Erik Tandbergs romrapport

Ny type russisk bemannet romfartøy opp i 2021?

27.10 2016 14:22
To versjoner av Russlands nye bemannede romfartøy Føderasjonen i en skisse fra 2009. Til venstre er den nåværende romkapselen Sojuz for sammenligning av størrelsen. (Figur: Kamov, Creative Commons, CC-BY-SA 2.5, bearbeidet av forskning.no)

Romfart generelt

Igor Komarov, sjefen for Roskosmos, opplyste 24. oktober at Russlands nye bemannede romfartøy, Føderasjonen, planlegges skutt opp på første ubemannede prøveferd i 2021 fra Vostochny-kosmodromen.

Komarov sa også at Roskosmos kommer til å bruke et beløp tilsvarende 3,8 milliarder dollar på kosmodromens andre utbygningstrinn, som omfatter fasiliteter for Angara A5 bæreraketter og støttefunksjoner for bemannede ferder.

Romtransport

Karbonfiber-drivstofftank skal prøves

Elon Musk fortalte 23. oktober at en karbonfiber-drivstofftank i full størrelse for den digre Interplanetary Transport System bæreraketten var ferdig like før innlegget han holdt ved romkonferansen i Guadaljara sent september, og at denne tanken i nær fremtid vil bli bakkeprøvet. Prøven skal skje på en lekter ved to tredjedels maksimaltrykk.

Om Falcon 9 sa Musk at en ny og ”siste” oppgradering vil bli gjennomført slik at oppskytninger kan starte i 2017. Oppgraderingen gjør raketten bedre egnet for første trinns gjenbruk enn tidligere utgaver.

Video fra SpaceX med animasjon som viser Interplanetary Transport System.

Romforskning

Schiaparelli anses tapt, snart aeobremsing for TGO

ExoMars landingssonden Schiaparelli oppførte seg ikke som forventet på vei ned gjennom Mars-atmosfæren 19. oktober, og anses tapt.

Mottatte data viser at alt virket som planlagt i de første fasene av nedfarten. Innrettingen var korrekt, varmeskjoldet utførte sin del av oppbremsingen og fallskjermen åpnet seg som den skulle. Derimot ble skjermen sluppet for tidlig, i tillegg til at bremsemotorene brant i en for kort periode.

Etter planen skulle de tre hydrazin-motorene være i operasjon noe over 30 sekunder for å bremse Schiaparelli til stillestående omkring to meter over Mars-overflaten, men de virket bare i tre-fire sekunder.

Sonden fortsatte å sende telemetridata i 19 sekunder etter motorene stoppet, eller til et tidspunkt 50 sekunder før Schiaparelli skulle ha vært på overflaten. Dette tas av mange som indikasjon på at sonden hadde krasjet etter et fritt fall fra to til fire kilometer over overflaten. Et slikt fall ville ha gitt en treffhastighet i overkant av 300 kilometer i timen, og fordi mesteparten av drivstoffet fremdeles var ubrukt, kan det hende at landingssonden eksploderte i trefføyeblikket. Kratre er observert på overflaten av NASAs Mars Reconnaissance Orbiter.

Video fra ESA med animasjon som viser hvordan Schiaparelli skulle ha landet på Mars.

Orbitalsonden TGO (Trace Gas Orbiter) befinner seg i en sterkt ellipseformet Mars-bane med omløpstid 4,2 dager. I denne banen skal sonden i november gjennomgå en instrumentkalibrering med varighet to omløp. I mars 2017 begynner en langvarig aerobremsing for å gjøre banen sirkelformet i en høyde av ca. 400 kilometer.

Nytt om Pluto-systemet

På en pressekonferanse 14. oktober ble det lagt frem interessante nyheter om Pluto-systemet av New Horizons forskerne: Dvergplanetens atmosfære har sannsynligvis skyer ved soloppgang og solnedgang. Dessuten går det jordskred på Charon, Plutos største måne.

Til det siste er å si at når dvergplaneten viser mange typer aktivitet, har det ikke vært observert spor av jordskred.

Resten av de data New Horizons samlet under passeringen i midten av juli 2015 ble overført til Jorden 23. oktober.

Uranus – ytterligere to måner?

Det er 30 år siden NASAs Voyager 2 passerte Uranus, men forskerne gjør fremdeles nye oppdagelser på grunnlag av oversendte data – en fersk studie utført ved University of Idaho melder om funn av ytterligere to små måner nær to av planetens ringer.

Dermed er det samlede antallet Uranus-måner oppe i 29.

Kinesisk måneprøve-retur neste år?

Ifølge Ouyang Ziyuan, sjefsforsker i det kinesiske måneprogrammet, skal landet være godt forberedt på gjennomføringen av en prøveretur-ferd til Månen med Chang´e 5 i 2017.

Han opplyste også at Chang´e 4, opprinnelig bygget som en reserve for landingssonden Chang´e 3, vil bli forsøkt landet på Månens bakside.

Video fra CCTV med blant annet animasjoner av Chang´e 5. Videoen er fra 2014.

Den internasjonale romstasjonen

Nye forsyninger

Det første Orbital ATK Cygnus-forsyningsfartøyet på to år, skutt opp 18. oktober klokken 01.45, ble 23. oktober klokken 16.53 koblet til en jordvendt luke på stasjonens Unity-seksjon.

Jordobservasjon

Verktøy for fiskerinæringen

Et nytt ESA-verktøy gjør tre tiårs satellittobservasjoner av kystsoner tilgjengelig for fiskerinæringen, ble det meldt 21. oktober: SAFI (Supporting our Aquaculture and Fisheries Industries) er på prototyp-stadiet, støttet av EUs Syvende Rammeverk-program, etter avslutningen sent i september av et vellykket prøveprogram.

FNs Food and Agriculture Organisation har definert akvakulturen med fiskeoppdrett som én av de hurtigst voksende sektorer innen matproduksjon – fiskeoppdrett  sto for 90,4 millioner tonn i 2012, nesten 50 prosent av verdens matfisk.

”Det er et etablert behov for enkle, brukerorienterte jordobservasjonsverktøy til støtte for en fortsatt vekst og for å fastsette nøyaktige fiskekvoter for kystfarvann,” uttaler Antoine Mangin fra jordobservasjonsselskapet ACRI, som overvåker driften av SAFI.

Diverse

Lite rom-fokus i den amerikanske valgkampen

Det er egentlig lite de to amerikanske presidentkandidatene Donald Trump (R) og Hillary Clinton (D) har sagt om romvirksomhet i valgkampen, og fagtidsskriftet Space News ba derfor nylig de to kandidatene om å besvare følgende spørsmål: ”I 2016 utgjorde NASAs 19,3 milliarder dollars budsjett litt mindre enn 0,5 prosent av statsbudsjettet. Høres det for høyt, for lavt eller passe ut?”

Slik svarte Trump:

”Det er ikke mulig å besvare dette spørsmålet ut fra romprogrammets tilstand i øyeblikket og problemene vi står over for. Min administrasjon vil gjennomgå utgiftene og iverksette nødvendige prioriteringer, men som forretningsmann er jeg klar over de mange fordelene, oppfinnelsene og vitenskapelige gjennombruddene som ikke ville ha vært mulig uten romprogrammet og som må være en del av regnestykket.”

Og dette er Clintons svar:

”En investering i NASA er en investering i fremtiden. USA nyter godt av betydelige fordeler fra bare litt over den halve prosenten av statsbudsjettet som går til NASA.

Som president vil jeg gi min fulle støtte til et NASA-budsjett som investerer i nyskapende, nyttige programmer ledet med fornuft og effektivitet for å utvide vår aeronautikk og rom-portefølje i det 21. århundret.

Det er av kritisk betydning at vi gir NASA de ressursene og den forutsigbare bevilgningen organisasjonen trenger for å nå målene som er definert. Det å opprettholde amerikansk ledelse i rommet vil kreve strategiske partnerskap med amerikanske selskaper for å tilfredsstille nærliggende behov, slik at NASA blir i stand til å fokusere på de mest krevende tekniske utfordringene i en fortsatt utforskning i et stadig økende tempo.”

Det kan også nevnes at Donald Trump hadde takket ja til en invitasjon om å besøke Kennedy-romsenteret og andre steder av betydning på den såkalte Romkysten før deltakelse i en rundebords-konferanse med romindustri-ledere 24. oktober. Men datoen ble først endret til 25. oktober, hvoretter besøket ved Kennedy-romsenteret ble avlyst.

President Obamas rom-ettermæle

Etter at president Obama 11. oktober, i en artikkel publisert av CNN, beskrev betydningen av bemannede ferder ril Mars som kilde til inspirasjon for den oppvoksende slekt og pådriver for innovasjon i industrien, tok han 21. oktober opp temaet utvikling av ny teknologi.

På den dagen var astronautene Scott og Mark Kelly invitert til Det hvite hus for å snakke med presidenten om hva som er i ferd med å skje, spesielt innenfor området små satellitter.

Video fra Associated Press viser møtet mellom president Obama og astronautene Scott og Mark Kelly.

Samtidig annonserte presidentens OSTP (Office of Science and Technology Policy) et initiativ kalt ”Harnessing the Small Satellite Revolution”, der NASA, Forsvarsdepartementet, Handelsdepartementet og annen offentlig virksomhet skal samarbeide i bruken av små, forholdsvis rimelige satellitter innenfor jordobservasjon, kommunikasjon, romforskning og utforskning.

Rent konkret vil NASA for eksempel foreslå bruken av opptil 30 millioner dollar til innkjøp av data fra små satellitter, inklusive opptil 25 millioner dollar for data fra ikke offentlige organisasjoner og 5 millioner dollar for utvikling av teknologi. Videre vil NASA opprette et Small Spacecraft Virtual Institute ved Ames Research Center tidlig 2017.

NGA (National Geospatial-Intelligence Agency) har inngått en 20 millioner dollars kontrakt med Planet, et nydannet selskap som skal opprette en konstellasjon av små jordobservasjonssatellitter i lave jordbaner. Planet-konstellasjonen vil gjøre det mulig for NGA å skaffe bilder som dekker minst 85 prosent av Jordens landmasser hver 15. dag.

Hva president Obama til syvende og sist vil bli husket for på romsektoren, er avhengig av hva etterfølgeren tar initiativ til. Dersom han eller hun starter et troverdig program for å fly mennesker til Mars, kan han bli knyttet til initiativet. Fortjent eller ufortjent.

Hvis det ikke kommer noe konkret av stort format, kan president Obama få et negativt ettermæle fordi han tok skritt som førte til at NASAs Constellation Program (med blant annet retur til Månen ”ikke senere enn 2020”) ble kansellert. På den andre siden vil den virkelige starten på kommersiell romvirksomhet virke positivt på ettermælet.

Liten satellitt med kamera følger Tiangong 2/Shenzhou 11

Den lille kinesiske satellitten som var en del av Tiangong 2 nyttelasten ble utplassert av de to taikonautene 23. oktober, og har tatt bilder av romstasjonseksjonen med en tilkoblet Shenzhou 11 mens den drev unna.

Satellitten, med en oppskytningsvekt på 47 kilogram, skal imidlertid holde seg i nærheten for bruk også i eksperimentøyemed.

Video fra CCTV viser bilder tatt fra satellitten.

Humanoide-roboter til Mars

Roboter, for eksempel i form av kjøretøyer og mekaniske armer, har i mer enn ti år vært knyttet til den innledende, ubemannede utforskningen av Mars. Men selv når mennesker kommer til Den røde planeten, tror planleggerne at de vil være avhengig av roboter for å utføre vanskelige, farlige eller rutinepregede arbeidsoppdrag.

Utviklingen av slike roboter er i gang.

MIT (Massachusetts Institute of Technology) fikk i november 2015 av NASA én av romorganisasjonens R5 Valkyrie humanoide (menneskelignende roboter, og universitetets Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory har siden arbeidet med de spesielle algoritmene som må til for at slike roboter skal kunne være til nytte på fremtidige bemannede ferder til Mars og enda lenger ut.

Video fra Associated Press viser roboten Valkyrie.

Arbeidet ledes av professor Russ Tedrake, en elektroingeniør og datamaskin-ekspert som hjalp til med programmeringen av Atlas-roboten slik at den kunne være med i 2015 DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). Sammen med en medlemmer av av en uavhengig, avansert forskningsgrupp gjør han nå R5 Valkyrie klar for NASAs Space Robotics Challenge.

I tillegg til MIT deltar i øyeblikket Northeastern University og University of Edinburgh også i denne konkurransen, der R5 Valkyrie skal programmeres for oppgaver som å åpne luftsluse-luker, reparere/vedlikeholde utstyr, koble til/fra strømførende kabler og håndtere prøver. Dessuten – hvis den snubler og faller -  må roboten være i stand til å komme seg opp på egen hånd.

Den NASA-utviklede R5 Valkyrie humanoide-roboten har 28 mekaniske ledd med styrkestyring, men det å få leddene både til å virke sammen og operere uavhengig av hverandre er en utfordring.

Registreringen for NASAs Space Robotocs Challenge tok til i august, og den kvalifiserende runden, som ble innledet i midten av oktober, vil vare til midten av desember. De som går videre til en finaleomgang skal annonseres i januar, slik at den reelle konkurransen foregår i juni 2017.

Vinnerlaget får 500 000 dollar av NASA over en to års periode.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
Heidrun A. Ullerud blogger om naturkartlegging
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.