Erik Tandbergs romrapport

Salt hav under isen på Pluto

3.10 2016 11:00
Nye resultater fra NASAs romsonde New Horizons viser at et opptil 100 kilometer tykt lag av flytende saltvann kan ligge under isdekket på Pluto. Bildet viser mengden av vannis på overflaten. Gule områder har mest is, grønne mindre og mørk blå minst. (Bilde: NASA/JHUIAPL/SwRI)

Romforskning

Helt siden NASAs New Horizons fløy forbi Pluto sommeren 2015 har det kommet indikasjoner på at dvergplaneten har flytende vann under det ytre isskallet.

Nå har en gruppe forskere, ved å modellere nedslagsdynamikken som skapte et digert krater på Pluto´s overflate, anslått tykkelsen på vannlaget. Den kan faktisk være i overkant av 100 kilometer! Og vannet er salt, sannsynligvis med en saltgehalt lik den i Dødehavet.

Forskergruppen var ledet av Brown University geologen Brandon Johnson, og arbeidet er beskrevet i Geophysical Research Letters.

Mars-skjelv kan lage hydrogen for liv

Ferske studier viser at nye bergarter som oppstår når eldre gnisser mot hverandre i jordskjelv inneholder forholdsvis mye hydrogen. Dette har fått forskere til å lure på om tilsvarende seismisk aktivitet på Mars kan produsere nok hydrogen for liv.

Det var opprinnelig forskere fra Yale, University of Aberdeen og Brock University i Ontario, Canada, som studerte aktive forkastningslinjer på Hebridene utenfor kysten av Skottland.

”Tidligere undersøkelser har antydet at hydrogen produseres i jordskjelv når bergarter sprekker og gnisser. Våre målinger viser at nok hydrogen oppstår til å understøtte fremveksten av mikroorganismer rundt aktive forkastninger,” forklarer Yale-geologen Sean McMahon, hovedforfatter av en artikkel om forskningsarbeidet i tidsskriftet Astrobiology. ”Mars er ikke særlig seismisk aktiv, men vårt arbeid viser at Mars-skjelv kunne frembringe nok hydrogen til å holde liv i små grupper mikroorganismer – i hvert fall i kortere perioder.”

Rosetta så korte utbrudd på komet 67P

I løpet av de tre månedene omkring Rosetta´s minste avstand fra Solen (13. august), registrerte kameraene 34 utbrudd i tillegg til den vanlige, regelmessige utstrømningen som følger komet-rotasjonen og solbelysningen.

Utbruddene var langt mer lyssterke og kortvarige utstrømninger. De pågikk i 5-30 minutter, og på den tiden ble det sluppet ut anslagsvis 60-260 tonn støv og gasser. Hyppigheten var omkring hver 30. time, omtrent hver 2,4 kometrotasjon, og kan deles i tre kategorier.

Seks av de mest lyssterke utbruddene på komet 67P fotografert fra Rosetta mellom juli og september 2015. (Foto: OSIRIS: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA; NavCam: ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0)

ALMA-observatoriet ser fjerne, unge galakser

En internasjonal gruppe astronomer har brukt ALMA (Atacama Large Millimeter Array) ved ESO-observatoriet i Chile for å utforske virkelig fjerntliggende deler av Universet avslørt av Hubble-romteleskopet med den fantastiske HUDF (Hubble Ultra Deep Field) bildeserien fra 2003/2004.

De nye ALMA-observasjonene er betydelig dypere og skarpere enn tidligere oversiktsbilder i millimeter-bølgelengdeområdet, og viser at stjernedannelsen i unge galakser er nær knyttet til den samlede stjernemassen.

Iskalde geysirer på Jupiters måne Europa

På en pressekonferanse 26. september fortalte NASA at Hubble-romteleskopet hadde registrert såkalte kryogeysirer, det vil si iskrystaller og vanndamp som kastes ut gjennom isoverflaten på den forholdsvis store Jupiter-månen Europa (diameter 31130 kilometer). Utslippene når høyder av opptil 200 kilometer, og faller ned som regn.

Fenomenet har vært observert tidligere, blant annet i desember 2013, men da med andre hjelpemidler. Det kan minne om utslippene av blant annet vanndamp NASA Saturn-sonden Cassini har registrert fra sprekkdannelser i isoverflaten på den lille månen Enceladus. Disse utstrømningene har vært observert en rekke ganger fra 2005, og danner utgangspunktet for teorier om at det finnes hav under islaget på Saturn-månen.

Forskerne har lenge snakket om et hav av salt vann under det tykke islaget på Europa, og nyere beregninger kan tyde på at vannmengden kan være omtrent den dobbelte av hva som finnes i Jordens hav.

Nå håper man at det skal være mulig å undersøke Europa-vannet ved å ta prøver av kryogeysir-utslippene istedenfor å måtte bore eller smelte seg gjennom et tykt, hardt islag.

Til venstre: De blå feltene viser hvor Hubble-teleskopet så utslipp av vanndamp over Europas sydpol i 2012. Til høyre: Artistens inntrykk av hvordan et utslipp av vanndamp på Europa kan arte seg. (Bilder: NASA/ESA/L. Roth/SWRI/University of Cologne (Hubble-grafikk), NASA/ESA/K. Retherford/SWRI (illustrasjon))

Rekordtett satelittformasjon

De fire satellittene som flyr i formasjon og som utgjør NASAs MMS (Magnetospheric Multiscale) har nylig satt en rekord, opplyste romorganisasjonen 24. september: Avstanden mellom dem ble redusert fra ca. 10 kilometer til 7,2 kilometer, den minste for vitenskapelige satellitter til nå.

Formasjonsformen er et tetraeder, altså en pyramide, som gjør MMS i stand til å foreta tredimensjonale observasjoner av magnetiske fenomener.


Video fra NASA forklarer oppdraget til MMS.

Eksoplanet rundt dobbeltstjerne

Hubble-romteleskopet har observert en planet i bane rundt to stjerner, to røde dverger 11,3 millioner kilometer fra hverandre omkring 8000 lysår borte i retning sentrum av galaksen vår.

Eksoplanetens bane ligger rundt 480 millioner kilometer fra duoen, og planeten bruker syv år på et omløp.

Den internasjonale romstasjonen

Utsatt oppskytning av nytt mannskap

Oppskytningen av Sojus MS-02 med Sergei Ryzhikov (Roskosmos), Andreij Borisenko (Roskosmos) og Shane Kimbrough (NASA) skulle ha skjedd 23. september, men måtte utsettes av tekniske årsaker (spenningsoverslag forårsaket av feil bøyet ledning bak setene i tilbakevendingsseksjonen).

Reparasjon er ikke vanskelig, men vil ta tid fordi romfartøyet er fylt opp med gasser under trykk og giftige drivstoffer. Ny oppskytningsdato er 1. november. 

Færre russere på romstasjonen

26. september, under en pressekonferanse på IAF-konferansen i Guadalajara, bekreftet Roskosmos-sjef Igor Komarov at Russland fra mars neste år, av økonomiske årsaker, kommer til å redusere mannskapet på Den internasjonale romstasjonen fra tre til to. Nivået på to vil bli opprettholdt til oppskytningen av en ny russisk seksjon sent 2017 eller tidlig 2018.

Romfart generelt

Første anbudsrunder for NASAs asteroideferd

NASAs JPL har sendt ut de første anbudsinnbydelser til fire selskaper for konstruksjon, utvikling og bygging av det ubemannede romfartøyet som skal gripe fatt i en flertonns asteroide på overflaten av et større legeme langt ute i rommet for så å føre den til et gravitasjonsnøytralt punkt over baksiden av Månen.

I andre del av det etter hvert så kjente og omdiskuterte ARM (Asteroid Redirect Mission) programmet skal et bemannet Orion-romfartøy føre astronauter til asteroiden over baksiden av Månen. Hensikten er ikke bare å skaffe mer kunnskap om asteroider, NASA skal også lære ting som kan komme til nytte på en bemannet ferd til Mars.

De fire selskapene som har fått anbudsinnbydelse – foreløpig for en hovedsystemutforming - er Lockheed Martin Space Systems i Denver, Colorado, Space Systems/Loral i Palo Alto, California, Boeing Satellite Systems i Los Angeles, California, og Orbital ATK i Dulles, Virginia. Anbudene skal være mottatt av JPL innen 24. oktober i år.


Video fra NASA med animasjoner som viser den ubemannede delen av Asteroid Redirect Mission (ARM).

I den bemannede delen skal Orion-romfartøyet tillate aktivitet utenfor for å velge hvor det skal tas prøver av asteroiden, selve prøvetakingen og pakking/oppbevaring for transporten til Jorden.

Asteroidene der man søker etter en kandidat for besøk går i baner med en minste avstand fra Solen på under 1,3 astronomiske enheter. Selv om det endelige valget ikke skjer før i 2020, bruker NASA alt nå 2008 EV5 som et referansemål.

Og 2008 EV5 er faktisk interessant av mange årsaker. Asteroiden er av den primitive C-typen (karbon-holdige) med flyktige stoffer, vann og organiske sammensetninger. Hvordan det vil være mulig å skaffe kjerneprøver fra asteroiden kan komme til å vise hvordan innholdet varierer med dybden og dermed gi viktig informasjon om Solsystemets opprinnelse. Industrien kan skaffe holdepunkter om verdien av C-typen asteroider som kilde for ressurser i en mulig fremtidig gruvedrift.

Elon Musk la fram planer for kolonisering av Mars

Noe etter tidsskjemaet 27. september la SpaceX-sjef Elon Musk på IAF-konferansen i Mexico frem tanker om hvordan han vil gjøre menneskeheten til et flerplanet-samfunn ved å kolonisere Mars.

Koloniseringen skal skje over en periode på 40-100 år og ved hjelp av en ny, diger bærerakett Elon Musk tidligere har kalt Mars Colonial Transporter, men nå ble omtalt som ITS (Interplanetary Transport System). Selve raketten får en lengde på 77,5 meter og en diameter på 12 meter. Med et uvanlig stort romfartøy for opptil 100 mennesker på toppen får kombinasjonen en større høyde  enn Saturn V/Apollo (122 mot 111 meter), og start-skyvkraften blir over tre og en halv ganger større.

Skyvkraften kommer fra hele 42 Raptor-motorer i første trinn. Motorene, montert i to konsentriske sirkler, går på flytende metan og flytende oksygen. Første prøveavfyring på bakken ble gjennomført 26. september. I forhold til Merlin 1D motoren i SpaceX Falcon 9 bæreraketten er størrelsen omtrent den samme, men skyvkraften bortimot tre ganger større.

Trinnet skal være gjenbrukbart med vertikal, myk landing og ved å bruke 7 prosent av drivstofflasten.

Nyttelasten på nesten 450 tonn skal altså omfatte opptil 100 passasjerer, et tall som med tiden, ifølge Elon Musk, skal kunne økes til 200. Og mens reisetiden til Mars for sonder i øyeblikket er omkring åtte måneder, snakker Elon Musk om 80 dager, senere kanskje ned mot 30 dager. Passasjerene vil uansett reise med atskillig mer komfort enn i dag – blant annet skal kino og restauranter være tilgjengelig i et romfartøy som er nær innpå 50 meter langt og får en største diameter på 17 meter.

Prisen for en tur til Mars vil til å begynne med ligge svært høyt, men skal med tiden kunne komme ned mot 200 000 dollar, kanskje 100 000 dollar. En slik prisreduksjon er imidlertid avhengig av slike faktorer som full gjenbrukbarhet, fylling av drivstoff i bane, drivstoffproduksjon på Mars og hele tiden bruk av riktig drivstoff.

Det er ikke vanskelig å gi uttrykk for at planene, eller i hvert fall deler av dem, virker helt urealistiske, og var de lagt frem av andre personer enn Elon Musk ville de vel ha vært kalt drømmer. Men Elon Musk er ingen hvem som helst. Han tror fullt og fast på det ideologiske grunnlaget for et Multi-planet samfunn, og mener at SpaceX kan komme til å spille rollen som en slags romalderens Union Pacific Railroad.


Video fra SpaceX med hele foredraget til Elon Musk på den internasjonale romkongressen i Mexico 27. september.

Romtransport

Mulig lekkasje bak SpaceX-eksplosjon

Undersøkelseskommisjonen som jobber med å finne årsaken til Falcon 9 eksplosjonen på SpaceX´ Oppskytningskompleks 40 ved Cape Canaveral Air Force Station 1. september, rettet 23. september en pekefinger mot rakettens kryogeniske helium-trykksettingssystem. Det skal være tegn til en ”større lekkasje” (”large breach”) i opplegget tilknyttet andre trinns tank for flytende oksygen, men sier foreløpig ikke noen om hvor eller den underliggende årsak.

Kommisjonen har medlemmer fra SpaceX, FAA (Federal Aviation Administration), NASA og industrien.

Kinesisk romfly

Det skal være interesse for utvikling av et romfly med avansert fremdriftssystem i Kina, og interessen er støttet av China Academy of Launch Vehicle Technology. Graden av medvirkning fra statlig hold, også økonomisk, er imidlertid ukjent i øyeblikket.

Jordobservasjon

Overvåkning av fiske fra satellitt

Global Fishing Watch er et internasjonalt verktøy, annonsert 15. september, for bruk av satellitter til å følge bevegelsen av fiskefartøyer slik at man kan finne ut hva slagst fangst de driver og om de holder seg til reglene.

”Vi kan lage gode regler, men hvis de ikke følges har de ingen verdi,” sier Jacqueline Savitz, nestleder for amerikanske havområder i den ideelle organisasjonen Oceana, som gikk sammen med Google og Sky Truth, en annen ideell organisasjon, for å utvikle verktøyet.

Global Fishing Watch skal være i stand til å analysere automatisk data fra alle de 35 000 større kommersielle fartøyene som bruker AIS (Automatic Identification System) slik at algoritmer kan identifisere mistenkelige mønstre.

Et pilotprosjekt har vært gjennomført med 100 mindre fartøyer og et indonesisk selskap kalt Bali Seafood.


Video fra Global Fishing Watch beskriver overvåkingssystemet og dets anvendelser.

Diverse

India vil doble romaktivitet

India arbeider målbevisst for å engasjere den sivile romindustrien slik at satellitt-oppskytningstakten kan dobles.

Ifølge A.S. Kiran Kumar, styreleder i ISRO (Indian Space Research Organisation), er landet nær ved å skyte opp én satellitt i måneden, men han ønsker seg altså tallet økt til minst to.

InSight skal måle seismisk aktivitet på Mars

NASA planlegger å måle den seismiske aktiviteten på Mars med landingssonden InSight, som skal skytes opp i 2018.

USA og Kina diskuterer også militær romaktivitet

Frank Rose, statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet, nevnte i et foredrag 22. september at representanter for USA og Kina ikke bare hadde hatt møter om sivil bruk av rommet, men at de på et møte i mai for første gang hadde diskutert militære temaer.

På et nytt møte innen utgangen av året står romskrap på listen over temaer som skal tas opp.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport