Erik Tandbergs romrapport

To romsonder styrer mot havari – til beste for forskningen

21.9 2016 13:49
Bildet viser området der Rosetta skal havarere mot komet 67P/Churyumov–Gerasimenko den 30. september 2016. Den gule ellipsen markerer omtrent hvor sonden vil treffe, i et område med 60 meter dype og 100 meter brede groper der støv strømmer ut og danner kometens hale. (Foto: ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0)

Romforskning

Rosetta mot kometen 30. september

To romsonder forberedes nå for siste akt i sine roller for å skaffe ny informasjon om Solsystemet. Begge har for lengst sikret seg en plass i historiebøkene.

ESAs kometsonde Rosetta skal, etter omkring to års studier av 67P/Churjumov-Gerasimenko og etter å ha sendt av gårde landingsseksjonen Philae, selv styres mot himmellegemet. Forskerne har funnet frem til et område preget av aktive utløpsåpninger som et interessant treffsted. Området, kalt Ma´at, har åpninger som er mer enn 100 meter vide og 50-60 meter dype. Det er her kometens utstrømning av støv oppstår.

Siden av åpningene har metervide klumper, kanskje opprinnelsen til de småkometene som drev inn i hverandre og dannet større legemer i de tidlige stadiene av Solsystemet.

Rosetta får se strukturene på nært hold 30. september, når sonden nærmer seg en 130 meters åpning som uoffisielt har fått navnet Deir el-Medina etter en lignende struktur i en gammel egyptisk by.

Rosetta har siden tidlig august gått i en bane stadig nærmere kometen. Minste avstand til midten av september har vært ca. 1 kilometer, og økningen i styrken på den meget svake gravitasjonskraften er merkbar.


Video fra ESA med informasjon om Rosettas havari mot kometene 67P/Churymov-Gerasimenko

Cassini inn i Saturns atmosfære i 2017

Slutten for NASAs Saturn-sonde Cassini ligger noe lenger ut i tid – i september 2017 – og skjer gjennom to utfordrende akter.

I den første, som innledes 30. november i år, vil Cassinis bane føre sonden like forbi ytre kant av Saturns hovedringer. I en serie på 20 såkalte F-ring passeringer kommer Cassini så vidt nær som 7800 kilometer fra den smale F-ringens senterparti. Dette gir en tidligere ikke tilgjengelig mulighet for observasjon av F-ringen med sin merkelige struktur og små måner.

I den andre vil en nærpassering av den store Saturn-månen Titan i april 2017 endre banen så meget at sonden kan fly gjennom det 2400 kilometer brede og lite utforskede gapet mellom Saturn og ringene. Den første av 22 planlagte flyvninger skal foregå 27. april 2017, og 15. september 2017, etter den siste, blir Cassini styrt inn mot et destruktivt møte med Saturns atmosfære.

Meningen er at sonden skal sende data om planetatmosfærens sammensetning til den brenner opp.


Video fra NASA/JPL viser hurtigfilm av Saturn, sett fra Cassini i april 2016.

Ekstremvær rundt Plutos måne kan forklare rød pol

Forskere fra blant annet Lowell Observatory i Flagstaff, Arizona, tror de har funnet frem til hvorfor et polområde på Charon, dvergplaneten Plutos største måne, er rødfarget. Fargen dukket opp på de fantastiske bildene NASA-sonden New Horizons sendte til Jorden fra sin ferd gjennom Pluto-systemet i juli 2015.

Dette bildet med tydeliggjorte fargeforskjeller viser Plutos måne Charon tatt fra New Horizons like før nærmeste passering den 14. juli 2015. Det røde området ved nordpolen er tydelig. (Foto: NASA/JHUAPL/SwRI)

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature beskrives hvordan metangass som unnslipper dvergplanetens atmosfære blir fanget opp av månens gravitasjonsfelt og fryser til isoverflaten ved Charon-polen. Her pågår en kjemisk prosess der ultrafiolett stråling fra Solen omdanner metanen til tyngre hydrokarboner og i siste omgang  til rødlige organiske stoffer kalt tholiner.

Teorien forutsetter ekstremvær ved Charons poler, og det viser seg å være mulig. Månens diameter er 1212 kilometer, og i 248-års banen rundt Solen vil 100 år med kontinuerlig sollys ved Charons ene pol bli avløst av 100 år med kontinuerlig mørke. Overflatetemperaturene i løpet av de lange vintrene kommer ned i minus 257 grader C, nok til å fryse ut metangassen.

Tidenes mest detaljerte kart over stjerner i Melkeveien

ESAs Gaia romteleskop ble skutt opp 19. desember 2013 for å videreføre arbeidet Hipparcos utførte i tidsrommet 1989-1993 innen astrometri, det vil si kartlegging av nøyaktig posisjon, lysstyrke, avstand til og bevegelse for 100 000 stjerner.

14. september 2016, 1000 dager etter Gaia ble skutt opp, publiserte ESA det mest detaljerte stjernekartet hittil av Melkeveien, vår galakse: Gaia har observert nøyaktig posisjon og lysstyrke for 1,142 milliarder stjerner i Melkeveien.

”Gaia er i ledelsen av astronomi-sektoren med sin kartlegging av himmelen med en tidligere ikke tilgjengelig nøyaktighet,” uttalte Alvaro Giménez, ESAs vitenskapsdirektør. ”Dagens publisering gir oss et første inntrykk av de helt spesielle data som venter oss og som vil revolusjonere vår oppfatning av hvordan stjerner er fordelt og beveger seg i galaksen vår.”


Video fra ESA 14. september 2016 presenterer  de første data fra romteleskopet Gaia.

Romfart generelt

Kinesisk romlaboratorium skutt opp

Den kinesiske betjente laboratorieseksjonen Tiangong 2 (”Himmelsk Palass 2”) ble skutt opp 15. september med en Long March 2F T2 fra Jiuquan-basen i Gobi-ørkenen. Seksjonen hadde en oppskytningsvekt på 8,6 tonn. Lengden er 10,4 meter, største diameter 3,4 meter. Den skal etter hvert manøvreres til en 393 kilometer høy bane, samme banehøyde som skal benyttes av Kinas 54 tonns, permanent bemannede romstasjon som skal tas i bruk i 2022.

Eksteriørmessig er Tiangong 2 ganske lik Tiangong 1 (skutt opp i september 2011), men mens den første av de betjente laboratorieseksjonene skulle demonstrere for eksempel møte-/koblingsoperasjoner og livstøtteteknologi, vil Tiangong 2 bli benyttet til lengre opphold i mer komfort, til eksperimenter, prøver knyttet til overføring av flytende drivstoff og bruk av en robotarm.

To taikonauter skal etter planen ankomme i midten eller slutten av oktober med Shenzhou 11 for et 30 dagers opphold. Et ubemannet forsyningsfartøy, Tianzhou 1, vil ankomme i april 2017 etter oppskytning med en Long March 7 bærerakett.


Video fra Kinas fjernsynskanal CCTV viser oppskytningen av Tiangong 2.

Gammaglimt-detektorer og 40 andre eksperimenter

Tiangong 2 skal medføre utstyr for 40 eksperimenter. Ett av dem, POLAR, går ut på å finne om gammastråleglimt er polarisert, og gjennomføres med økonomisk støtte fra Sveits.

En 3,4 millioner dollars gammaglimt-detektor er bygget i et samarbeid mellom sveitsiske, kinesiske og polske forskere. Dessuten diskuteres videre samarbeidsplaner mellom ESA og Vitenskapsakademiet i Kina.

Et annet eksperiment er knyttet til et atom-ur med en nøyaktighet som ligger innenfor ett sekund på 30 millioner år.

En mikrosatellitt kalt Banxing 2 skal fly i formasjon med Tiangong 2 ved hjelp av et ammoniakk-rakettmotorsystem for finmanøvrering og slik at den, med et 25 megapixel-kamera for eksempel kan ta bilder av Shenzhou 11 under koblingsoperasjonene.

Blodsirkulasjonssystemet i Shenzhou 11 taikonautene skal studeres i et samarbeid mellom franske og kinesiske forskere. Robotarmen er av samme type som skal benyttes på den permanent bemannede romstasjonen fra 2022.

Den første kinesiske romstasjonen mot jorda i 2017

Tiangong 1 har ved to anledninger hatt besøk av taikonauter – et 8 dagers opphold ble avsluttet i juni 2012 og et 12 dagers i juni 2013.

Denne første betjente kinesiske laboratorieseksjonen avsluttet sitt operative livsløp i mars, og forventes å brenne opp i atmosfæren i siste halvdel av 2017.

Opptil seks taikonauter

Kjerneseksjonen Tianhe 1 i den nye, store romstasjonen er under bygging for oppskytning i 2018, mens to andre seksjoner – for forskning og strømforsyning, skal opp i 2022. Samme år vil stasjonen være operativ med et fast mannskap på tre, men den skal kunne ta opptil seks. Brukstiden er anslått til ti år.

Romteleskop i Hubble-størrelse ved stasjonen

Kina planlegger også et romteleskop av Hubble-klassen for å fly i nærheten av og etter behov å koble seg til romstsjonen.

Romtransport

Planer for nye, store bæreraketter fra Blue Origin

12. september la Jeff Bezos selskapet Blue Origin frem planer for en ny, stor bærerakett kalt New Glenn. Raketten kommer i en totrinns og en tretrinns variant, hvorav begge har nederste trinn som kan myklande vertikalt etter bruk og således gi delvis gjenbrukbarhet. Tretrinns-varianten, med flytende hydrogen som brensel i øvre trinn, skal kunne benyttes i krevende, bemannede oppdrag langt utover lave jordbaner.


Video fra den amerikanske fjernsynskanalen CBS om Blue Origins planer for raketten New Glenn.

New Glenn´s største diameter vil bli 7 meter, lengden kommer til å variere mellom 82 og 95 meter (Saturn V med et komplett Apollo-romfartøy på toppen hadde en høyde på 111 meter). Første trinns syv BE-4 motorer vil yte en samlet skyvkraft på 17 130 kN og brenner en kombinasjon av LNG (flytende naturgass) og flytende oksygen. Motorene er av samme type som skal benyttes i ULA´s nye Vulcan-rakett. Andre trinn får én BE-4 som er vakuum-optimalisert, mens tredje trinn skal utstyres med én BE-3 motor, igjen vakuum-optimalisert. Første og andre trinn blir identiske i begge varianter.

Jeff Bezos håper han skal kunne fly New Glenn innen utgangen av tiåret, og har opplyst at han har en enda større rakett i tankene – New Armstrong. Men den ligger enda lenger frem i tid.

Nye russiske raketter

ILS (International Launch Services) annonserte 13. september en utvidelse av Proton Breeze M tilbudet som gir bedre løsninger for oppskytning av små og middels store satellitter (vekt 3-5 tonn).

De nye rakettene skal være tilgjengelige fra tidlig 2018 i form av Proton Medium fra Oppskytningskompleks 24 ved Bajkonur-kosmodromen. Totrinns-raketten vil få et fire meters nyttelastdeksel og benytte et standard Proton M første trinn med seks motorer. Proton Lett følger i 2019 med et fire meters nyttelastdeksel men bare fire motorer i første trinn. Begge varianter skal kunne brukes med øvre trinn av typen Breeze M.

SpaceX Falcon opp igjen rundt november etter havari

Gwynne Shotwell, daglig leder i SpaceX, uttalte på en konferanse i Paris 13. september at selskapet håper å kunne gjenoppta Falcon 9 oppskytningene ”omkring november”, selv om årsaken til eksplosjonen på bakken 1. september ennå ikke var kjent.

Shotwell bekreftet ellers at oppskytningene trolig vil skje fra Vandenberg Air Force Base i California eller Kompleks 39A ved Kennedy Space Center i Florida.

Cygnus-kapsel til romstasjonen i oktober etter eksplosjon

Orbital ATK planlegger å gjenoppta Antares-oppskytningene med en Cygnus-ferd til Den internasjonale romstasjonen i tidsrommet 10. til 14. oktober norsk tid, også dette noe forsinket.

Oppskytningen blir den første etter den heftige eksplosjonen under start fra Wallops Island i Virginia 28. oktober 2014 og den første for den nye Antares-varianten med en russisk RD-181 motor i første trinn.

Grønt lys for Ariane 6

13. september ga et ESA-rådsmøte endelig grønt lys for utvikling og bygging av Europas nye bærerakett, Ariane 6.


Video fra ESA om Ariane 6.

24 milliarder euro er øremerket formålet, og 28 prosent ble tildelt hovedkontraktøren Airbus Safran Launchers i august 2015. Nå har en gjennomgang av programmet vunnet støtte fra hele ESA, hvilket betyr at resten av midlene kan utbetales. Det er imidlertid ingen hemmelighet at uenigheten har vært stor,  og at den siste og avgjørende beslutningen var et resultat av noen få lederes personlige engasjement i sluttfasen av forhandlingene.

Målsettingen med Ariane 6 er å halvere Ariane 5´s kilogram-pris ved oppskytninger. Raketten kommer i to varianter, én, kjent som Ariane 62, for middels store nyttelaster, for eksempel jordobservasjonssatellitter, og én, kalt Ariane 64, for tyngre, geostasjonære kommunikasjonssatellitter.

Den nye raketten vil dra nytte av teknologi utviklet for forgjengeren, for eksempel øvre trinns motoren Vinci, som opprinnelig var tiltenkt en oppgradert Ariane 5.

Ariane 6 skal etter planen kunne brukes fra 2020.

Den internasjonale romstasjonen

Arbeidsøkt utenfor stasjonen

Stasjonssjef Jeff Williams (NASA) og teknisk medlem av Ekspedisjon 48 mannskapet, Kate Rubins (NASA), gjennomførte 1. september en seks timer og 48 minutter lang arbeidsøkt utenfor. Hensikten var å trekke inn en varmeveksler, montere to høyoppløsningskameraer på stasjonens tverrgående rammeverk og stramme til noen bolter i rotasjonsmekanismen for én av solvingene.


Video fra NASA med opptak fra arbeidsøkten utenfor romstasjonen 1. september 2016.

Jordobservasjon

Vega-rakett opp med satellitter for Peru og Google

VV07, den syvende vellykkede Vega-oppskytningen på rad, gjaldt fem mindre jordobservasjonssatellitter fra Guyana-romsenteret ved Kourou i Fransk Guyana natten til 16. september norsk tid.

PeruSat 1 var bygget av Airbus Defence and Space for den peruanske stat, mens fire SkySat satellitter var bygget av Space Systems Loral for Terra Bella, et kommersielt jordobservasjonsselskap eiet av Google og tidligere kjent under navnet Skybox Imaging.

Diverse

Andre SpaceShipTwo prøvefløyet for første gang

Virgin Galactic´s nybygde SpaceShipTwo nummer to, kalt Unity, var i luften for første gang 8. september. Flyvningen foregikk fra Mojave Air and Space Port i California og varte i 3 timer og 43 minutter, men omfattet ikke slipp fra bæreflyet WhiteKnightTwo. Om bord var de to pilotene Mark P. Stucky og Dave Mackay.

Det var Michael Alsbury som ble drept og Pete Siebold som ble alvorlig skadet da SpaceShipTwo nummer én, kalt Enterprise, krasjet i Mojave-ørkenen 31. oktober 2014. Årsaken var at halepartiet hadde hevet seg for tidlig, trolig på grunn av menneskelig feil.

Enterprise var bygget av Scaled Composites i Mojave, Unity av Virgin Galactic. Skritt er tatt for å hindre at halepartiet heves for tidlig.


Video fra Virgin Galactic viser prøveflyvningen av SpaceShipTwo Unity 8. september 2016.

Økt amerikansk bekymring for romskrap

En økende bekymring for den ødeleggende virkningen av romskrap har fått folk i USAs offentlige forvaltning til å lure på om nå gjeldende lovregler er gode nok for å begrense økningen av antallet partikler og dermed kollisjonsfaren.

Det er ikke klart er hva slags endringer som eventuelt bør gjøres og hvilke direktorater eller etater som kan pålegges ansvar.

Alternativer til asteroideferd skal utredes av NASA

Et lovforslag lagt frem av senatorer fra begge partier i Kongressen 15. september pålegger NASA å se på alternativer til ARM (Asteroid Redirect Mission) programmet og utvikle en plan for hvordan aktiviteter som nå utføres på Den internasjonale romstasjonen kan overføres til kommersielle aktører.

Hilary Clinton positiv til bemannede marsferder

I USA har Hilary Clinton, demokratenes presidentkandidat, sagt at hun støtter målsettingen om å sende mennesker til Mars. Uttalelsen kom som svar på en spørsmålsliste om romvirksomhet, der hun også var positiv til en rekke andre prosjekter innen romforskning, teknologiutvikling og kommersialisering.

Donald Trump, republikanernes kandidat, svarte langt mer generelt på de samme spørsmålene – han støttet utforskningen av rommet ut fra betydningen for utdannelse og landets økonomi.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport