Erik Tandbergs romrapport

Privat utpost rundt månen

1.6 2016 13:46
Illustrasjon fra Orbital ATK viser hvordan utposten i bane rundt månen vil se ut med en Orion-kapsel (hvit) tilkoblet.

Orbital ATK har under betegnelsen Intrepid lagt frem et forslag om å etablere, i en gravitasjonsstabil bane rundt Månen, en betjent utpost som vil kunne benyttes av mannskapet på NASAs første bemannede Orion-ferd, EM-2 (Exploration Mission 2), så tidlig som i august 2021.

Det betyr at Intrepid bør kunne skytes opp alt i 2020, noe som kan være mulig ved å bruke en videreutviklet variant av Orbital ATK´s kommersielle romstasjon-forsyningsfartøy Cygnus.

Selskapets planer ble lansert 18. mai av Frank Culbertson, sjef for Orbital ATK´s Systems Group og tidligere astronaut, i en høring arrangert av US House of Representatives.

Foreslår bemannet marsferd i 2028

Lockheed Martin har foreslått for NASA en bemannet orbitalferd til Mars i 2028 ved bruk av et Orion-romfartøy, oppholdsseksjoner og så vel solelektriske som kjemiske fremdriftssystemer.

Mars Base Camp prosjektet vil kunne omfatte besøk til månene Fobos og Deimos. Fra bane rundt Mars kan det fjernstyres ulike roboter på overflaten.


Video fra Locheed Martin presenterer Mars Base Camp.

25 år med briter i rommet

18. mai var det 25 år siden første brite, kjemikeren Helen Sharman, var i rommet (Sojus-transport til romstasjonen Mir). Sharman benyttet jubileet til å understreke behovet for  støtte til bemannet romfart etter Tim Peake, som nå er om bord i Den internasjonale romstasjonen. Hun uttalte blant annet at ”Storbritannia risikerer å bli en tilbakestående nasjon hvis den snur ryggen til menneskelig nærvær i rommet”.

Romtransport

Politisk drama rundt russiske rakettproblemer

Omstendighetene rundt den første oppskytningen fra den nye russiske Vostochny-kosmodromen langt øst i landet (ca. 5600 kilometer fra Moskva) har vist seg mer dramatiske enn de første meldingene ga inntrykk av.

Sojus 2.1 bæeraketten med tre satellitter som nyttelast skulle egentlig ha vært skutt opp 27. april, men et automatisk system stoppet nedtellingen bare minutter før start. Et nytt forsøk ble gjort 28. april med godt resultat, men problemet var at president Vladimir Putin hadde kommet fra Moskva for å overvære oppskytningen 27. april, og han benyttet forsinkelsen til å komme med offentlig kritikk av Russlands rom-ledelse.

Kritikken rammet i særlig grad visestatsminister Dmitrij Rogozin, Roskosmos-sjefen Igor Komarov og Leonid Shalimov, sjef for selskapet som har levert bærerakettens styringssystem. Putin ga dessuten beskjed om opprettelsen av en spesiell kommisjon med 20 industrieksperter for å finne årsaken til avbruddet. En rapport forelå ganske raskt: Feil i det elektriske ledningsopplegget hadde fått det automatiske avbruddssystemet til å reagere.

Konsekvensene lot ikke vente på seg – Shalimov måtte gå og topplederne i Roskosmos skal vurderes på nytt. Romorganisasjonen får dessuten et nytt nivå av byråkrater.

Ingen i styringssystem-selskapet hadde mistanke om at noe var galt, og i et brev som tar Shalimov til forsvar blir det understreket at bæreraketten skal få installert et nytt styringssystem i nær fremtid. Også Rogozin skal ha vært imot avskjedigelsen av Shalimov, men den nye lederen, tidligere nestleder Mikhail Trapeznikov, er alt på plass i sjefsstolen.

Byggingen av Vostochny-kosmodromen har kostet ca. 1,3 milliarder dollar, opplyste Rogozin 13. mai.

Russisk forslag om internasjonal tungløftrakett

Sergei Saveliev, nestleder i Roskosmos, foreslo 24. mai internasjonalt samarbeid i utviklingen av en ny tungløft-bærerakett.

I april 2015 måtte Roskosmos legge bort planene om en egen tungløfter, etter at det ble nødvendig å omplassere budsjettmidler og romledelsen antydet at en omkonstruert Angara A5 burde kunne brukes ved oppskytningen av spesielt tunge nyttelaster. Sent i mars 2016 meldte Roskosmos at konstruksjonen av en super-tungløfter ville bli lagt frem innen utgangen av året.

Hard landing for Falcon 9

SpaceX opplyser at det Falcon 9 første trinnet som ble myklandet 6. mai etter oppskytningen av den japanske geostasjonære kommunikasjonssatellitten JCSat 14 hadde fått store skader på grunn av forholdsvis høy hastighet.

Trinnet vil derfor bli benyttet i bakkeprøver som en ”livsleder”.

SpaceX lyktes for øvrig i tredje myklandingsforsøk på rad (og det fjerde totalt) for Falcon 9 første trinnet på den sjøgående plattformen ”Of Course I Still Love You) 27. mai. Høy hastighet gjorde også denne gang landingsforsøket vanskelig.


Video fra Associated Press viser oppskytningen og landingen på sjøplattformen 6. mai 2016.

Den internasjonale romstasjonen

Russerne presser prisen for romtransport

RSC Energia opplyste 16. mai at seteprisen for transport av astronauter til og fra Den internasjonale romstasjonen har steget igjen. Tidligere pris i en kontrakt for 2018 og 2019 har antydet noe i underkant av 82 millioner dollar – nå er den steget til 88 millioner dollar.

NASAs behov for Sojus-transport er avhengig av når de amerikanske kommersielle romfartøyene Crew Dragon fra SpaceX og Starliner fra Boeing blir klare til bruk. Slik det ser ut nå er året 2018.

Vellykket oppblåsbar modul

Først 28. mai, på andre forsøket, lyktes det å få blåst opp den sammenpakkede BEAM (Bigelow Expandable Activity Module) seksjonen, som har vært festet til stasjonen siden 16. april.


Video fra NASA viser oppblåsingen av BEAM i hurtigfilm.

Romforskning

Simuleringer antyder liv på Jupiters måne Europa

NASA-arbeid med modeller av forholdene i havet under isflaten på Jupiter-månen Europa antyder en balanse av kjemisk energi som vil kunne tillate liv, selv om himmellegemet ikke er hydrotermisk aktiv.

Forskere ved NASAs JPL sammenlignet Europas muligheter for produksjon av hydrogen og oksygen med Jordens gjennom prosesser som ikke direkte omfattet vulkanisme.

Det er balansen mellom disse to grunnstoffene som er en nøkkelindikator når det gjelder energimengden tilgjengelig for livsprosesser, og studier viste at mengden, skalamessig sett, er sammenlignbar med Jordens: På begge steder er oksygenproduksjonen omkring ti ganger høyere enn hydrogenproduksjonen.

Metanfunn på Mars trolig ikke liv

En metantopp i Mars-atmosfæren oppdaget av NASAs Curiosity første år på planeten, dukket ikke opp det andre året. Den flere uker lange stigningen på 7 til 10 ppb (deler per milliard) ble registrert første høsten, men gjentok seg altså ikke på andre.

Curiosity har funnet mange mindre variasjoner som synes knyttet til årstiden, men disse variasjonene kan ha oppstått i så vel geologiske som biologiske prosesser og gir ikke alene indikasjoner på liv.

Mulig liv i saltvann på Mars

Perklorat-saltene på Mars kan gjøre det mulig for vann å bestå som saltoppløsning på planeten tross det kalde og tørre miljørt.

Forskerne studerer nå muligheten for liv i saltoppløsninger. Muligheten har hittil vært undersøkt kun ved 298,15 grader K og ved vannets frysepunkt.


NASA offentliggjør funn av flytende vann på Mars i september 2015. Video fra Associated Press.

Ny teori for gigantiske sorte hull

Data fra NASA-romobservatoriene Chandra, Hubble og Spitzer har gjort det mulig for en gruppe astronomer å fremme en ny teori om hvordan sorte hull med meget stor masse oppstår. Teorien skal publiseres i kommende utgave av Monthly Notes of the Royal Astronomical Society.

Kort fortalt fantes det i et tidlig univers kosmiske ”frø” eller ”kjerner” som vokste til de store sorte hullene: ”Vi fant indikasjoner på at ”frø” eller ”kjerner” for sorte hull med stor masse kan dannes direkte ved at en gigantisk gass-sky kollapser, altså slik at prosessen hopper over mellomstadier,” sier Fabio Pacucci ved Scuola Normale Superiore i Pisa, Italia. Pacucci leder forskergruppen.

Det er en generell oppfatning at sorte hull med stor masse befinner seg i sentrum av nesten alle større galakser, inklusive Melkeveien. Noen av disse store hullene, med en masse tilsvarende millioner eller til og med milliarder ganger Solens, ble dannet nindre enn en milliard år etter Big Bang.

Asteroidetrusselen

Asteroidenedslag for 3,5 milliarder år siden

Nye funn i det nordvestlige Australia antyder at en asteroide med diameter 20-30 kilometer traff Jorden for omkring 3,5 milliarder år siden. Oppdagelsen ble gjort av to forskere ved Australian National University mens de utførte et boreoppdrag for Geological Survey of Western Austrlia: Mellom to lag sedimente fant de små glasskuler dannet av fordampet materiale fra nedslaget.

Akkurat hvor det skjedde vet man foreløpig ikke, men med en diameter på 2-3 ganger Chicxulub-asteroidens må virkningen ha vært katastrofal. Hendelsen er den nest eldste av dette slaget vi kjenner til.

Astronomi

Nytt stort kinesisk radioteleskop

Mens National Science Foundation´s 305 meters Arecibo radioteleskop på Puerto Rico som kjent er besluttet stengt, begynner monteringsarbeidet å nærme seg slutten på Kinas FAST (500 meter Aperture Spherical Telescope) i den sydvestlige Guizhou-provinsen. Når dette kolossale teleskopet tas i bruk i september, overtar det rollen som verdens største og mest følsomme.

Byggingen begynte i 2011, og kostnaden er anslått til 1,2 milliarder yuan (ca. 185 millioner dollar). Bruken omfatter leting etter tegn til utenomjordisk liv.


Video fra CCTV+ viser byggingen av radioteleskopet FAST.

Kontrakt for europeisk superteleskop

25. mai undertegnet ESO (European Southern Observatory) kontrakt med en entrepenørgruppe om bygging av kuppelen og strukturen for E-ELT (European Extremely Large Telescope).

Med en verdi på omkring 400 millioner euro er kontrakten både den største inngått av ESO og den største noensinne i bakkebasert astronomi, men så blir da også E-ELT enormt stort – primærspeilet får en dimeter på 39 meter.

Den roterende kuppelens diameter blir 85 meter og får en vekt på rundt 5000 tonn.

Teleskopet bygges på Cerro Amazones, en 3000 meter høy fjelltopp omkring 20 kilometer fra ESOs Paranal-observatorium i Chile.

Danmark, Finland og Sverige deltar i ESO-samarbeidet. Norge er ikke med.


Video fra ESO viser animasjoner av hvordan E-ELT vil se ut.

Diverse

Utbrudd på solen kan ha gitt liv til jorden

Kraftige såkalte ”superflares” tidlig i Solens historie kan ha bidratt til at liv oppsto på Jorden. En analyse av data fra NASAs Kepler-romteleskop antyder at unge stjerner er i stand til å produsere opptil ti superflares hver per dag, mot omkring én per hundre år som nå oppstår på Solen.

Hyppige superflares kan ha bidratt til å varme opp Jorden nok til å opprettholde liv på en tid da Solens lysstyrke bare var ca. 70 prosent av hva den er nå, og dermed motvirke det som kalles ”svak ung stjerne paradokset.

Kommunikasjon

Mindre inntekter for Eutelsat

Satellitt-operatøren Eutelsat har nedjustert inntektene i inneværende års budsjett, og opplyser at én av de viktigste årsakene er en vesentlig reduksjon i tjeneste-etterspørselen fra brukere i Syd-Amerika. Også kapitalkostnadene vil bli redusert, heter det.

Vil andre store operatører ty til lignende skritt?

Navigasjon

To nye Galileo-satellitter skutt opp

EUs Galileo 13 og 14, også kalt Danielè og Alizé, ble skutt opp etter planen fra Kourou i Fransk Guyana med en Arianespace Sojus-bærerakett 24. mai klokken 10.48 norsk tid.

Banen i en høyde av 23 522 kilometer har en inklinasjon på 57,394 grader. Samlet nyttelastvekt var 1599 kilogram.


Video fra Arianespace viser oppskytningen av Galileo-satellittene 13 og 14.

Kinas navigasjonssatellitter globalt operative i 2020

Kina planlegger å skyte opp 30 Beidou navigasjonssatellitter i løpet av den 13. femårsplan-perioden, det vil si i tidsrommet 2016-2020. Det hele skal skje i en tretrinns strategi med målsetting å opprette et system med global dekning innen 2020.

Første trinn, med 18 satellitter, skal på plass før 2018. Etter at trinn to er gjennomført vil et regionalt system være operativt, men nå blir det nødvendig å bedre nøyaktighet og stabilitet.

Det er avtaler om kompatibilitet med USAs GPS og Russlands Glonass systemer. Videre skal Kina samarbeide med ICAO (International Civil Aviation Organization) og IMO (International Maritime Organization), meldes det.

GPS 3 under utvikling

Lockheed Martin  har i konstruksjonen av GPS 3 lagt vekt på fleksibilitet, for eksempel slik at operatøren, det amerikanske flyvåpenet, vil kunne gjennomføre omprogrammering av satellitten i bane.

Selskapets produksjon av GPS 3 satellitter er i gang, og i desember 2015 fullførte den første en termisk vakuum-prøve. Syv andre er nå i forskjellige stadier av ferdigstillelse ved Lockheed Martin´s GPS Processing Facility  i Denver, Colorado.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport