Forskningssykehuset

Kvinner som lekker, fortjener forskning

17.11 2016 10:37
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Er du en av mange kvinner som kvier seg for å oppsøke lege med ufrivillig vannlating (urininkontinens) eller underlivsfremfall? Da kan du gå glipp av tiltak som gir stor forbedring av livskvaliteten for mange. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) forsker vi for å gi kvinner som lekker og som har underlivsfremfall et enda bedre tilbud i fremtiden.

Av: Rune Svenningsen, Overlege, PhD, medisinskfaglig ansvarlig for urogynekologi ved gynekologisk avdeling, Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus
og Annetine Staff, Professor I, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og Overlege, dr. med., Forskningsleder, Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus

En norsk studie  har vist at omtrent 25 % av norske kvinner er plaget med ufrivillig urinlekkasje (urininkontinens). Type og alvorlighetsgrad av urinlekkasjen varierer. Eldre kvinner har oftere mer sammensatt lekkasjeproblem enn yngre, samt at de ofte lekker større volum og hyppigere.

Hvem lekker og hvordan?
Det finnes mange forskjellige urinlekkasjetyper. I de fleste land er det to hovedformer som er vanligst.

Unge kvinner har oftest urinlekkasje som forårsakes av økt buktrykk, kalt stresslekkasje. Denne lekkasjetypen har ikke noe med psykisk stress å gjøre. Urinlekkasjen skjer fordi urinrøret er blitt altfor bevegelig under fysisk anstrengelse. Dette henger ofte sammen med gjennomgått svangerskap og fødsel.

Eldre kvinner plages ofte med det vi kaller tranglekkasje. Det betyr at blæren deres trekker seg sammen (de kjenner samtidig en trang) og dermed lekker de ofte store mengder urin før de når frem til toalettet.

Hva er vanlige behandling for urinlekkasje?
Behandlingstilbudet avhenger av årsaken til lekkasjen. For eksempel anbefaler vi at overvektige kvinner reduserer vekten og at røykere slutter å røyke.

Kvinner med tranglekkasje kan få medikamenter som bidrar til at blæren slapper bedre av. I tillegg kan noen ha glede av det vi kaller blæretrening. Med blæretrening lærer kvinnene seg å ikke gå på toalettet så ofte. Slik kan de øke blærekapasiteten.

Noen kvinner, som ikke opplever hjelp av tabletter, får tilbud om behandlingsformer som kan ha flere bivirkninger, slik som injeksjoner i blæren av muskellammende medikament (Botox).

Alle kvinner med stresslekkasje anbefales systematisk bekkenbunnstrening. Mange har glede av opplæring hos fysioterapeut. Den norske professoren og fysioterapeuten Kari Bø har utviklet en treningsvideo som du kan teste selv

Kvinner med plagsom stresslekkasje og som ikke blir bedre ved bekkenbunnstrening får tilbud om tensjonsfri vaginaltape, kalt TVT - forutsatt at de egner seg for denne kirurgien. Dette er et lite kirurgisk inngrep, hvor et syntetisk bånd legges under urinrøret. De fleste som blir operert blir kurert eller vesentlig bedre, og inngrepet har få alvorlige bivirkninger.

Sammenhengen - urinlekkasje og underlivsfremfall
Vi har ikke eksakte befolkningsbaserte tall på hvor mange kvinner som plages av både urinlekkasje og underlivsfremfall, siden kvinner med slike plager ikke alltid oppsøker helsevesenet. Noen studier antyder at 11 % av alle kvinner kommer til å få et fremfall som gir behandingstrengende plager i løpet av livet.

Små fremfall som ikke gir plager er vanlig når man har født barn. Økende alder, overvekt, kronisk hoste og røyking, mange barnefødsler og store barn er felles risikofaktorer for behandlingskrevende urinlekkasje og underlivsfremfall. Begge plagene henger sammen med svekket støttevev i bekkenbunnen.

Hvorfor forske på underlivsplager?
Kan ikke fagfolk nøye seg med å gi rett diagnose, og så fikse elendigheten?

Urogynekologer i Norge og andre steder i verden er gode til å behandle urinlekkasje og underlivsfremfall. Imidlertid er det fortsatt behov for mer forskning for å gi kvinner bedre informasjon og individuelt tilpasset behandlingstilbud. Vår forskning ved OUS har vist at en viss andel av kvinner som opereres for underlivsfremfall opplever nye plager i form av urinlekkasje etter operasjonen.

Vi har funnet at mange kvinner med store fremfall og stressurinlekkasje blir bra også av urinlekkasjen etter operasjonen for fremfall, selv om de ikke har blitt operert med TVT (se over). Vi har også vist at ingen tester før operasjonen for underlivsfremfall er gode nok til sikkert å identifisere kvinnene som i etterkant trenger en TVT-operasjon. Derfor kan vi nå basere våre anbefalinger og informasjon til kvinner på forskningsresultater, og ikke bare på vår kliniske antakelse.

To studier ved OUS
For tiden pågår to forskningsstudier innen urogynekologi ved gynekologisk avdeling, OUS. Begge disse studiene bidrar til bedre og mer persontilpasset behandling og informasjon:

  • Gynekologen Sissel Oversand studerer hvilke kvinner som får best anatomisk resultat etter fremfallsoperasjoner. Hun undersøker kvinnene med ultralyd av bekkenbunnen for å identifisere dem som har muskelavrivninger som senskade etter fødsel. Vi trenger å identifisere disse kvinnene, slik at vi kan teste om denne gruppen har nytte av en spesialtilpasset operasjon. Slike studier bidrar til at vi i fremtiden kan skreddersy behandlingen enda mer for hver enkelte kvinne.
  • Gynekologen Ole Aleksander Dyrkorn undersøker hvordan det går med unge kvinner som tidligere er operert med TVT for urinlekkasje og som føder barn etter denne operasjonen. Vi er spesielt interessert i å finne ut om de har større risiko for å få tilbake sin urinlekkasje etter fødsel. I tillegg ønsker vi å undersøke om båndet som er operert inn under urinrøret kan medføre komplikasjoner under svangerskapet og fødselen.

Takk dere som bidrar til våre forskningsstudier!
Tusen takk til alle kvinner som deltar i våre forskningsstudier og som dermed bidrar til bedre kunnskap og helse på sikt.

Les mer om våre prosjekter og pasientinformasjoner på hjemmesiden vår.

Her kan du lese noen av artiklene våre om urinlekkasje og fremfall:
1. Sling mobilization in the management of urinary retention after mid-urethral sling surgery.
Moksnes LR, Svenningsen R, Schiøtz HA, Moe K, Staff AC, Kulseng-Hanssen S.
Neurourol Urodyn. 2016 May 31. doi: 10.1002/nau.23046.

2. Risk factors for long-term failure of the retropubic tension-free vaginal tape procedure.
Svenningsen R, Staff AC, Schiøtz HA, Western K, Sandvik L, Kulseng-Hanssen S.
Neurourol Urodyn. 2014 Sep;33(7):1140-6. doi: 10.1002/nau.22466.

3. Long-term follow-up after native tissue repair for pelvic organ prolapse.
Oversand SH, Staff AC, Spydslaug AE, Svenningsen R, Borstad E.
Int Urogynecol J. 2014 Jan;25(1):81-9. doi: 10.1007/s00192-013-2166-z.

4. Long-term follow-up of the retropubic tension-free vaginal tape procedure.
Svenningsen R, Staff AC, Schiøtz HA, Western K, Kulseng-Hanssen S.
Int Urogynecol J. 2013 Aug;24(8):1271-8. doi: 10.1007/s00192-013-2058-2.

5. Occult incontinence as predictor for postoperative stress urinary incontinence following pelvic organ prolapse surgery.
Svenningsen R, Borstad E, Spydslaug AE, Sandvik L, Staff AC.
Int Urogynecol J. 2012 Jul;23(7):843-9. doi: 10.1007/s00192-012-1764-5.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.