Forskningssykehuset

Nye psykoaktive stoffer– såkalt motedop

4.8 2017 14:30

Tekst: Merete Vevelstad, overlege, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus HF.

Visste du at nye syntetiske rusmidler kaprer hjernens signalsystemer for glede, energi og tankekontroll? Og at de gjerne inneholder ganske andre stoffer enn hva pakningen beskriver? Mange av rusmidlene er svært sterktvirkende og har ført til alvorlige forgiftninger og dødsfall. Kunnskap om disse nye rusmidlene er viktig.   

De siste seks årene har det i Norge og verden for øvrig dukket opp hundrevis av nye psykoaktive stoffer (NPS). Disse nye rusmidlene selges gjerne kamuflert som ‘ecstasy’, ‘badesalt’, ‘molly’, ‘legal highs’ eller ‘research chemicals’.

Pakningene kan se festlige og profesjonelle ut, med tiltalende navn, slik at brukerne får inntrykk av at stoffene er trygge, lovlige eller naturlige. Dessverre aner brukerne ikke hvilke stoffer de faktisk får, siden pakningene gjerne inneholder andre og til dels langt farligere stoffer enn beskrevet. Kun et fåtall av de nye rusmidlene har vært testet på mennesker, med tanke på virkninger og risiko.

Merete Vevelstad, overlege, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus HF

En spesielt farlig situasjon har oppstått i Norge det siste året. Rusmidler solgt som beroligende midler har ført til dødsfall, fordi stoffene i realiteten har inneholdt ekstremt sterke heroinlignende syntetiske rusmidler, kalt fentanyl-derivater. Flere titalls ulike fentanyl-derivater har i samme periode ført til hundrevis av dødsfall i Europa og USA.

Omsettes på internett

Siden rundt 2010 har narkotikamarkedet endret seg over hele verden, og internett brukes i økende grad som omsetningskanal for nye og gamle rusmidler. Nå kan selv ungdom lett skaffe seg billige, potente og farlige rusmidler, som sendes hjem via posten i diskret forsendelse. Det er derfor vanskelig å holde oversikt over hvor utbredt bruken av nye rusmidler er i den norske befolkningen.

Vår faktakunnskap om forekomst bygger derfor særlig på analysefunn i beslag gjort av Tollvesenet eller Kripos, analysefunn i blod- og urinprøver fra personer mistenkt for kriminelle handlinger, samt analyser av kloakkvann fra store byer. Videre får man indikasjoner på stoffer i omløp via rapporter fra sykehus oglegevakt, Giftinformasjonssentralen, helsepersonell, ungdomsarbeidere og politi. Norge samarbeider dessuten tett med EUs narkotikaovervåkningssenter (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, EMCDDA).

30 dødsfall i Norge siden 2010

Siden 2010 har vi i Norge registrert mer enn 140 nye rusmidler, og mer enn 450 i Europa. Per 2017 ser det ut som om økningen er i ferd med å avta både i Norge og i Europa.

 

 

Til tross for at bruken av nye rusmidler synes mer beskjeden i Norge enn i våre naboland, har vi siden 2010 hatt over 30 dødsfall her i landet forårsaket av det ecstasylignende, men giftigere rusmidlet PMMA (para-metoksymetamfetamin).

Nye rusmidler kan inndeles ut fra kjemisk sammensetning: 

  • Fenetylaminer (amfetamin-ignende stoffer, eksempelvis MDMA, PMMA, 2C-B)
  • Katinoner (khat-lignende stoffer, eksempelvis mefedron, MDPV)
  • Tryptaminer (hallusinogene LSD-lignende stoffer, eksempelvis psilocybin (fleinsopp)),
  • Syntetiske cannabinoider (cannabis-lignende stoffer)
  • Syntetiske benzodiazepiner (beroligende stoffer)
  • Syntetiske opioider (heroin-lignende stoffer)

Alternativt kan stoffene inndeles basert på virkninger. De hyppigst brukte NPS virker sentralstimulerende og mange er i tillegg mer eller mindre hallusinogene (fenetylaminer og katinoner). I tillegg til rus gir disse rusmidlene altså økt våkenhet og energi, og psykoselignende virkninger. De nest-hyppigst anvendte NPS er syntetiske cannabinoider. Dette er svært potente stoffer som i tillegg til cannabislignende virkninger også gir psykoselignende virkninger, sløvhet, uro og kramper.

Ligner på vanlige stoffer

NPS er vanskelig påvisbare i biologiske prøver, og bare noen få laboratorier i Norge kan analysere for et lite utvalg av NPS. Stoffene vil vanligvis ikke påvises ved bruk av såkalte hurtigtester.

Mange NPS ligner på hjernens normale signalstoffer, som formidler signaler mellom hjernecellene.

Eksempelvis:

  • Dopamin (hjernens belønningssignal)
  • Noradrenalin (hjernens energi-signal)
  • Serotonin (hjernens humør- og temperatursignal)

Når psykoaktive stoffer kaprer plassen til disse signalstoffene, fører det til ekstremt økt utskillelse og virkning i hjernen og i kroppen av ett eller flere av disse signalstoffene.

Alle stoffene gir rus, men avhengig av hvilke signalstoffer som affiseres kan man i tillegg få virkninger som økt energi, tankeforstyrrelser, psykoselignende forandringer, økt kroppstemperatur og hjerterytmeforstyrrelser. Med på kjøpet følger økt ulykkesrisiko.

Mange NPS gir forgiftning ved inntak av flere doser. Enkelte stoffer kan imidlertid gi dødelig forgiftning hos enkelte personer selv etter inntak av én dose. Ved mistanke om forgiftning må man raskt til sykehus. For de fleste NPS ikke finnes motgift, og det er kun symptomene som kan behandles.

Lenker

Nye rusmidler rett fra nett

Oversikt nye psykoaktive stoffer

Lenke til video om Hva gjør rusmidler med hjernen?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningssykehuset