men i stedet hvilke mutasjoner, eller genfeil, svulsten har.

Ved hjelp av DNA-sekvensering leser vi genkoden til svulsten og identifiserer genfeil som mistenkes for å ha ført til kreft. Så rettes alt skytset mot denne feilen istedenfor å behandle store områder, som ellers er ganske uunngåelig ved kjemoterapi.

Får prøver fra alle svulstene

Forskningsgruppen vår, ledet av Ola Myklebost, har satt i gang et stort prosjekt som tar sikte på å lese genkoden fra absolutt alle sarkomsvulster som opereres i Norge over en treårsperiode. Dette gir oss et helt unikt forskningsmateriale, som vi håper også kan gi oss noen helt unike svar.

Ved å studere alle disse svulstene vil vi kartlegge genfeilene i de forskjellige typene sarkom. Dersom det allerede er utviklet spesifikke medisiner for noen av disse genfeilene, kan vi kanskje bruke medisinen – også mot sarkom. Således vil vi kunne tilby mennesker som er rammet av denne sjeldne kreftformen mer effektivt og skånsom behandling. Og det uten at den farmasøytiske industrien må bruke tid og penger på å utvikle nye medisiner.

Personlig medisinering kalles også presisjonsmedisinering. Selv kaller jeg det sofistikert medisinering. ----------------------------------------------------------

Se websiden NoSarC.org for mer informasjon

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.