Erik Tandbergs romrapport

Kjemperakettene New Glenn og New Armstrong

17.3 2017 08:54
New Glenn, slik illustratøren tenker seg den. (Illustrasjon: Blue Origin)

Romtransport

Det var under Satellite 2017 konferansen i Washington DC nylig at Blue Origin sjef  Jeff Bezos la frem detaljer om New Glenn, selskapets kommende tungløfter-bærerakett.

Totrinns-varianten, som blir 82 meter høy, skal kunne løfte 45 tonn til lav jordbane eller 13 tonn til en geostasjonær overføringsbane. Likevel sa Bezos i sin presentasjon at New Glenn blir ”den minst bæreraketten Blue Origin kommer til å bygge”. Det som ligger lenger ut i fremtiden er nemlig den enda større New Armstrong.

Gjenbrukbarhet for første trinn oppnås på omtrent samme måte som for SpaceX´s Falcon 9, det vil si med aerodynamiske flater og bremsemotorer for vertikal landing på en lekter. Trinnet skal konstrueres for opptil 100 gangers bruk.

Viktig erfaring ble skaffet ved utvikling og prøving av raketten og romfartøyet New Shepard, som vil kunne begynne suborbitale turistferder kanskje alt neste år. Første prøve av en New Glenn kan komme i slutten av 2019.

Navnet er naturligvis etter John H. Glenn, første amerikaner i bane rundt Jorden.


Animasjon fra Blue Origin viser en oppskytning av New Glenn.

Gjenbruk av Falcon 9s første trinn

På Satellite 2017 konferansen fortalte Gwynne Shotwell, administrativ leder for SpaceX, at selskapet regner med seks gangers gjenbruk av et Falcon 9 første trinn i år.

Sammen med gjenoppbyggingen av Oppskytningkompleks 40 i Florida forventes dette å bidra vesentlig til å øke oppskytningstakten og redusere køen av satellitter som venter på å komme seg ut i rommet.

Orbital ATK i arbeid med Next Generation Launcher

Det amerikanske selskapet Orbital ATK regner med en beslutning sent i år eller tidlig neste år om fullskala utvikling av den store bæreraketten med foreløpig betegnelse Next Generation Launcher. Det forberedende arbeidet har vært finansiert av det amerikanske flyvåpenet.

Bæreraketten ligger an til å bruke nedre trinn med utgangpunkt i romfergens faststoffmotor og et øvre trinn basert på Blue Origin´s BE-3 motor.

Tre koblinger for Tianzhou 1

Ifølge gjeldende planer skal Kinas ubemannede forsyningsfartøy Tianzhou 1 foreta tre sammenkoblinger med den betjente laboratorieseksjonen Tiangong 2. Laboratorieseksjonen ble skutt opp i september 2016, mens forsyningsfartøyet  forventes skutt opp i siste halvdel i april med en Long March 7Y2 fra Wenchang-basen.

En viktig oppgave for forsyningsfartøyet blir å demonstrere overføring av flytende drivstoff i rommet.


Animasjon fra den kinesiske fjernsynskanalen CGTN viser hvordan Tianzhou 1 skal kobles sammen med Tiangong 2.

Også Kina vil ha flybåret oppskytning

The Chinese Academy of Launch Vehicle Technology arbeider aktivt med et system for oppskytning av satellitter der bærerakettene har faststoffmotorer og slippes fra fly.

Det man tar sikte på i første omgang er et system som omfatter slipp fra et Y-20 militært transportfly for å plassere en 100 kilograms satellitt i en lav bane i løpet av 12 timer fra beslutningen om oppskytning er tatt. I neste omgang vil satellittens vekt kunne økes til 200 kilogram ved hjelp av en kraftigere rakett.

Systemet vil komme til nytte for eksempel der det kan være snakk om å erstatte ødelagte satellitter i en militær kritisk situasjon, eller sivile satellitter for katastrofehåndtering.

Orion

Vellykket fallskjermprøve

En instrumentert prøvekapsel sluppet fra et C-130 transportfly over YMA Proving Grounds i Arizona gjennomførte 8. mars en vellykket fallskjermprøve – to stabiliseringsskjermer trakk ut tre hovedskjermer og ga en landingsprofil som simulerte et oppskytningsavbrudd.

Prøven var den andre av åtte planlagt før en bemannet Orion-oppskytning kan gjennomføres.

Romfart generelt

Fallskjermprøve også for CST-100

En annen, vellykket fallskjermprøve er utført for Boeing CST-100 Starliner. Det kommersielle romfartøyet ble fraktet med ballong til en høyde av ca. 12 kilometer over Spaceport America i New Mexico, deretter sluppet for prøving av stabiliserings- og hovedskjermer.

Flere fallskjermprøver er planlagt.


Video fra Boeing viser fallskjermprøven. 

Navigasjon

Høy oppskytningstakt for Beidou

En talsmann for den kinesiske satellittnavigasjon-virksomheten uttalte nylig at det planlegges seks til åtte BeiDou 3 oppskytninger i 2017, normalt med to satellitter per oppskytning. Og i 2018 kan det komme syv oppskytninger, det samme som i 2019. Enkelte oppskytninger gjelder erstatninger, men alt er ledd i en plan for å ha 35 operative satellitter i bane for et globalt system innen 2020.

De nye BeiDou 3 satellittene gir en større dekning og har en lengre forventet levetid (12 år) enn forgjengerne i BeiDou 2 serien.

Romforskning

Stjerne nær sort hull

Ved bruk av NASAs Chandra røntgen-observatorium, NASAs NuSTAR (Nuclear Spectroscopic Telescope Array) røntgen-teleskop og Australias ATCA (Australia Telescope Compact Array) bakketeleskoper har forskere ved Michigan State University funnet det som ser ut til å være en stjerne i en omkring halv times bane rundt et sort hull. Dette er den minste avstand mellom et sort hull og en ledsager-stjerne observert til nå.

Paret, betegnet som et binærsystem, befinner seg i kulehopen 47 Tucanae (ikke synlig fra Norge) omkring 14 800 borte. Astronomer har observert binærsystemet i mange år, men først i 2015 avslørte radio-observasjoner at paret trolig består av et sort hull som trekker materiale fra en ledsagende hvit dverg, altså en stjerne med lav masse fordi den har brukt opp mesteparten eller alt nukleært brensel.

Nye Chandra-data viser at endringer i røntgenstråle-styrken hvert 28. minutt er lik, og det la grunnlaget for teorien om stjernens omløpstid rundt det sorte hullet. Andre Chandra-data indikerer store mengden oksygen, noe som er karakteristisk for hvite dverger. Det er altså meget som tyder på at ledsageren er en hvit dverg som sirkler rundt det sorte hullet i en avstand ikke større enn 2,5 ganger avstanden mellom Jorden og Månen.

Den hvite dvergen er så nær det sorte hullet at stoff trekkes fra stjernen og havner i en skive rundt det sorte hullet før det faller inn, mener forskerne.


Animasjoner fra Chandra X-ray Observatory viser det svarte hullet og den hvite dvergen i stjernehopen 47 Tucanae.

Chandrayaan 2

India er i gang med prøving av teknologien som skal gi myk landing på Månen for Chandrayaan 2, planlagt skutt opp i 2018.

Europa Clipper

Sonden som nå er under utvikling ved NASAs JPL for studier av månen Europa fra en bane rundt Jupiter fikk 9. mars navnet Clipper. Betegnelsen Clipper ble brukt på de hurtige seilskipene som i tidligere tider fraktet te og andre varer fra Kina til land på den andre siden av kloden.

I banen rundt Jupiter skal passering av Europa skje så vidt ofte som hver andre uke, og forskerne legger opp til mellom 40 og 50 passeringer totalt. Tidligere navn på sonden var da også Europa Multiple Flyby Mission.

Europa har lenge vært et høyprioritert mål fordi månen under et isskall trolig har store mengder salt vann i flytende form. Hovedformålet med Europa Clipper er å finne ut om månen Europa er beboelig med sitt vann, sine kjemiske ingredienser og sine energikilder. Oppdraget er krevende blant annet fordi strålingsnivået nær Europa er høyt.

Oppskytning vil trolig skje rundt 2022.


Video fra NASA Jet Propulsion Laboratory om mulighetene for liv på Jupiters måne Europa. Videoen ble publisert i 2014.

Militær romvirksomhet

NROL-79 skutt opp

Den amerikanske rekognoseringssatellitten NROL-79 ble skutt opp 1. mars for NRO (National Reconnaissance Office) fra Vandenberg Air Force Base med en ULA (United Launch Alliance) Atlas V bærerakett.

Oppskytningen var den 117. vellykkede på rad for ULA siden selskapet ble opprettet i desember 2006.

Diverse

Chandrayaan 1 "gjenfunnet"

NASA har benyttet et radarsystem, vanligvis brukt i studier av asteroider, til å ”gjenfinne”  Chandrayaan 1, en indisk månesonde konstruert for å samle data for et tredimensjonalt kart over Månens overflate. Sonden ble skutt opp i oktober 2008, men stoppet plutselig å sende i august 2009.

Chandrayaan 1 ble lokalisert ved hjelp av signaler sendt fra en Deep Space Network antenne i California, reflektert og tatt imot av Green Bank antennen i West Virginia. Oppdaterte data om banen viste at orbitalsondens posisjon hadde forandret seg et halvt omløp i forhold til tidligere beregninger. Massekonsentrasjoner i Månens øvre overflate antas å være årsaken.

Romsikkerhet

Mens Russland og Kina i en kritisk situasjon trolig vil være tilbakeholdne med ødeleggelse av andre lands rom-infrastruktur rett og slett fordi det i neste omgang rett og slett kan gå ut over deres egen, er situasjonen annerledes for Nord-Korea. Det landet har lite å miste når det gjelder gjengjeldelse i rommet, påpeker amerikanske eksperter.

En spesiell form for rom-sikkerhet gjelder cyber-angrep, og her øker trusselen samtidig som det blir stadig vanskeligere å forsvare seg. Én av årsakene i for eksempel satellittkommunikasjon er at systemene blir stadig mer integrert i store nettverk på bakken.

Drivstoff-skvulping

Skvulping av drivstoff i en vektløs tank kan være et alvorlig problem hvis den hindrer drivstoff i å komme frem til motoren i tilstrekkelige mengder. Akselerasjon, spesielle ledeflater, svamper og kanaler har vært prøvet for å dirigere drivstoffet på rett vei, men svært ofte har det fremdeles lett for å feste seg til tankens indre overflate.

Nå skal NASA i Den internasjonale romstasjonen gjøre forsøk med et væske-avstøtende belegg på deler av en tank-innside, der også farget vann og høyoppløsnings-kameraer vil dokumentere hva som skjer i vektløs tilstand. Belegget skal ikke benyttes nær tankens utløpsåpning.

Et væskeavstøtende belegg vil kunne bidra positivt til tankens varmeoverførings-egenskaper, og kan gjøre det enklere å reparere en tank hvis for eksempel skvulpedempende flater skulle brekke på en lengre reise i rommet.


Video fra NASA viser hvordan skvulping i drivstofftankene undersøkes på Den internasjonale romstasjonen.

NASAs 2017-budsjett endelig godkjent av kongressen

7. mars ble ”NASA Transition Authorization Act of 2017” endelig godkjent av Representantenes Hus. Budsjettet har en ramme på 19,5 milliarder dollar for tidsrommet fra 1. oktober 2016 til 30. september 2017.

Budsjettet fikk tilslutning av Senatet i februar, og går nå til president Trump for hans signatur. Når den foreligger, vil arbeid kunne fortsette med full styrke på vedtatte programmer som for eksempel Orion og Space Launch System. I mellomtiden har innsats skjedd på et slags lavgir etter retningslinjene i Continuing Resolution, en form for midlertidig godkjennelse som tillater aktivitet på nivå med den i foregående budsjettår. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.