Etikk 24/7: Upubliserte studier, museegg og blinde flekker

21.10 2016 14:37


– Statlige forskningsfinansiører bør kreve at resultatene fra forskningen de finansierer blir publisert. Når de gir folk store pengesummer for å gjennomføre en klinisk studie, og vedkommende unnlater å publisere resultatene, bør de for det første navngi vedkommende offentlig, sa Ben Goldacre på en konferanse i Oslo denne uken. (Foto: Extrastiftelsen)

- Upublisert forskning er som kreft i kjernen av evidensbasert medisin, hevder den britiske legen Ben Goldacre. Medisinske studier på barn blir ofte ikke publisert. Og avtroppende forskningsrådsdirektør Arvid Hallén advarer mot forskningsforakt. Vi gir deg ukens forskningsetikknyheter på fem minutter.

Skrevet av Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver og webredaktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene

Ben Goldacre: – Norske myndigheter må straffe forskere som ikke publiserer resultatene sine

Dette melder forskning.no. Goldacre gjestet Oslo i forbindelse med Extrastiftelsens seminar Få forskningen fram 18. oktober. Her sa Goldacre blant annet at forskningsetiske komiteer og offentlige forskningsfinansiører bør svarteliste aktører som ikke publiserer kliniske studiedata. I et innlegg i Aftenposten denne uken beskrev han upublisert forskning som en kreft i kjernen av evidensbasert medisin.

– Jeg får en dårlig magefølelse av forslagene hans, sier statssekretær Bjørn Haugstad til forskning.no.

Les også: 20 organisasjoner bak opprop mot publiseringsskjevhet

Forskning på barn blir ikke publisert

Medisinske studier på barn blir ofte ikke publisert. Universiteter og sykehus må ta et større ansvar for å sikre at forskningsresultater blir rapportert, mener Ansgar Berg, seksjonsoverlege ved Haukeland universitetssjukehus og leder for REK Vest. Forskning.no

Forskere har laget befruktningsdyktige museegg i laboratoriet

Noen forskere tror dette kan føre til ny behandling for ufrivillig barnløshet, mens andre mener slik behandling er så risikabel og etisk problematisk at den aldri vil bli tillatt for mennesker, skriver Elisabeth Larsen på Bioteknologirådets blogg GEN-etikk.

Advarer mot forskningsforakt

Politikere kan ikke bare velge bort forskningsresultater de ikke liker. Det undergraver den gode samfunnsstyringen, advarer Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet, i et intervju med Dagsavisen.

Forskere i det godes tjeneste

En type styring av forskningen som er relativt spesiell for Norge, er den ideologiske. Den består i at politikerne bestemmer seg for at den vil ha en bestemt type forskning for å fremme visse ideologiske mål (som ikke behøver være klart definerte), skriver Bjørn Vassnes i et innlegg i Klassekampen.

Vil fronte norsk etikk i Europa

De norske forskningsetiske retningslinjene er unike og kan være nyttige verden over, mener svensk etikkekspert. Les intervju med Göran Collste på forskning.no.

Personvernet i HUNT

I Hunt4 vil vi også å gjøre genetiske analyser av deltagerne, for å finne sammenhenger mellom arv og andre faktorer som er viktige for helsa vår. Gjør dette at Hunt-deltagere har grunn til å bekymre seg for å bli overvåket? Vi vil her klargjøre hvilken type forskning Hunt gjør, og hvordan vi ivaretar personvernet til alle som deltar. Dette skriver Steinar Krokstad, Arnulf Langhammer, Maria Stuifbergen, Vegar Rangul, Kristian Hveem, Lars Ursin, Hunt forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, i et innlegg i Namdalsavisa.

Skandalekirurgen slår tilbake mot etikknemd

I september satte svenske Centrala etikprövningsnämnden fuskestempelet på Paolo Macchiarinis forskning. Nå slår den skandaleombruste italienske kirurgen tilbake. I et brev til JO (Riksdagens ombudsmenn) anmelder han nemda for blant annet sviktende integritet, uavhengighet og profesjonalisme, melder Expressen.

- Det er en blind flekk i kunstig intelligens-forskningen

Kunstig intelligens innebærer vel så mye et kulturelt som et teknologisk skifte. Dette ligner på teknologiske vendepunkter fra fortiden, for eksempel innføringen av trykkpressen eller jernbanen. Autonome systemer endrer arbeidsplasser, gater og skoler. Vi må sørge for at disse endringene er gunstige, før de blir ytterligere bygget inn i hverdagslivets infrastruktur, skriver Kate Crawford og Ryan Calo i en artikkel i Nature.

Gråsonen: Hvordan diskutabel forskningspraksis visker ut grensene mellom vitenskap og uredelighet

Beryktede fuskesaker, slik som Macchiarini-saken er bare ytterpunktene på et langt spekter av tvilsom forskningspraksis, skriver Nick Butler, Helen Delaney og Sverre Spoelstra i Times Higher Education.

Du kan åpne døren – men hva betyr det å gå gjennom den?

Det finnes ingen enkle svar på de etiske dilemmaene, politiske manøvrene og relasjonelle utfordringene man kan støte på for å få tilgang til å forske på organisasjoner, skriver Ann Cunliffe i en artikkel i Times Higher Education.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningsetikken