Forskningssykehuset

Hva sa du?- fem tips for de med hørselstap

17.3 2017 19:13

Kunnskap, åpenhet og avkobling er viktige stikkord for å leve bedre når hørselen svikter. 

Tekst: Hege Saltnes, seksjonsleder og spesialist i psykiatri og Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver, Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP).

Vi erfarer at rehabiliteringsfasen ofte ikke blir god og systematisk nok for personer med hørselstap. Det medfører at mange har for lite kunnskap. En konsekvens av det, kan være at det er vanskelig å finne gode mestringsstrategier. Et av våre tilbud er kurs i mestring av psykososialt stress ved hørselshemming. Fem av rådene vi gir til hørselshemmede som sliter med psykososialt stress, er:

#1 Skaff deg kunnskap om eget hørselstap og hvilke konsekvenser det medfører

Det er ikke enkelt å mestre noe man ikke forstår. Eller å akseptere noe, før man har innsett hva som skal håndteres. Mestring henger sammen med aksept.  Av at hørselen er varig svekket. Av at det som før var lett som bare det, ikke lenger er det.

For å komme dit at man kan akseptere, er det viktig med kunnskap. Om hørsel generelt, og ikke minst om eget hørselstap. Med forståelse av hvordan hørselstapet påvirker forskjellige situasjoner, kan man bli ekspert på hvilke behov det fører med seg. En grundig gjennomgang med en av våre fagpersoner, eller hos en audiopedagog eller audiograf, er en god start.

#2 Vær åpen – i passe dosering

Kåre hadde aldri hadde fortalt, verken hjemme eller på jobben, at han nesten ikke hørte noe som helst. Han gikk på mestringskurs hos oss, og etter hvert ble det klart for ham at det ikke var lurt å fortsette å skjule hørselstapet. I samarbeid med oss ble det planlagt en dag med informasjon til Kåres barn, venner og kolleger. Det ble en lærerik dag for alle. Ikke minst for Kåre selv, som erfarte at det å være åpen, utgjorde en vesentlig forskjell.

Medaljen kan ha en bakside. En del har uriktige forestillinger knyttet til det å høre dårlig. Bare tenk på hvordan ordet døvt har blitt en del av språket vårt, som uttrykk for at noe er dumt, tregt og teit. Søker du jobb og er åpen om hørselstapet sitt, er du avhengig av å møte en arbeidsgiver som ikke lar være å innkalle en til intervju av den grunn. Noen ganger medfører åpenhet vansker, så det er viktig å vurdere nøye i hvilke situasjoner du ønsker å være åpen.

#3 Unngåelse – også det i passe dosering

Se for deg at personen i kassa på butikken prøver å si deg noe som du ikke oppfatter. Du smiler, later som du har oppfattet, drar kortet og går. Det gjør kanskje ikke så mye at du ikke oppfattet akkurat hva summen på kassalappen var? Hva skjer om du gjør det samme hver gang datteren din snakker til deg?

Unngåelse kan være helt adekvat i noen situasjoner, mens det i andre ikke er en holdbar løsning. Noen eksempler på kommunikasjonsstrategier som kan være både – og:

  • Å se interessert ut og late som man forstår
  • Å unngå samtaler man frykter vil bli vanskelige
  • Å snakke i vei, for å slippe å høre etter

#4 Gjør omgivelsene kompetente

Det er fort gjort å oppføre seg tankeløst overfor personer med hørselstap, selv om man burde vite bedre. Man står på kjøkkenet og roper til personen som hører dårlig, og som er i et annet rom: «Det ringte på! Kan du åpne?» Eller det kan være kona som tar for gitt at mannen, som hører dårlig, har fått med seg høstens samtaler om hvor julen skal feires. Ikke hjemme, men hos familie i en annen by. Det er ikke moro når mannen oppdager det først lille julaften, idet kona og barna begynner å pakke.

Den som har skoen på, vet hvor den trykker. Den som hører dårlig, får et stort ansvar for å gjøre andre kompetente. Mange med hørselstap opplever dette som strevsomt, men gjort på en tydelig og pedagogisk måte, fungerer det ofte bra. Tenk gjennom hvordan du vil at andre skal forholde seg til ditt hørselstap. Å si «jeg hører dårlig», hjelper ikke. Du må forklare hva du vil at de andre skal gjøre, for eksempel: «Se på meg når du snakker!». Vær forberedt på at du må gjenta. Ikke fordi folk ikke vil, eller ikke bryr seg, men fordi repetisjon og øvelse gjør mester.

#5 Lad batteriene!

Vi er skapt med fem sanser som skal varsle oss om farer som truer. Mister man en sans, utfordrer det biologien og likevekten i kroppen. En person med et sansetap må være mer årvåken, og bruker mer krefter på å oppdage fare. Personer med hørselstap bruker også mer krefter på å gjøre lyd om til meningsfullt innhold. Arbeidshukommelsen må jobbe hardere. Konsekvensen er høyere energiforbruk, og at man blir fortere sliten. Forbausende ofte er ikke den som hører dårlig klar over dette. Mange har ikke koblet det at de er slitne til hørselstapet sitt.

På NBHP tøyser vi litt med at det å være hørselshemmet kan sammenlignes med en smarttelefon. Brukes telefonen mye, må den lades oftere. En hørselshemmet kan ikke koble seg til strømnettet.  Altså må man finne en ladestasjon som fungerer for seg. Det finnes mange måter å lade på. Uansett om det er fallskjermhopping, frimerkesamling, bærsanking, strikking eller ultraløp som gir deg energi, er det om å gjøre å finne de gode ladestasjonene og bruke dem ofte.

Nasjonal behandlingstjeneste for hørselshemmede, døve og døvblinde med psykiske lidelser

NBHP er nasjonal behandlingstjeneste for hørselshemmede, døve og døvblinde med psykisk lidelse. Vi utreder, diagnostiserer og behandler alle typer psykiske helseproblemer og psykiatriske lidelser hos barn, unge og voksne. Ta kontakt hvis du tror du kan ha nytte av vårt tilbud. Kontaktinformasjon og mer stoff om hørsel og psykisk helse finner du på NBHPs nettside. Følg oss på Facebook og Twitter for jevnlige oppdateringer.

Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse er en del av Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
Heidrun A. Ullerud blogger om naturkartlegging
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.