Forskningssykehuset

Rusavhengige blir lenger i behandling med hesteterapi

24.3 2017 17:13

Mange rusavhengige faller ofte ut av ordinær behandling. Å kombinere den med hesteassistert terapi viser at de både blir lenger i behandlingsforløpet og har større sannsynlighet for å fullføre.

Tekst: Ann Kern-Godal, PhD Stipendiat, Solveig Godtlund, hesteterapeut Stallen, Oslo universitetssykehus. Hestene er donert av Lions Oslo og Slemdal. Foto/Video: May Cicilie Voldhaug, Stab kommunikasjon, Oslo universitetssykehus.

Det er mye som skal klaffe for en vellykket behandling av rusavhengige. En utfordring er at halvparten faller ut av behandlingen. Stadig flere ser på muligheten for å tilby alternative eller supplerende behandlingsmetoder. Hesteassistert terapi er en variant av psykoterapi som benyttes ved Avdeling rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

 

 

 

"I stallen blir vi sett på som personer og ikke pasienter". (Bruker)

Forskning med brukerne i sentrum

Det er økende hold for at hesteassistert terapi er bra for rusavhengige. Det har tidligere vært lite dokumentasjon på bruk av denne behandlingsmetoden, og det har også vært få studier som har gått inn på brukernes syn.

Vi startet i 2011 med å innhente kunnskap om hesteassistert terapi. Fire år senere så vi at de som pasientene som mottok hesteassistert terapi hadde åtte ganger høyere sannsynlighet for å fullføre sin behandling i motsetning til de som kun fikk ordinær behandling.

Vi ville vite hvorfor det var slik og startet å spørre pasientene selv om deres erfaringer.

For å få frem brukerperspektivet har vi dybdeintervjuet åtte brukere mellom tjue og tretti år. Det som trekkes frem er ikke bare kontakten med hestene, men også andre aktiviteter i stallen.

"Dette er mer enn en pause fra den vanlige behandlingen". (Bruker)

Alle deltakerne dro frem hesteterapien som en behagelig variasjon fra den vanlige behandlingen og som noe å se frem til. Ingen nevnte det fysiske miljøet i stallen som kulde, lukt og skitt. Tvert imot, de utrykte at det var en hyggelig aktivitet og mindre kjedelig enn å bare å sitte i et rom.

"Jeg er alltid lykkelig når jeg går ned til stallen. Jeg kan føle at det er veldig positivt for meg". (Bruker)

Noen påpekte også at, i motsetning til annen behandling, er det ikke fokus på rus i denne terapien.

"Det er ingen som snakker om narkotika, eller tenker på narkotika i det hele tatt. Det er bare å fokusere på hestene og hvordan dagen vil være i stallen. Det gir veldig god motivasjon for å tenke på livet fremover uten rus". (Bruker)

I fjor ble det publisert to forskningsartikler som ser på brukernes opplevelse av denne formen for behandling. (Lenker nederst på siden).

Positive opplevelser gir grunnlag for endring

De fleste typer avhengighetsbehandling har stort frafall, derfor er det verdt å se nærmere på det som brukere selv trekker frem som positive.

Den nære relasjonen som etableres til hesten kan også legge grunnlaget for en sterkere forbindelse med hesteterapeuten. De positive opplevelsene knyttet til hestene er ikke minst en emosjonell støtte gjennom behandlingen.

Deltakerne i studien forteller at de i stallen er en person, i motsetning til andre sammenhenger der de kun defineres som en pasient. Dette kan ha en overføringsverdi til andre typer behandlinger. Kan det være andre fysiske eller sosiale sammenhenger som kan gi brukerne en følelse av å være en person under behandling i stedet for å være en pasient?

Våre funn viser et behov for å se på videre bruk av hesteassistert terapi innen rus- og avhengighetsbehandling, og andre psykiske lidelser, inkludert rehabilitering og oppfølging i nærmiljøet.

Hesteterapien motiverer

Noen vil mene at terapi ikke alltid skal være behagelig. Samtidig viser disse brukerne at de positive følelsene de opplevde i stallen kan være en motiverende faktor for å delta i behandling. Alle deltakerne svarte at de så frem til hesteterapien. Flere trakk det frem som høydepunktet i uken. Det viser hvor viktig og relevant vi som forskere mener terapien er.

Pasientene trenger motivasjon for å bli i behandling, noe hestene synes å gi. Og det er uten tvil at brukerne fortjener denne motivasjonen.

 

Artikler: Kern-Godal A, Arnevik E, Ajo, Walderhaug E, Ravndal E. Substance use disorder treatment retention and completion: a prospective study of horse-assisted therapy (HAT) for young adults. Addiction science & clinical practice. 2015;10(1):1-12. Kern-Godal A, Brenna IH, Kogstad N, Arnevik EA, Ravndal E. Contribution of the patient-horse relationship to substance use disorder treatment: Patients’ experiences. International Journal Of Qualitative Studies On Health And Well-Being. 2016;11. Kern-Godal A, Brenna IH, Arnevik EA, Ravndal E. More than just a break from treatment – How Substance Use Disorder Patients Experience the Stable Environment in Horse Assisted. Therapy Substance Abuse: Research and Treatment. 2016.
forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.