Erik Tandbergs romrapport

Privatferder til Månen

9.3 2017 14:03
SpaceX planlegger å sende to privatpersoner i bane rundt månen i 2018. Blue Origin arbeider også med planer om et obemannet fartøy som skal levere forsyninger til en mulig base ved Månens sydpol. Illustrasjonen viser SpaceX Dragon 2 montert mot et bilde av Månen. (Illustrasjon: SpaceX/NASA)

Romturisme

SpaceX skal sende to privatpersoner rundt Månen sent i 2018

I en pressemelding datert 27. februar annonserer SpaceX planer  om å sende to privatpersoner rundt Månen sent 2018. De to personene er ikke navngitt, men skal ha betalt  ”et betydelig” depositum for ferden. Prøver og trening er planlagt startet i år.

Ferden skal gjennomføres med et Dragon 2 romfartøy, som NASA har bidratt til utviklingen av gjennom sitt Commercial Crew Program. Oppskytningen vil skje med en Falcon Heavy bærerakett, som er utviklet med SpaceX finansiering, som får en skyvkraft i starten på to tredjedeler av Saturn V´s og som skal skytes opp for første gang i sommer.

Den første bemannede Dragon, Dragon 2, også kjent under betegnelsen Crew Dragon, vil bli sendt til Den internasjonale romstasjonen uten mannskap senere i år. Neste ferd, i andre kvartal 2018, blir bemannet.

SpaceX har kontrakt med NASA om å fly gjennomsnittlig fire Dragon 2 ferder til romstasjonene per år, tre med last og én med mannskap. I tillegg kan det altså komme privatfinansierte ferder, som NASA har oppmuntret til, slik at langtidskostnadene per ferd vil gå ned mens sikkerheten går opp.

Den første privatfinansierte Dragon 2 ferden blir gjennomført så snart NASA-bruken er godt i gang.


Animasjon fra SpaceX viser Dragon 2 som dokker med Den internasjonale romstasjonen og vender tilbake til Jorden.

Som for annen bruk av Falcon Heavy bæreraketter vil oppskytningen foregå fra det historiske Kompleks 39A ved Kennedy Space Center, og romfartøyet skal i en bane rundt Månen før retur til Jorden.

Dragon 2 skiller seg fra den ubemannede forgjengeren blant annet ved at den er større, kan foreta en myk landing og har forholdsvis store vinduer. Romfartøyet er utstyrt med nye datamaskiner, ny avionikk og har nye solcellepaneler.  Det kan ta opptil syv astronauter.

Den myke landingen skal gjennomføres ved bruk av store fallskjermer, åtte SuperDraco-motorer i fire utvekster på siden pluss et landingsstell som settes ut fra bunnen av fartøyet.  SuperDraco-motorene vil også kunne benyttes ved avbrudd i startfasen. Romfartøyet er gjenbrukbart.

En prototyp ble fremvist i slutten av mai 2014.

Romtransport

Blue Origin planlegger månelander

Et ubemannet romfartøy som skal kunne frakte opptil 4500 kilogram utstyr og forsynínger til kanten av Shackleton-krateret ved Månens sydpol, skal være under utvikling i Jeff Bezos selskapet Blue Origin.

Romfartøyet vil kunne støtte en bemannet base opprettet i et område med nesten kontinuerlig sollys, og skal kunne prøves for første gang i juli 2020 – med noe støtte fra NASA.

Månelanderen har fått navnet Blue Moon.

Oppskytningskontrakt for New Glenn

På en konferanse opplyste Jeff Bezos 7. mars at Blue Origin hadde fått sin første kunde for oppskytning av en New Glenn bærerakett – Eutelsat med en kommunikasjonssatellitt i 2021 eller 2022.

New Glenn skal kunne løfte 13 tonn til en geostasjonær overføringsbane eller 45 tonn til en lav jordbane. Den store raketten skal være delvis gjenbrukbar – første trinn skal lande vertikalt på et fartøy. Prøving vil begynne i 2020.


Animasjon fra Blue Origin viser forberedelser og utskytning av New Glenn bæreraketten, og hvordan første trinn returnerer og myklander på en flytende plattform.

Kina prøver ny, liten bærerakett

Den nye, lille kinesiske faststoff-bæreraketten KT-2 (Kaituozhe 2) plasserte 3. mars  en eksperimentsatellitt med betegnelsen TK-1 (Tianhun 1) i en polar bane etter oppskytning fra Jiuquan.

Nyhetsbyrået Xinhua melder at raketten er utviklet av CASIC (China Aerospace Science & Industry Corp.) med tanke på en forholdsvis rimelig oppskytning av kommersielle satellitter.

Utgangspunktet antas å være det transportable ballistiske missilet DF-31, som har fått et øvre trinn.

KT-2 skal kunne plassere opptil 350 kilogram i en lav jordbane, og er blant annet tenkt brukt til oppskytning av satellitter for utvikling av ny teknologi innen jordobservasjon og kommunikasjon. TK-1 beveger seg i en ca. 400 kilometer høy bane med en inklinasjon på 96,9 grader.

Oppskytningen var Kinas tredje i år, og nummer to fra Jiuquan.


Video fra CCTV+ viser oppskytningen av KT-2 den 3. mars 2017 og animasjon av satellitten TK 1.

Virgin Galactics LauncherOne skilles ut som eget selskap

Virgin Galactic´s LauncherOne flybårne oppskytningssystem for mindre satellitter vil bli skilt ut som et eget selskap under navnet Virgin Orbit, er det opplyst. Det nye selskapet skal ledes av Dan Hart, med lang fartstid i Boeing.

Første prøve med LauncherOne skal etter planen gjennomføres mot slutten av året.

Bemannet romfart

Kjerneseksjonen i kinesisk romstasjon opp i 2018

Kina planlegger oppskytning i 2018 av kjerneseksjonen Tianhe 1 i en kommende, større romstasjon.

Oppskytning skal skje med tungløfteren Long March 5, og vil bli etterfulgt av blant annet to laboratorieseksjoner.

Stasjonen, med en samlet masse på 60-70 tonn, skal være ferdig montert i 2022. Det er antydet lang brukstid.

To varianter av Federatsija

Russlands RSC Energia melder at konstruksjonsfasen er over for Federatsija (Federasjon), og at bygging av det nye bemannede romfartøyet skal begynne. Romfartøyet kommer i to varianter, én for fire og én for seks kosmonauter, den siste for å kunne evakuere et fulltallig mannskap på Den internasjonale romstasjonen. Mengden forsyninger som kan leveres til romstasjonen er ca. 3,4 tonn for begge varianter.

Ifølge RSC Energia sjef Vladimir Soltsnev vil de første oppskytningsprøvene kunne gjennomføres sent 2021.

Jordobservasjon

Sentinel 2B skutt opp

ESA skjøt opp jordobservasjonssatellitten Sentinel 2B med en Vega-bærerakett fra romsenteret i

Kourou, Fransk Guyana, 7. mars klokken 02.49 norsk tid, og etter nesten 58 minutter var satellitten på plass i den forutbestemte, solsynkrone banen.

Foruten Sentinel 2B omfatter EU´s Copernicus-program blant annet tvillingsatellitten Sentinel 2A, som ble skutt opp i juni 2015. De to er plassert i samme bane, men 180 grader fra hverandre.  Sammen dekker de hver femte dag alle landområder, større øyer og kyststrøk mellom breddegradene 84 syd og 84 nord.

Begge satellitter er utstyrt med et høyoppløsnings, multispekralt (13 spektralbånd) kamera som med en skårbredde på 290 kilometer vil gi en kolossal mengde data om jordoverflaten.  Informasjonen vil kunne brukes til å forbedre arbeidsmetodikken innen jordbruket, overvåke verdens skoger, oppdage forurensning i sjøer og kystfarvann, dessuten bidra til  katastrofe-kartlegging.

Copernicus-programmet vil bestå av seks Sentinel-familier.


Video fra Arianespace viser oppskytningen av Sentinel-2B.

JPSS-2 opp i 2021?

På tross av de ubekreftede meldingene om budsjettkutt for NOAA (se Diverse) fortsetter NASA og NOAA planleggingen for oppskytning av den meteorologiske satellitten JPSS-2 (Joint Polar Satellite System 2) i 2021 – kontrakt om en Atlas 5 oppskytning ble inngått med ULA i begynnelsen av mars. Kontrakten har en økonomisk ramme på 170,6 millioner dollar.

JPSS-1 skal skytes opp senere i år med en Delta 2.

Romforskning

30 år siden oppdagelsen av SN 1987A

Supernova-eksplosjonen SN 1987A er den nærmeste vi har kunnet observere på hundrevis av år. Slutten på tilværelsen for en stjerne med stor masse sendte en sjokkbølge av kraftig lys og materiale ut i rommet.  Jorden ble truffet 23. februar 1987, altså for 30 år siden. Suprnova-restene befinner seg i Den store magellanske sky, en satellittgalakse til vår egen galakse, Melkeveien.

NASAs Hubble-romteleskop har vært aktiv i studiene av SN 1987A siden 1990, og for å markere 30-års jubileet for det første lyset og vise hvordan eksplosjonsrestene har utviklet seg på denne tiden, ble det i januar tatt et nytt bilde.

Hubble var i 1990 det første teleskopet som registrerte eksplosjonen i høy oppløsning – med en hovedring rundt den eksploderende stjernen klart synlig. Det ble også oppdaget to svakere ytre ringer, og selv i dag er opprinnelsen til disse strukturene ikke gitt noen akseptabel forklaring.

Ved å observere de ekspanderende kollisjonsrestene over tid, har Hubble-romteleskopet imidlertid bidratt til å vise at materialet ble kastet ut i rommet 20 000 år før eksplosjonen fant sted.

Til å begynne med var astronomene overrasket, fordi det var forventet at materialet ble kastet ut i form av et kuleskall. Det er sannsynligvis hurtigere stellare vinder som har gitt det langsommere supernova-materialet  en ringstruktur.


Video fra Chandra X-ray Observatory viser bilder av supernova SN 1987A. Videoen er laget i forbindelse med 30 års-jubileet for oppdagelsen av supernovaen.

Kepler finner seks planeter

Da NASAs Kepler romteleskop i 2013 hadde fått feil ved to av fire reaksjonshjul brukt til innretting, måtte en ny metode finnes for å fortsette letingen etter eksoplaneter ved hjelp av transittmetoden.

Løsningen ble å ta i bruk solvinden for stabilisering, og i mai 2014 kunne virksomheten fortsette under betegnelsen K2.

Nå har forskere fra Tysklands DLR (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt) og kolleger fra andre institusjoner ved analyse av K2-data funnet seks nye ekstrasolare planeter, hvorav to i bane rundt en stjerne med en masse på én og en halv gang Solens.

Kepler hadde til 27. februar registrert 4696 eksoplanet-kandidater, hvorav 2331 var bekreftet.

Antallet bekreftede eksoplaneter mindre enn to ganger Jordens størrelse i den beboelige sonen var 21.

For K2-virksomheten alene lå antallet kandidater på 520, antallet bekreftede på 145. Det samlede antallet bekreftede eksoplaneter var 3453.

Kepler er også i gang med letingen etter eksomåner, måner i bane rundt eksoplaneter. En melding om dette ble publisert i 2012, men for at en måne skal kunne oppdages må den ha en masse på ca. 10 prosent av Jordens, altså omkring samme masse som Mars.

Til nå er ingen eksomåner registrert av Kepler.


Video fra privat produsent med informasjon om romteleskopet Kepler og eksoplaneter.

Unngikk kollisjon med Fobos

NASAs MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile EvolutioN), som i mer enn to år har samlet informasjon om

Mars´ atmosfære, måtte 28. februar bruke motoren for å hindre kollisjon med Fobos, den innerste og største (ca. 22 kilometer) av planetens to måner, 6. mars.

Hastighetsøkningen som måtte til var bare 0,4 meter per sekund.

Militær romvirksomhet

NROL-79 skutt opp

Den amerikanske rekognoseringssatellitten NROL-79 ble skutt opp 1. mars for NRO (National Reconnaissance Office) fra Vandenberg Air Force Base med en ULA (United Launch Alliance) Atlas V bærerakett.

Oppskytningen var den 117. vellykkede på rad for ULA siden selskapet ble opprettet I desember 2006.

Diverse

Kan kunstig magnetfelt gjøre Mars beboelig?

Jim Green, sjefen for NASAs Planetary Science Division, har antydet at et kunstig magnetfelt vil kunne beskytte Mars mot høyenergi-partikler fra Solen.

NOAA-budsjettkutt på 17 prosent?

Papirer den amerikanske avisen Washington Post har fått tilgang til kan tyde på at Trump-administrasjonen vurderer å kutte NOAAs (National Ocanic and Atmospheric Administration´s) budsjett

med hele 17 prosent. National Environmental Satellite, Data and Information Service alene kan få et kutt på 22 prosent

Hvis disse kuttene blir gjennomført, vil de kunne gå ut over forskning (blant annet klimaforskning) og bruken av satellitter (for eksempel til værvarsling).

NOAA høre inn under USAs Handelsdepartement, som ifølge papirene ligger an til et budsjettkutt på 18 prosent.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.