Etikk 24/7: Syntetisk DNA, godteforskning og Photoshop

3.6 2016 13:01


Muligheten for å kjemisk fremstille et komplett sett med menneskelige kromosomer kan teoretisk gjøre det mulig å skape babyer uten biologiske foreldre, melder New York Times. (Foto: Shutterstock)

Forskere vil lage syntetisk menneskelig genom. Undergraver etikken forskningens frihet? Hva betyr egentlig “reproduserbarhet?” Og er photoshoppet forskning alltid galt? Vi oppsummerer siste nytt fra forskningsetikkens verden.

Av: Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver og webredaktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene

Undergraver etikken forskningens frihet?

- Påstanden om at forskningsetiske retningslinjer undergraver forskningens frihet er lite troverdig. NESH-leder Bjørn Hvinden svarer på Paul Bjerkes kritikk.

Med uetterretteligheten som våpen mot akademia

- Man skal lete lenge etter en så uetterrettelig kronikk som den Hilde Haugsgjerd publiserte 29. mai om universitetsdemokratiet, skriver Kristian Gundersen i et innlegg i Aftenposten.

- Haugsgjerd kjenner ikke mer enn ett eksempel på at forskningens frihet er blitt truet i Norge – Per Sandberg. Hun har for eksempel ikke hørt om foreleseren som fikk sin forelesningstittel endret av en direktør ved Universitetet i Oslo, professoren ved Universitetet i Stavanger som ble refset av ledelsen for sin faglige kritikk av sponsoren Lyse Energi, skriver Gundersen.

Mye tillit og lite sjekking i akademia

Hvor mye er studien din verdt, om den blir publisert i et tidsskrift uten kvalitetskontroll og som holder seg med falske fagfeller, spør Nina Kristiansen i Aftenpostens Uviten-spalte.

Den svenske regjeringen vil utrede forskningens gråsoner

Skandalen med de dødelige luftrørsoperasjonene ble gjort mulig blant annet fordi det finnes en gråsone mellom klinisk forskning og behandling. Nå gjennomgår den svenske regjeringen regelverket, slik at ikke noe liknende skal kunne skje igjen, skriver Dagens Nyheter.

I blodstenkede legers selskap

Det meste i Macchiarinisaken har kretset omkring Karolinska institutet. Men det var på Karolinska Sjukhuset at mennesker ble brukt som forsøkskaniner. Paolo Macchiarini hadde aldri kunnet utføre sine dødelige eksperimenter med luftrør uten støtte fra leger og ledere. Denne teksten handler om dem, skriver Hanne Kjöller i en lederartikkel i Dagens nyheter.

Les også: Mer kollegialitet eller mer styrning för att stoppa vetenskapsfusk?

Nederland gir grønt lys for dyrking av menneskelige embryoer

Nederlandske myndigheter tillater “begrenset forskning” for å hjelpe par som sliter med å bli gravide og for å takle arvelige eller medfødte sykdommer, melder The Guardian.

Britisk forsker får lov til å genredigere menneskelige embryoer

En britisk forsker kan genetisk modifisere menneskelige embryoer etter å fått tillatelse fra en etikkomité, skriver The Daily Telegraph.

Les også:

Forskere vil lage syntetisk menneskelig genom

I forrige uke kunngjorde forskere starten på et tiårig prosjekt som skal øke mulighetene for å kjemisk fremstille DNA. Ett av målene er å syntetisk fremstille et helt menneskelig genom. Planene for prosjektet, som ble lekket for en måned siden, har allerede startet en etisk debatt. Muligheten for å kjemisk fremstille et komplett sett med menneskelige kromosomer kan teoretisk gjøre det mulig å skape babyer uten biologiske foreldre, melder New York Times.

- Godteriindustrien former ernæringsforskningen

Det var et oppsiktsvekkende vitenskapelig funn: Barn som spiser godteri hare n tendens til å veie mindre enn de som ikke spiser godteri. Litt mindre oppsiktsvekkende var hvordan resultatet ble til. Studien var finansiert av en handelsorganisasjon som representerte godteriprodusenten Hershey’s. Og funnene ble markedsført, selv om en av medforfatterne mente studien var svak, skriver Associated Press.

Vil ha mer forskning på samiske levninger

Det finnes menneskelige levninger fra samer på 11 ulike svenske museer. Dette konstaterer Statens historiska museer i en rapport til den svenske regjeringen. Museet vil ha mer forskning om samiske levninger og nasjonale retningslinjer for håndtering av menneskelige levninger, melder Sveriges Radio.

EU kunngjør at alle vitenskapelige artikler skal være fritt tilgjengelige innen 2020

EUs ministere for vitenskap, innovasjon, handel og industri har blitt enige om å gi enkeltpersoner fri tilgang til forskningsartikler innen 2020, melder Futurism.

Hva betyr egentlig “reproduserbarhet?”

Hva er forskjellen mellom “reproduserbar” og “repliserbar”? Og hvordan henger hver av dem sammen med resultater som er «generaliserbare» og «robuste»?

Forskere bruker gjerne disse begrepene om hverandre, og bidrar til å skape forvirring om hva som egentlig trengs for å bekrefte et vitenskapelig funn, hevder forfatterne bak en ny artikkel i Science Translational Medicine, skriver Retraction Watch.

Fuskerens kollega forfalsket også data

Én uke etter det ble kjent at den tidligere forsker ved University of Chicago hadde forfalsket resultatene fra mer enn 70 eksperimenter, kunngjorde The U.S. Office of Research Integrity at en av kollegaene hans også hadde forfalsket data, melder Retraction Watch.

Er photoshopping av forskning alltid galt?

- “Photoshop bør bannlyses fra enhver vitenskapelig institusjon», utbrøt en engasjert forsker på en av mine forelesninger om hvordan man kan utnytte mulighetene i Photoshop og Illustrator til å lage publiseringsverdige figurer, skriver Kate Patterson i et innlegg på The Conversation.

- Forskere benytter et bredt utvalg av teknologier for å fange, mål, teste, vise og kommunisere forskningsresultatene sine, og det finnes detaljerte retningslinjer for hva som anses som passende og upassende billedmanipulasjonsteknikker.

- Det er ikke tvil om at Photoshop kan virke nærmest magisk. Magi som kan bidra til upassende billedmanipulasjon og resultere i alvorlig vitenskapelig uredelighet. Men er virkelig Photoshop skurken i de store forskningsfuskesakene? spør Patterson.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskningsetikken