Forskningssykehuset

Unngå unødvendig antibiotika til minsten

29.5 2017 18:28

 

Tekst: Per Kristian Knudsen, Overlege på infeksjonsposten, Barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS og Shutterstock.

Barn i småbarnsalder er storforbrukere av antibiotika viser tall fra reseptregisteret. Andelen barn i aldersgruppen 0-5 år som får antibiotika er dobbelt så høy som i aldersgruppen 6-12 år, og for gutter/menn er det bare aldersgruppen over 80 år som har høyere forbruk enn de yngste barna.

Virusinfeksjoner skal ikke behandles med antibiotika

Mer enn 80 % av antibiotikaen som forskrives til småbarn er mot luftveisinfeksjoner – og ofte helt unødvendig.

De fleste foreldre husker nok barnas første år i barnehagen da den ene feberperioden avløste den andre og snørret rant kontinuerlig. Dette skyldes luftveisinfeksjoner forårsaket av virus som ikke skal behandles med antibiotika.

Både norske og utenlandske studier har vist at også infeksjoner i nedre luftveier, for eksempel lungebetennelse, oftest er forårsaket av virus. I en studie fra Akershus universitetssykehus1 på barn med lungebetennelse fant man at virus alene var årsak i over 60% av tilfellene. Bakteriell årsak (pneumokokker eller mycoplasma) ble påvist i under 20 % av tilfellene.

Les også bloggen Brilliante bakterier

Her er det mye antibiotika som kan spares!

De fleste internasjonale behandlingsretningslinjer anbefaler likevel antibiotikabehandling ved lungebetennelse hos barn. For å finne ut om dette faktisk er riktig, skal det i løpet av året startes en multisenterstudie i regi av Barneklinikken hos oss.

PER KRISTIAN KNUDSEN, OVERLEGE PÅ INFEKSJONSPOSTEN, OUS.

Studien vil gi svar på om antibiotika har bedre effekt enn placebo /narremedisin ved lungebetennelse hos barn under 5 år. (Studien vil ikke omfatte barn som har åpenbare tegn på bakteriell årsak til lungebetennelse – de skal ha antibiotika).

Unødvendig antibiotikabruk fører til mer enn resistens

Flere blogginnlegg den siste måneden har handlet om hvordan antibiotikabruk fører til økt forekomst av resistente bakterier, men antibiotikabruk kan også ha andre uheldige helseeffekter.

Les også bloggen Bakterier stopper ikke i passkontrollen

I menneskekroppen er det minst like mange bakterier som det er kroppsceller. De aller fleste av disse normalflorabakteriene (ofte kalt mikrobiomet) befinner seg i tarmen hvor de har viktige funksjoner knyttet til bl.a. ernæring, stoffskifte og immunforsvar. Ved antibiotikabehandling endres sammensetningen av bakteriefloraen. Det kan bli færre av de ”gunstige” og flere av de ”ugunstige” bakteriene.

Hos voksne ser det ut til at disse endringene oftest er forbigående og at bakteriefloraen gradvis normaliseres etter avsluttet antibiotikabehandling.

Les også bloggen 5 alternativer til antibiotika

Forskning tyder på at tarmfloraen er mer umoden og omskiftelig de første leveårene og at den stabiliserer seg først fram mot 3 års alder2. Antibiotikabehandling i de første leveårene kan derfor føre til mer varige endringer av bakteriefloraen som kan ha uheldige helseeffekter.

De siste årene har det kommet forskningsresultater som viser en mulig sammenheng mellom antibiotikabruk i barnealder og utvikling av blant annet overvekt3,4, astma og allergi3,5, barneleddgikt6. 

Selv om vi fortsatt mangler en del kunnskap, er dette (i tillegg til bekjempelsen av resistensutvikling) veldig gode grunner til å unngå unødvendig antibiotikabruk i barnealder.

N.B!

I mange tilfeller (ved bakterielle infeksjoner) er antibiotikabehandling nødvendig, og i en del situasjoner er slik behandling livreddende. Brukt på riktig måte er antibiotika fantastiske legemidler. Om det er behov for antibiotikabehandling eller ikke, må vurderes av lege, og gjerne i samråd med foreldrene.

Hos barn med feber er det viktig å følge med på allmenntilstanden, og kontakte lege hvis den forverres. Ved feber hos barn under 3 måneder skal man alltid være rask med å kontakte lege.

Referanser:

1 Berg AS et al. Etiology of Pneumonia in a Pediatric Population with High Pneumococcal Vaccine Coverage: A Prospective Study. Pediatr Infect Dis J. 2016;35(3):e69-75.
2 Yatsunenko T et al. Human gut microbiome viewed across age and geography. Nature. 2012;486(7402):222-7.
3 Korpela K et al. Intestinal microbiome is related to lifetime antibiotic use in Finnish pre-school children. Nature communications. 2016;7:10410.
4 Trasande L et al. Infant antibiotic exposures and early-life body mass. Int J Obes (Lond). 2013;37(1):16-23.
5 Risnes KR et al. Antibiotic exposure by 6 months and asthma and allergy at 6 years: Findings in a cohort of 1,401 US children. Am J Epidemiol. 2011;173(3):310-8.
6 Horton DB et al. Antibiotic Exposure and Juvenile Idiopathic Arthritis: A Case-Control Study. Pediatrics. 2015;136(2):e333-43.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningssykehuset