Forskningssykehuset

Morkaken - den viktigste kaken i ditt liv

16.8 2016 10:28
Foto: Shutterstock

Det er godt kjent at morkakens funksjon i fosterlivet har stor betydning for barnets egen helse- og sykdomsutvikling senere i livet. Det er mindre kjent at morkaken også er viktig for mødrene både i graviditeten og for hennes egen helse senere i livet. Men hvorfor er det viktig å forstå sammenhegen mellom morkakens funksjon og senere helse for mor og barn?

Av: Annetine Staff, Professor I, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og overlege, dr. med., Forskningsleder, Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus

Vi er alle produkter av en morkake. Vår egen morkake ble laget av våre egne fosterceller. Disse fostercellene påvirkes av gener fra både vår biologiske mor og vår biologiske far, samt av forhold i fosterlivet. Morkakens funksjon er avgjørende for vår helsetilstand i fosterlivet og for at vi overlever vår egen fødsel.  

Hva er svangerskapsforgiftning?

I svangerskapet kan kvinner utvikle svangerskapsforgiftning, også kalt preeklampsi, med høyt blodtrykk og eggehvite i urinen. Vi tror at årsaken til dette er en form for morkakesvikt der kvinnens karvegger reagerer på økt utslipp av betennelsefremmende stoffer fra morkaken.

Selv om den statistiske (epidemiologiske) sammenhengen mellom morkakens funksjon i fosterlivet og vår egen og våre mødres helse begynner å bli godt kjent, trengs det mer forskning for å forstå årsaken til disse sammenhengene. Da har vi større muligheter til å finne nye former for forebygging og behandling. På kort og lang sikt kan dette bedre helsen til både kvinner og barna deres. Vår forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus (OUS), Forskningssenteret for fødselshjelp og kvinnesykdommer, studerer mer detaljert årsaker i morkakens funksjon til at kvinner utvikler svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og morkakesvikt. Vi prøver å avdekke forhold ved morkaken som mer målrettet identifiserer  hvilke kvinner som har økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet, og senere å tilby forebyggingstiltak.

Annetine Staff holder en morkake. Norge bidrar med spennende forskning på dette livsviktige organet.

Morkakeforskning er viktig!

USA satser store penger på morkakeforskning. Men også Norge bidrar med spennende forskning på dette livsviktige organet.

USA startet i 2015 et ambisiøst forskningsprosjekt i regi av National Institute of Health (NIH): The Human Placenta Project. NIH utlyste 41.5 millioner dollar for å “…hjelpe forskerne til å forstå og overvåke morkaken under svangerskapet. NIH-lederne forfekter at «morkaken er en av de minst forståtte, men likevel blant våre viktigste organer. «It influences not just the health of a woman and her fetus during pregnancy, but also the lifelong health of both”.

Oslo universitetssykehus har fått viktig forskningsstøtte både fra Forskningsrådet og Helse Sør-Øst til ambisiøse morkakestudier. Vi forsker på morkakens rolle for senere helse hos både mor og barn i flere store forskningsprosjekter som involverer gravide og deres barn samt forskere fra mange land og mange ulike yrkesgrupper. Sammen bidrar vi med viktige brikker til det komplekse puslespillet som morkaken representerer for folkehelsen.

To studier ved OUS

I HAPPY-studien (Health After Pregnancy Complications) undersøker vi om det er en sammenheng mellom «akutt atherose», en karveggsforandring til morkaken, og økt risiko for hjerte-/karsykdom senere i livet. Diagnosen akutt atherose stilles etter fødselen ved mikroskopisk undersøkelse av morkaken.

Kvinner som har født ved Oslo universitetssykehus, lokalisasjon Ullevål, inviteres til en undersøkelse ett og tre år etter fødsel. Vi inviterer kvinner med kompliserte så vel som ukompliserte svangerskap. Undersøkelsene er smertefrie og kartlegger hjerte- og karhelse gjennom blant annet blodprøver, ultralyd av hjertet, testing av karveggsfunksjon, karstivhet og kartykkelse. Disse resultatene sammenlignes så med undersøkelse av karveggene i morkakeslimhinnen, som ble samlet inn etter fødselen. Alle deltakere får en grundig undersøkelse av egen hjerte- og karhelse. Alle får en individuell tilbakemelding etter undersøkelsen, med fokus på optimalisering av hjerte- og karhelse, dersom de ønsker dette. Dersom vi oppdager sykdomstegn, henviser vi til videre undersøkelser. Resultatene fra studien vil forhåpentligvis kunne bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom hos kvinner i fremtiden.

PreventADALL-studien (Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies), er ledet av Barne- og ungdomsklinikken ved OUS, og er et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt. Sstudien skal identifisere om miljø- og livsstilsfaktorer gjennom svangerskap, fødsel og barndom påvirker utvikling av allergi og andre folkesykdommer. Morkakeforskning er en viktig del av studien, der vi håper ny viten kan føre til tiltak for å redusere utvikling av folkesykdommer, og gi bedre allmennhelse.

Denne kaken trenger du ikke å spise

Noen spør om det finnes gode grunner for en kvinne å spise opp egen morkake etter fødselen, siden dette forekommer i dyreriket. Se diskusjonen på forskning.no. 
Om morkaken kan tilby næringsstoffer eller immunfremmende stoffer av betydning etter fødselen, er et spørsmål ingen hittil har vurdert i en randomisert kontrollert klinisk studie. Min anbefaling er at verdens begrensede forskningsmidler benyttes til problemstillinger som har større mulighet for å bidra med resultater som er til nytte for befolkningen.

Morkaken ved fødsel er i realiteten et organ som har gjort sin jobb når den er forløst. Morkakecellene viser etter fødselen mange tegn på aldring og utslitte celler. Mitt råd er derfor å la morkaken hvile i fred etter fødselen, eventuelt at den doneres til forskning, slik at morkaken kan bidra til å tjene livet, også etter at den selv er død.

Vi vil gjerne benytte denne anledningen til å takke alle kvinner som deltar i våre morkakerelaterte studier og som dermed bidrar til bedre kunnskap og helse på sikt.

Les mer om våre prosjekter og pasientinformasjoner på hjemmesiden vår.

Les mer om hvordan morkaken dannes og hva funksjonen til morkaken er i svangerskapet;

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningssykehuset