Etikk 24/7: gulrøtter, grenseløs teknologi og falske navn

23.9 2016 14:18


- Regjeringen setter i lovutkastet likhetstegn mellom uredelighet og brudd på forskningsetiske normer. For å trekke inn landbruket: Det er jevngodt med at regjeringen sier at siden gulrøtter er en grønnsak er alle grønnsaker gulrøtter, for å sette det litt på spissen, sier NESH-leder Bjørn Hvinden. (Foto: Shutterstock)

Fører konkurransen i akademia til dårlig forskning? Hvor fri bør forskningen egentlig være? Misforstår etikkomitéleder og universitetsavis den nye forskningsetikkloven? Og er vitenskapen bare for de rike? Vi gir deg ukas forskningsetikknytt på fem minutter.

Skrevet av Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver og webredaktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene

Grenseløs teknologi?

Fri forskning er ofte fremhevet som et ideal for forskere, et ideal som de siste to århundrer i større eller mindre grad har preget høyere læresteder og forskningsinstitusjoner i den vestlige verden. Men hvor fri bør egentlig forskningen være? I lys av de mange mulighetene til å gjøre ubotelig skade på menneskeheten og/eller livet på jorda så er dette spørsmål som må tas på fullt alvor, skriver NENT-medlem Gunnar Hartvigsen i en kronikk i Avisa Nordland.

Ny forskningsetikklov: uredlighet, gulrøtter og blingsing

Fredag 16. september la Kunnskapsdepartementet frem forslag til ny lov om organisering av forskningsetisk arbeid.

De nasjonale forskningsetiske komiteene har vært sterkt kritisk til innholdet i regjeringens forslag til ny lov om forskningsetikk. De føler at de ikke har blitt hørt, skriver Khrono.

- Det mest kjelkete punktet for oss handler om at regjeringen i lovutkastet setter likhetstegn mellom uredelighet og brudd på forskningsetiske normer. For å trekke inn landbruket: Det er jevngodt med at regjeringen sier at siden gulrøtter er en grønnsak er alle grønnsaker gulrøtter, for å sette det litt på spissen, sier NESH-leder Bjørn Hvinden til Khrono.

- Det er feil. Tvert imot gjør vi det klart at det ikke er et slikt likhetstegn. I proposisjonen står det: «Mulige brudd kan … være innenfor et bredt spekter, fra mulig slurv, unøyaktighet og lignende, via alvorligere brudd til vitenskapelig uredelighet. I saker hvor det er alvorlige brudd på disse normene har en forsker opptrådt viten­skapelig uredelig, mens gråsone-tilfellene omtales gjerne som diskutabel forsknings­praksis eller som ‘småskalajuks’», skriver statssekretær Bjørn Haugstad i sitt svar til Hvinden. Han mener deler av kritikken til Hvinden om den nye loven om forskningsetikk ikke er i tråd med det som faktisk blir foreslått.

Kunnskapsdepartementet har vært for liberale med å la universitetene selv styre hvordan de behandler redelighetssaker, mener jusprofessor og leder av Granskingsutvalget, Tore Lunde. Ny forskningsetikklov gir fuskedømte forskere klagerett, mens institusjonene får et insentiv for å frifinne, skriver På høyden.

Bjørn Haugstad skriver i sitt svar i På høyden at Kunnskapsdepartementet har tillit til at institusjonene finner den beste måten å håndtere sakene på, og at På Høyden har en kreativ tolkning av denne tilliten.

- Naturligvis er ikke hensikten med denne tilliten at den skal brukes på en slik måte at saker skyves under teppet. Her er det snakk om frihet under ansvar. Enhver institusjon som tar lett på dette ansvaret, vil tape på det i det lange løp. Bare spør den forhenværende ledelsen på Karolinska Institutet, skriver Haugstad.

Kunnskapsdepartementet feilleste UiBs høringssvar, påpeker På høyden.

– Det er bra at Røe Isaksen åpner for klageadgang for forskere i uredelighetssaker, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Rett å ta forskingsjukset opp igjen

Det tener UiO-leiinga til ære at dei har bestemt at denne saka skal gjennomgåast på nytt for å finna ut om det er noko i påstandane frå den kvinnelege forskaren om at den omtalte medisinprofessoren både pressa henne ut av forskargruppa og publiserte forskingsresultata hennar som sine eigne, skriv Uniforum-redaktør Martin Toft.

Astmaforskning og NIH i media

- Testing og medisinering av langrennsløpere har stått på medias dagsorden siden Johnsrud Sundby fikk en dopingdom i sommer. De siste ukene har også NIH fått mye negativ oppmerksomhet om vår forskning på astma og utholdenhetsidrett.

I kjølvannet av denne saken vil NIH gjøre en grundig gjennomgang av interne søknadsprosedyrer til etisk komité, særlig for studier som faller utenfor de eksisterende etiske komiteers mandat i Norge, skriver rektor Kari Bø på Norges idrettshøgskoles nettsider.

Les også: Norska astmaprojektet var “olagligt”

Forskningen blir bedre om den er samfunnsansvarlig

Hvordan kan forskning generelt og forskning innen biovitenskapene spesielt svare på samfunnets forventninger? Tirsdag denne uken holdt Wiebe Bijker fra University of Maastricht forelesning om nederlandske erfaringer med responsible research and innovation (RRI) på NTNU.

- Åpenhet gjelder for mer enn forskningsresultater

En grunnleggende regel I klinisk forskning er at du kun skal gjøre studier som sammenlikner to ulike behandlinger når du virkelig ikke vet hvem av dem som er best, hvis ikke gir du bevisst halvparten av deltakerne dine en dårligere behandling. På tross av dette er det allerede kjent at kliniske studier noen ganger utføres slik at en gruppe får substandard behandling, skriver Ben Goldacre om en ny studie han og kollegene har gjennomført.

De ville finne ut hvordan forskningsetiske komiteer godkjenner slike studier og om deltakerne ble fortalt, enten i samtykkeskjemaet eller i pasientinformasjon at de kan få dårligere behandling enn de ellers ville fått.

- Det vi fant ut, var etter mitt syn mye mer bekymringsverdig enn noen få tvilsomme studier. Mange legemiddelselskaper, sponsorer, institusjoner og etikkomiteer som var involvert i studiene vi undersøkte, var motvillige til å dele noen dokumenter i det hele tatt, skriver Goldacre på bloggen Bad Science. 

Offisielle retningslinjer for robotetikk

British Standard Institute har nå utgitt retningslinjer for etisk utvikling av roboter. Retningslinjene slår fast at mennesker er ansvarlige for roboters handlinger, og i ethvert tilfelle hvor en robot har handlet uetisk, bør det være mulig å finne mennesket som var ansvarlig, melder The Guardian.

Oversolgte “power pose”

Forskere forsøkte å gjenta studien som hevdet at å stå i den såkalte “Power pose” gjør at du føler deg mektigere etter kun få minutter, men fant ingen effekt. De påpeker dessuten at om effekten hadde eksistert, tyder replikasjonen på at originaleksperimentet ikke kunne ha funnet ut dette. Dette er nok et eksempel på overvurdering av vitenskapelige funn, skriver Slate.

Etterrettelighet i forskningen er viktig for å unngå påvirkning fra industrien

Ettersom offentlig finansiering av forskning sinker og konkurransen om offentlige tildelinger blir sterkere, ser forskere I økende grad mot privat sektor for finansiering. Det er sant at finansiering fra næringslivet til policy-relevant forskning kan gi vitenskapelige studier som ikke ellers ville være mulig. Men med slik finansiering blir forskningen mer sårbar for upassende bindinger og press, skriver Gretchen Goldman fra the Union of Concerned Scientists, i New York Times.

Sterk konkurranse i akademia gir “naturlig seleksjon” av dårlig forskning, hevder studie

For å klare seg i den sterke konkurransen i dagens akademia, oppfordres forskere til å publisere overraskende funn ofte, selv om slike funn ofte viser seg å være gale, sier forsker bak ny studie, til The Guardian.

Publiserte klimaforskning under falske navn

Klimaforskere fra det amerikanske landbruksdepartementet har trukket tilbake en studie de skrev under falske navn.

Studien ble publisert i Advances in Space Research in August, 2015, med Den Volokin and Lark ReLlez som forfattere, ganske enkelt forskernes virkelige navn, Ned Nikolov og Karl Zeller, skrevet baklengs.

I studien presenterer de en modell for utregning av overflatetemperatur på planeter som de mener kan brukes til å vise at solens stråling og atmosfæren er skyld i den globale oppvarmingen. De endret navnene sine fordi de mente tidsskrifter avviste manuskriptene deres etter å ha googlet dem og sett hva de hadde skrevet i diskusjonsfora om klima, skriver Washington Post.

Er vitenskap bare for de rike?

Rundt om i verden er fattigdom og sosial bakgrunn fortsatt store barrierer for vitenskapelige karrierer. Få land samler detaljerte data om sosioøkonomisk status, men de tallene som finnes, tyder på at mange land kaster bort underpriviligert ungdoms talenter, som ellers kunne vært brukt til å håndtere utfordringer knyttet til helse, energi, forurensing, klimaendringer og en rekke andre samfunnsproblemer, skriver Nature.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.