Fiskefusk, ny forskningsetikklov og ønske om strengere straff i Sverige

15.5 2017 10:05

Av Ingrid Torp, kommunikasjonsrådgiver i De nasjonale forskningsetiske komiteene (Illustrasjonsfoto av laks: Colourbox)

Fiskeforskning trukket etter fuskavsløring. Ny forskningsetikklov trådt i kraft. Og svenskene vil ha strengere straff for forskningsfusk. Her er nyheter om forskningsetikk fra uken som gikk. 

 

Forskerne har gjort seg skyldige i vitenskapelig uredelighet, skriver ekspertgruppen i den svenske Centrala etikprövningsnämnden.

Studien som viste at fiskeyngel i Østersjøen foretrekker små plastpartikler fremfor vanlig føde, fikk stor internasjonal oppmerksomhet da den ble publisert i Science.

Syv forskere sendte en bekymringsmelding angående publiseringen. En av dem, professor Fredrik Jutfelt ved NTNU, forteller til Universitetsavisa at han jobbet han på samme stasjon som de fusk-avslørte forskerne i mai 2015.

– Vi så at det var et lite eksperiment med seks små beger og dårlig kontroll på alt, som ble utført over ti dager. Vi trodde ikke det skulle bli noen artikkel av dette lille eksperimentet, så da den kom i Science ble vi veldig, veldig forundret, sier han.

Da Jutfelt og co ba om å få tilgang på rådata bak studien, fikk de omsider beskjed om at dataene var stjålet, og at det ikke fantes noen backup.

– Da forsto vi at det bare var funnet på alt sammen. Det var fabrikkerte data, sier Jutfelt til Universitetsavisa.

 

Ny forskningsetikklov trådte i kraft 1. mai. Det innebærer endringer, særlig for institusjonene.

– Institusjonene får et langt tydeligere og konkret ansvar for håndtering av forskningsetiske spørsmål og for å spre kompetanse innen forskningsetikk. Det er utmerket, sier Espen Engh, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en artikkel på forskning.no.

Mange institusjoner har allerede gode rutiner for opplæring i forskningsetikk. Ved UiT – Norges arktiske universitet har de blant annet egen etikkportal og kurs i forebygging av plagiat, forteller forskningsdirektør Pål Vegar Storeheier til etikkom.no. De har også et Forskningsetisk utvalg som vurderer saker ved mistanke om uredelighet.  

Fafo diskuterer et felles redelighetsutvalg for instituttsektoren med FFA. Daglig leder i Fafo Tone Fløtten mener det vil være lite hensiktsmessig med et eget utvalg for hennes institusjon.

– Det blir for snevert. De ville kanskje få en sak hvert tiende år. Vi er derimot i ferd med å formulere statutter for et forskningsetisk utvalg, nå som den nye loven er på plass. Det vil kunne jobbe med forskningsetikk i bredere forstand.

 

Ønsker strengere straff for forskningsfusk. Den svenske regjeringen ber et utvalg vurdere strengere maksimumsstraff for avansert forskningsfusk. I dag er den på seks måneders fengsel.

– Vi ser at strafferammen har ligget for lavt, og at foreldelsesfristen dermed har vært for kort. Det kan ha ført til at ikke alle forbrytelser har blitt straffeforfulgt. For å opprettholde tilliten til klinisk forskning, må det være klare konsekvenser for de som ikke følger reglene, sier den svenske forskningsministeren Helene Hellmark Knutsson til Svenska Dagbladet (SvD).

Torsdag 11. mai besluttet den svenske regjeringen å utvide oppdraget til den pågående særskilte utredningen om etisk gjennomgang (etikprövning) av forskning. Et av punktene regjeringen ber om, er en vurdering av strafferammen for brudd mot den aktuelle loven, etikprövningslagen.

Saken har sin bakgrunn blant annet i den såkalte Macchiarini-saken, ifølge SvD. Tre pasienter døde etter å ha blitt utsatt for eksperimentell behandling av en gjesteforsker (2010-16) ved Karolinska Insitutet i Stockholm. Men senest i februar ble det rullet opp en ny sak i Sverige der pasienter er behandlet eksperimentelt uten gyldige tillatelser. Fem av pasientene skal ha blitt alvorlig skadet av behandlingen.

Utredningen skal legge frem sine forslag i desember.

Folk stoler ikke på forskning når selskaper er involvert. Det er den korte konklusjonen i en artikkel i the Conversation. Forskerne bak artikkelen har spurt forskningsdeltakerne hvordan de stiller seg til ulike samarbeid om forskning på GMO (Genmodifiserte organismer) og transfett.  

«Da vi ba folk om å beskrive med egne ord hva de mente om forskningssamarbeidet, uttrykte de skepsis til om man noensinne kan stole på at en industripartner vil frigi informasjon som kan skade deres profitt» skriver forskerne.

 

Hjerneforsker i retten mot TV 2. – Lesere må jo tenke, «er det ikke samtykke engang»? Går en kirurg inn i hjernen til en person? Jeg tenker på Mengele selv, jeg, når jeg leser det her. Han er den eneste som har holdt på sånn uten samtykke.

Det sa advokat Per Danielsen i retten, ifølge Journalisten. Danielsen er advokat for hjerneforskeren som har saksøkt TV 2 for deres omtale av et av hans forskningsprosjekter.

En sentralt punkt i rettssaken, er hvorvidt TV 2 har gitt en feilaktig fremstilling av fakta i saken. Danielsen mener blant annet at TV 2 har tilbakeholdt informasjon, mens TV 2 på sin side mener de hadde solid faktisk forankring for hva de hevdet, basert på dokumentasjon.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.