Erik Tandbergs romrapport

Ny stor bærerakett fra SpaceX opp i 2018 med arabisk satellitt

7.7 2017 14:04
Falcon Heavy vil bestå av en modifisert Falcon-9 i midten og ytterligere to Falcon 9 førstetrinn festet på sidene. Dette vil øke løfteevnen noe under tre ganger i forhold til Falcon 9. (Illustrasjon: Fra video laget av SpaceX.)

Romtransport

Gwynne Shotwell, SpaceX´s daglige leder, kom 22. juni med en del nyheter om ikke bare Falcon 9, men også Falcon Heavy.

Den nyeste Falcon 9 varianten , Block 5, skal skytes opp senere i år, og tre oppskytninger av Falcon Heavy planlegges de neste 18 månedene.

Mens Falcon 9 Block 3 er varianten som brukes nå, har Block 4 enkelte større forbedringer. Omfanget av forbedringer på Block 5 er mindre. Denne varianten kan også bli den siste. Block 4 vil bli brukt i nær fremtid, Block 5 ved utgangen av året. Det først trinnet på en Block 5 rakett skal kunne benyttes om igjen et dusin ganger eller så, mot to til tre for Block 3. Dessuten omfatter forberedelsene til gjentatte oppskytninger hovedsakelig inspeksjoner, i motsetning til utskiftning av komponenter.

På tross av uttalelsen om at Block 5 kan bli den siste Falcon 9 varianten, utelukkes ikke helt at Merlin-motorene en gang i fremtiden kan bli skiftet ut med Raptor-motorer tiltenkt bruk på for eksempel Mars-ferder i SpaceX´ Interplanetary Transport System. Raptor går som kjent på flytende metan/flytende oksygen, og fremgangen i prøveprogrammet er bra.

Om Falcon Heavy sa Gwynne Shotwell blant annet at Arabsat vil bli første kunde når den kraftige bæreraketten, etter en prøveoppskytning senere i år, innleder kommersiell bruk i 2018. Deretter følger en militær oppskytning.

Falcon Heavy forsinkelsen har ført til at SpaceX mistet to kunder, ViaSat og Inmarsat. Begge skiftet til Arianespace for selskapenes ViaSat 2 og EAN (European Aviation Network) satellitter.

For SpaceX er det viktig å fullføre reparasjonene på Cape Canaveral Air Force Sation´s Oppskytningkompleks 40, som ble ødelagt i september 2016 da en Falcon 9 eksploderte under drivstoff-fylling i forkant av en statisk prøve. Reparasjonene skal etter planen være unnagjort senere på sommeren i år, og når alt er klart vil selskapet flytte Falcon 9 oppskytningene tilbake dit og bruke Oppskytningskompleks 39A til Falcon Heavy.

Til nå har SpaceX skutt opp to Falcon 9 bæreraketter med brukte første trinn for satellittene SES-10 i mars pluss BulgariaSat 1 i juni.


Animasjon fra SpaceX viser oppskytningen av en Falcon Heavy, samt hvordan de tre førstetrinnene skal myklandes for gjenbruk.

To Falcon 9-oppskytninger på litt over to dager

Etter at  en SpaceX Falcon 9 med den bulgarske kommunikasjonssatellitten BulgariaSat 1 ble skutt opp fra Kennedy-romsenteret 24. juni klokken 15.10 norsk tid, fulgte en annen Falcon 9 med ti nye Iridium-satellitter fra Vandenberg Air Force Base 26. juni klokken 22.25.

24. juni raketten benyttet et nederste trinn brukt på den første iridium-oppskytningen i januar.

Japans H-3

MHI (Mitsubishi Heavy Industries) har forsikret at utviklingen av bæreraketten H-3, som skal overta etter H-2A og H-2B, går etter planen. Det var JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) som i 2014 tildelte utviklingskontrakten, og en målsetting er å halvere oppskytningskostnadene.

Først til høsten, etter en CDR (Critical Design Review), vil man vite om dette er mulig.

Første H-3 oppskytning er planlagt i 2020


Video fra den japanske romfartsorganisasjonen Jaxa viser animasjoner av raketten H3.

Første bevilgninger for Prometheus

ESA har begynt bevilgningsstrømmen for den nye, gjenbrukbare  motoren Prometheus, som bruker flytende metan/flytende oksygen.

Prometheus er under utvikling i Ariane-gruppen, med målsetting å redusere kostnaden til en tiendedel i forhold til Vulcain-motoren nå brukt på Ariane 5.

Prøveavfyringer forventes i 2020, selv om ESA ikke har planer for bruk i bæreraketter før 2030.

Vellykket Ariane 5-oppskytning nummer 80

Ariane 5 oppskytningen fra Kourou i Fransk Guyana 28. juni var den 80. vellykkede på rad for den europeiske bæreraketten.

Nyttelasten besto av to geostasjonære kommunikasjonssatellitter, den greske Hellas Sat 3/Inmarsat S European Aviation Network (oppskytningsvekt 5792 kilogram) og den indiske GSAT-17 (3477  kilogram). Begge satellitter er konstruert for en levetid på 15 år.

Ariane 5 raketten var for øvrig utstyrt med et nytt nyttelastdeksel som, bygget opp av fire istedenfor de vanlige 14 panelene, veide ca. 107 kilogram mindre enn tidligere. 


Video fra Arianespace viser oppskytning nummer 80 av Ariane 5 den 28.6.2017.

Mislykket Long March 5

Kinas andre Long March oppskytning er offisielt erklært mislykket. Starten foregikk fra Wenchang-basen på Hainan-øya 2. juli, og nyttelasten var eksperiment-kommunikasjonssatellitten Shijian 18 med en oppskytningsvekt på omkring 7 tonn.

Årsaken til svikten er ikke kjent, men videoopptak viser ikke tegn til uregelmessigheter da de fire påspente rakettmotorene og nyttelastdekselet ble separert omkring ni minutter etter start.

Den kraftige Long March 5 bæreraketten er tildelt viktige oppgaver i kinesisk romvirksomhet fremover. Alt i november skal den sende sonden Chang´e 5 til Månen for blant annet å samle prøvemateriale som kan fraktes til Jorden. Neste år skal den skyte opp kjerneseksjonen i den nye kinesiske romstasjonen. Senere kommer ytterligere to seksjoner og – i midten av 2020-årene - Kinas første Mars-sonde.

Men bruken er avhengig av at feilen finnes.


Video publisert av den russiske fjernsynskanalen Ruptly viser den mislykkede oppskytningen av Long March 5 2.7.2017.

Ny Proton

Første oppskytning av en ny Proton M variant vil skje i 2019, opplyste Roskosmos 27. juni.

Khrunichev regner med 15 Proton-oppskytninger før 2023. Den første, kraftige bæreraketten av typen Proton M ble godkjent for bruk i 2001.

Romfart generelt

Japanske måneplaner

Japan planlegger å sende mennesker til Månen innen 2030 – ”med litt hjelp fra USA”.

Romforskning

Ny programvare regulerer kjøringen til Curiosity

Eter en 18 måneders prøveperiode ved JPL i Pasadena, California, og flere prøvekjøringer på Mars, har NASA besluttet å ta i bruk ny programvare for å regulere manøvreringen av roveren Curiosity.

Programvaren, som fokuserer på gripekontroll, justerer de seks hjulenes omdreiningstall etter underlaget. Det er nemlig slik at der Curiosity´s hjul på flat mark har gått med samme turtall, har hjul foran eller bak i en skråning begynt å slippe.

Denne endringen i gripeevnen har vært problematisk, spesielt ved kjøring over skarpe, delvis begravede stener. Der vil nemlig de fremre hjulene trekke de bakre over stenene, mens de bakre vil ha en tendens til å skyve på hjulene lengre fremme.

Dessuten vil en stigning kunne gi høyere belastninger på enkelte hjul, slik at sprekker oppstår. Gripeevnen på de enkelte hjulene er økt ved hjelp av lave finner montert i et sikksakk-mønster, som er til stor hjelp på vei opp bakker. Men felgen mellom finnene er enda mer utsatt – det er her skarpe stener kan lage hull.

Hjulslitasje har vært en årsak til bekymring, og selv med forventning om flere års fortsatt bruk, vil NASA sikre en så lang levetid som mulig. Og det ligger bak bruken av den nye programvaren.

Kommunikasjon

OneWeb-konstellasjonen

Airbus startet 27. juni monteringen av de første ti satellittene for OneWeb´s bredbånds satellitt-konstellasjon ved en fabrikk i Frankrike. Målsettingen er å ha de første klare for oppskytning i april 2018

De fleste av satellittene i den innledende gruppen på 900 vil bli levert av et produksjonsanlegg under oppføring i Florida.

For et par uker siden fikk OneWeb, under navnet WorldVu, tilgang av FCC (Federal Communications Commission) til det amerikanske markedet med en lavbane-satellittkonstellasjon.


Stifteren av OneWeb, Greg Wyler, forteller om hvordan satellittene skal brukes til å gi alle skoler i hele verden internett-tilgang innen 2025.

Oppsigelser i romindustrien

Færre bestillinger av kommunikasjonssatellitter har ført til oppsigelser i industrien, for eksempel meldte Space Systems Loral 22. juni om en nedtrapping man tror vil berøre åtte prosent av en arbeidsstokk på over 2000.

Etterspørselen etter geostasjonære satellitter er ikke forventet å ta seg opp igjen før i 2018-2019.

Navigasjon

Ny britisk Galileo-kontrakt

22. juni undertegnet OHB og Surrey Satellite en kontrakt med ESA (på vegne av EU) om levering av ytterligere åtte Galileo navigasjonssatellitter.

Selskapene vant kontrakten på tross av Brexit-tilknyttede komplikasjoner, men Surrey Satellite Technology må sørge for en avtale som gjør det mulig å fortsette arbeidet med hemmelige deler av satellitt-nyttelastene etter at Storbritannia har forlatt  EU.

Diverse

USAs National Space Council endelig gjenopprettet

Under en dempet seremoni i Det hvite hus 30. juni undertegnet president Trump en president-ordre om gjenopprettelsen av USAs National Space Council, et rådgivende organ for rom-anliggender rett under presidenten. Rådet hadde ikke vært i virksomhet siden slutten av president George H.W. Bush´s funksjonstid i 1993.

”The National Space Council vil spille en sentral rolle i utformingen av administrasjonens rom-politikk, og jeg vil bygge på dets råd, informasjon og anbefalinger,” sa Trump blant annet under seremonien.

Visepresident Mike Pence, som skal lede National Space Council, gjentok Rådets betydning for å sikre USAs lederposisjon i rommet.

Tilstede ved den korte markeringen var flere medlemmer av Kongressen, industriledere, astronauter og Apollo 11 veteranen Buzz Aldrin (som på en video slett ikke virket tilfreds med hva han hørte).


Video fra Det hvite hus viser seremonien den 30. juni 2017. Edwin Aldrin er tydelig til høyre i bildet under hele opptaket.

Space For Humanity vil ha 10 000 mennesker i rommet

Til nå har bare 536 mennesker vært i rommet, de fleste menn fra et lite antall nasjoner. Dette vil den ideelle amerikanske organisasjonen Space for Humanity prøve å gjøre noe med: Formålet er å sende 10 000 mennesker på betalte, suborbitale ferder til høyder over 100 kilometer eller med ballonger nesten opp i rommet.

Ved tilbakekomsten skal de utplukkede fortelle om sine opplevelser og bidra til en entusiasme for bemannet romfart.

Ikke navngitte bidragsytere skal til nå ha lovet bort 10 millioner dollar over to år til formålet.

Nytt prosjekt for service i bane

Det canadiske selskapet MDA (MacDonald Dettwiler and Associates) har gjenopptatt sitt satellittservice-konsept, med SES i Luxembourg som første kunde. Konseptet markedsføres nå under betegnelsen SIS (Space Infrastructure Service), og skal kunne sørge for drivstoff-fylling, reparasjoner og montering av tilleggsutstyr i bane

SIS-romfartøyet er det samme som MDA-datterselskapet SSL (Space Infrastructure Services) i sin tid foreslo for DARPAs Robotic Servicing of Geosynchronous Satellites prosjekt. 

Finansieringen skal snart være på plass i et oppsett der et Silicon Valley investeringsselskap har majoritet.


Video fra MDA, viderepublisert av ukjent kilde, viser animasjoner av SIS-systemet.

Ny Ruag-fabrikk i Sverige

Ruag Space innviet 27. juni en ny fabrikk som omtrent dobler produksjonskapasiteten i Linkøping, Sverige. Det er her selskapet skal bygge utløsermekanismer for 32 OneWeb satellitter i russiske Sojus-bæreraketter operert av Arianespace.

Den nye fabrikken omfatter et gulvareal på over 4000 kvadratmeter med stor takhøyde, og fasilitetene skal kunne gi et 20 prosents kutt i produksjonstiden de neste fem årene.

Ruag Space, med et sveitsisk moderselskap, har omkring 500 ansatte i Sverige. 100 av dem arbeider i Linkøping, resten ved hovedkontoret i Gøteborg. Blant de viktigste produktene er elektroniske systemer som datamaskiner og antenner  for satellitter og romfartøyer.


Video fra Ruag, produsert i 2013, presenterer firmaet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport