Erik Tandbergs romrapport

Trump vil vise veien mot stjernene, men kanskje kutte NASAs klimaforskning

6.11 2016 14:26
(Foto: Gage Skidmore, CC A-S A 3.0)

Diverse

Donald Trump, republikanernes kandidat ved det amerikanske presidentvalget like om hjørnet, måtte som kjent takke nei til NASA-invitasionen om å besøke Kennedy Space Center 24. oktober, men 26. oktober fikk han likevel, et annet sted i Florida, tilkjennegitt sitt syn på Obama-administrasjonens rom-politikk: ”Rom-programmet blir undergravet,” sa han.

”Jeg vil re-fokusere på utforskningen. Under en Trump-administrasjon vil Florida og Amerika vise veien mot stjernene.”

Bemerkningene falt i god jord hos mange kongress-republikanere som har lovet å prioritere en utforskning av rommet. Og tilsagnet om økte bevilgninger var likeledes gode nyheter for dem som gjerne ser USA lede an i verdens rom-utforskning, inklusive slike høyprofil-foretagender som å sende mennesker til Mars i løpet av tiår. Men bemerkningene skapte også bekymring blant dem som frykter at republikanernes planer er ment å skjule et betydelig kutt i NASAs bevilgninger til klimaforskning.

Lyspulser vekker interesse

De to astrofysikerne Ermanno Borra og Eric Trottier ved Laval University i Quebec vakte oppmerksomhet da de i oktober meldte om oppdagelsen av mystiske lyspulser fra 234 av 2,5 millioner lyskilder observert av Sloan Digital Sky Survey´s 2,5 meters teleskop i New Mexico. Og ikke bare det – lyspulsene passer profilen på signaler som Borra, i et vitenskapelig arbeid fra 2012, forutsa at intelligente skapninger kunne benytte for å gi seg til kjenne.

”Vi har oppdaget at de observerte lyspulsene har nøyaktig samme form som et ETI (extraterrestrial intelligence) signal antydet i en tidligere artikkel og derfor henholder seg til hypotesen,” skriver de to i Publications of the Astronomical Society of the Pacific av 14. oktober.

Figuren viser frekvensspekteret fra en av stjernene som ifølge forskerne har et signifikant signal. (Figur: Fra studien "Discovery of Peculiar Periodic Spectral Modulations in a Small Fraction of Solar-type Stars")

Borra og Trottier innrømmer imidlertid at ytterligere observasjoner er nødvendig for å hevde at kilden er intelligent liv, og skepsisen er stor i nær sagt hele det astronomiske miljøet. For eksempel påpeker seniorastronom Seth Shostak ved SETI (Search for Extraterrestrial Intelligence) Institute i Mountain View, California, det usannsynlige ved at 234 ulike samfunn skulle sende ut så like signaler mer eller mindre samtidig.

Astronomer i Breakthrough Listen, et 100 millioner dollars amerikansk prosjekt for å lete etter SETI-signaler de kommende ti år, maner også til skepsis.

”Det internasjonale SETI-miljøet har etablert en 0 til 10 skala for kvantifisere oppdagelsen av fenomener som kan antyde intelligent liv andre steder. Den går under betegnelsen Rio-skalaen, og har sitt hovedkvarter ved University of California´s BSRC (Berkeley SETI Research Center). I en uttalelse nylig blir Borra-Trottier observasjonene plassert i 0 eller 1 på skalaen, som er der man finner signaler av null eller ubetydelig interesse. 

Dette er imidlertid ikke ensbetydende med blank avvisning, og så vel SETI Institute   som BSRC kommer til å sette i gang oppfølgende undersøkelser.

Nytt møte om romsamarbeid USA-Kina

Møte nummer to mellom USA og Kina om samarbeid i sivil romvirksomhet ble holdt i Washington DC 20. oktober. Det ble arrangert av det amerikanske utenriksdepartementet, men også representanter for NASA (med NASA-sjef Charles Bolden i spissen), NOAA, US Geological Survey, FAA og Forsvarsdepartementet var tilstede. Kina var representert ved China National Space Administration.

Informasjonsutvekslingen dekket temaer som de to landenes rom-programmer og diskusjon om mulig samarbeid innen forskning om Jorden, romforskning, været på Jorden, klimaet, romskrap, sikkerhetstiltak og bærekraftige aktiviteter i rommet.

Det var enighet om å holde et tredje møte i Kina neste år.

83 satellitter i én oppskytning

Den indiske romorganisasjonen ISRO planlegger oppskytningen av 83 små satellitter med én PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle) bærerakett i første kvartal 2017. 

De fleste omtales som ”små nanosatellitter”, men det er ikke sikkert at hendelsen blir stående som rekord i ettertid – Spaceflight Industries har planer om oppskytning av 87 satellitter som sekundær nyttelast på en Falcon 9 bærerakett faktisk før PSLV datoen.     


Video fra den indiske fjernsynskanalen TImes Now viser samtidig oppskytning av 20 satellitter med den indiske raketten PSLV-C34  22. juni 2016.

Romforskning

Datamaskintrøbbel for Schiaparelli?

En representant for ESA-ledelsen har uttalt at en datamaskin-feil kan ha vært årsaken til Schiaparellis krasj-landing og eksplosjon på Mars-overflaten 19. oktober. Sonden later i hvert fall til å ha falt fritt fra to til fire kilometers høyde fordi bremsemotorene ble slått av for tidlig. 

Datamaskinen trodde øyensynlig at sonden befant seg i en lavere høyde enn den virkelig var, fordi instrumenter planlagt aktivert etter landing ble slått på under nedfarten.

Juno i normal operasjon

NASAs Jupiter-orbitalsonde Juno er tilbake i normal operasjon etter at den gikk i sikringsmodus bare timer før passering av laveste punkt i banen rundt planeten. Her skulle det ha vært samlet vitenskapelige data, og banens omløpstid var planlagt redusert fra 51 til 14 dager.


Video fra NASA viser på en dramatisk måte hvilke utfordringer romsonden Juno møter nær Jupiter.

Instrument for leting etter liv på Mars

BILI (Bio-Indicator Lidar Instrument) er betegnelsen på et instrument brukt av militære for å oppdage potensielt livstruende kjemikalier – toksiner og patogener – i luft, men som muligens også vil egne seg i letingen etter organiske biosignaturer på Mars eller andre himmellegemer.

Instrumentet er en type fluorescerende lidar, der virkemåten kan minne om radar men radiobølgene er erstattet av lys. Dermed vil atmosfæriske partikler ikke bare kunne registreres, de kan også analyseres.

NASA har benyttet fluorescerende instrumenter for å registrere kjemikalier i jordatmosfæren som en del av sine klimastudier, men har til nå ikke brukt dem i planetstudier.

Den internasjonale romstasjonen

Ekspedisjon 49 vender hjem

Ekspedisjon 49 mannskapet Kate Robins (NASA), Anatolij Ivanishin (Roskosmos) og Takuya Onishi (JAXA) landet 30. oktober klokken 05.58 norsk tid i tilbakevendingsseksjonen fra Sojus MS-01. De tre hadde vært 115 dager i rommet, hvorav den alt overveiende delen i Den internasjonale romstasjonen.

Personskader under Sojus-landinger

En NASA-rapport antyder at skadene som rammer amerikanske astronauter under Sojus-landinger er flere enn forventet. De fleste av dem er små, men uventet, fordi energinivåene i sluttfasen av en ferd er forholdsvis lave.

Årsaken til skadeomfanget kan være at landingsbelastningene likevel er høyere enn antatt, at forholdene i rommet senker toleransene for skader eller begge deler. I hvert fall har 37,5 prosent av amerikanerne om bord vært utsatt for en eller annen form for skade.

Eksamen for Sojus MS-03-mannskapet

28. oktober var siste eksamensdag i Stjernebyen utenfor Moskva for mannskapet  som skal fly Sojus MS-03 til romstasjonen i midten av november – fartøysjef Oleg Novitskij (Roskosmos), pilot Thomas Pesquet (ESA) og teknisk medlem Peggy Whitson (NASA) var i en Sojus-simulator iført tilpassede Sokol-romdrakter da de på morgenen ble presentert for et kommunikasjons- og styringsproblem som krevet manuelle koblingsoperasjoner.

Senere på dagen, under gjennomgang av en tilbakevending, fikk mannskapet prøve seg på en lekkasje i en reserve oksygentank, en svikt i en liten rakettmotor og en datamaskin-feil, men alle problemene ble løst på en tilfredsstillende måte.

Neste dag ble det arrangert en pressekonferanse i Stjernebyen før de tre romfarerne dro til Moskva blant annet for å legge blomster på minnesmerket for døde kosmonauter i Kreml-muren, slik tradisjonen krever. 1. november reiste de til Bajkonur, der de vil bli holdt i karantene for å hindre at bakterier blir ført med til romstasjonen.


Video fra ukjent kilde viser mannskapet på Sojus MS-03 under forberedelser til ferden. 

X-37B-teknologi i romambulanse?

Et foredrag om NASAs fremtidsoperasjoner i rommet hadde arbeidstittelen ”An ISS Space Ambulance Based on X-37B Technology” og ble gitt 19. oktober av Steve Robinson ved University of California at Santa Cruz.

Romtransport

Årsaken til Falcon 9-eksplosjonen?

28. oktober meldte SpaceX at oppmerksomheten da var rettet mot de tre komposittmatetrial-dekkede trykkbeholderne for helium inni andre trinns tank for flytende helium.

Selskapet hadde tidligere vært inne på muligheten av en stor lekkasje i helium trykksettingssystemet like før eksplosjonen, og bemerket at man kunne duplisere trykkbeholder-svikten rett og slett med fylling av helium ved visse temperaturer og trykk.

SpaceX gjentok håpet om retur til flystatus for Falcon 9 innen utgangen av året med oppskytningsfasilitetene ved Vandenberg Air Force Base i California og Oppskytningskompleks 39A ved Kennedy Space Center i Florida.

Rom-turisme

Mer realistiske kinesiske planer

Han Qinping, som leder China Rocket Co. Ltd., har nylig uttalt at det suborbitale romfartøyet selskapet utvikler skal kunne medføre, fra 2020, mellom tre og fem mennesker til en høyde av  80 kilometer. Altså under Karman-linjen, som i 100 kilometer definerer høyden der rommet begynner.

Det atskillig større romfartøyet med vinger for frakt av opptil 20 mennesker er fremdeles på kpnstruksjonsstadiet, og vil neppe være i stand til å fly suborbitalt før 2025.

Jorsobservasjon

Landsat 9

Orbital ATK fikk 25. oktober en 129,9 millioner dollars kontrakt av NASA for bygging av jordobservasjonssatellitten Landsat 9, og dermed vil den lengst bestående serien av satellitter for bilder av jordoverflaten bli videreført.

Landsat 1 ble skutt opp under betegnelsen ERTS 1 (Earth Resources Technology Satellite 1) i juli 1972, og satellittene har siden levert millioner av bilder, ofte i ulike bølgelengdeområder, som dekker arealer på 185x185 kilometer og som med en oppløsning på 15-60 meter har funnet stor anvendelse innen jordbruk, kartografi, geologi, skogbruk, arealplanlegging osv.

Landsat 8 ble skutt opp i 2013, oppskytningen av Landsat 9 er planlagt i 2023.


Video fra NASA om Landsat, publisert 22. mai 2013 i forbindelse med oppskytningen av Landsat 8.

Økte inntekter for DigitalGlobe

Det amerikanske selskapet DigitalGlobe, som bearbeider og formidler bilder fra jordobservasjonssatellitter, kunne 26. oktober rapportere om en økning i inntekter og fortjeneste for tredje kvartal 2015. Inntektene gikk opp til 182 millioner dollar fra 173 millioner, fortjenesten økte til 15 millioner dollar.

DigitalGlobe meldte også om oppkjøp av Timber, et lite dataselskap som utvikler algoritmer for analyse av satellittbilder.

Automatisk overvåkning av jordskjelvsoner

Radarsatellittene Sentinel 1A og Sentinel 1B i ESAs Cpernicus-program driver nå en automatisk registrering av jordskorpe-bevegelser ned til en millimeter i klodens jordskjelvsoner. Denne nye tjenesten dekker Europas seismiske områder, det vil si omkring tre millioner kvadratkilometer, delt opp i 200 meters blokker.

Planen er å gradvis øke dekningsområdet til å omfatte hele Jordens tektoniske områder, som utgjør omkring en fjerdedel av det samlede landområdet. En slik service forventes å bidra vesentlig til en reduksjon av skadeomfanget ved jordskjelv og vulkansk aktivitet.

Satellittene tar fortløpende bilder av de samme stedene, og bildene blir så satt sammen slik at de avslører meget små endringer. I øyeblikket brukes 50 bilder per dag fra Sentinel 1A og Sentinel 1B, med seks dagers repetisjonsfrekvens. Fra neste år går antallet bilder opp i 130 for å dekke områder også utenfor Europa. Repetisjonsfrekvensen blir maksimalt 24 dager og kanskje så lav som 12 dager.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.