Erik Tandbergs romrapport

Mars, Månen eller begge deler?

3.1 2017 12:45
Månen har ikke ressursene som kreves for å gjøre den til et brohode videre mot Mars, ifølge en artikkel av to amerikanske Mars-entusiaster. (Illustrasjon: NASA)

Romfart generelt

I diskusjonen om hva som bør være neste hovedmål for amerikansk bemannet romfart og hvem som bør lede NASA, har Donald Trump organisasjonens overgangsgruppe holdt kortene tett til brystet. Dermed oppstår rykter og spekulasjoner, hvorav et eksempel går ut på at USA bør vente med å sende mennesker til Mars og i stedet fokusere ganske tidlig på Månen.

Slike tanker er kommet til overflaten også i Europa og Russland, men har møtt motbør, i siste omgang i en artikkel publisert 19. desember og skrevet av de to amerikanske Mars-entusiastene Chris Carberry og Rick Zucker. Carberry leder foretaket Explore Mars, Inc., mens Zucker er nestleder i samme selskapet.

Artikkelen tar utgangpunkt i det de to kaller en feilaktig påstand om at drivstoffdepoter på Månens overflate er nødvendig for bemannede ferder til Mars. Det er for det første ikke dokumentert at det finnes tilstrekkelige ressurser på Månen til støtte for en Mars-ferd, skriver de, og for det andre hvor meget en praktisk utnyttelse vil koste i form av tid og penger. Artikkelen reiser spørsmål om ikke NASA, ved å sikte på Mars, vil kunne få med måneaktivitet på kjøpet – til omtrent samme pris.

Rapporter fra NASA indikerer at det sannsynligvis finnes vannis ved Månens poler, nærmere bestemt i kratre der bunnen ligger i permanent solskygge. Derimot vet man ennå lite om hvor store mengder is det er snakk om, hva slags form den er i og hvor meget det vil koste å utvinne vannet. Mennesker vil neppe spille en stor rolle i prosessen, og selv roboter kan få problemer i det ekstreme miljøet med for eksempel meget lave temperaturer. Lagring av hydrogen og oksygen i flytende form er en annen utfordring. Dessuten vil det å få drivstoffkomponentene opp fra Månen for bruk i et romfartøy som skal til Mars kreve ytterligere aktiviteter og anlegg på måneoverflaten.


ESAs nye leder Johann-Dietrich Wörner har lansert planer for å kolonisere månen. Her er en video fra ESA om temaet.

Alt i alt blir Månen som ledd i en Mars-plan meget kostbar og tidkrevende. Det er ikke en gang sikkert at den vil tjene noe formål på kort sikt, for enkelte av NASAs planer til fremdrift for bemannede Mars-ferder er basert på bruk av sol-elektriske motorer, som jo ikke har behov for hydrogen og oksygen i det hele tatt.

På sikt vil det sannsynligvis komme drivstoffproduksjon og annen virksomhet på Månen, men slik aktivitet må ikke bakes inn i Mars-planene, understreker Carberry og Zucker. En omvei til Månen vil kunne forsinke en bemannet Mars-ferd med tiår, til og med generasjoner.

Problemet med å komme til Den røde planeten ligger for øvrig ikke først og fremst i en teknologisk utvikling med eksempelvis drivstoff-depoter på Månen og i bevilgninger, men i evnen til å opprettholde en langsiktig og forutsigbar rom-politikk, understreker de to.

Trump-interesse for Månen?

Etter et møte med Donald Trump 28. desember forteller historieprofessor Douglas Brinkley (Rice University i Houston) at den nyvalgte presidenten hadde vist interesse for  ”et menneske på Månen og en måneferd”.

Brinkley sa imidlertid intet om interessen var knytet til tidligere aktiviteter eller planer for fremtiden.

Romforskning

Første kinesiske Mars-sonde i 2020?

Kina planlegger oppskytning i 2020 av sin første Mars-orbitalsonde pluss sin første landingssonde med kjøretøy, opplyste et statlig informasjonskontor 27. desember.

Hensikten er ikke bare å utvikle teknologi for orbital- og landingssonder pluss Mars-rovere, men også skaffe mer viten om opprinnelsen til og utviklingen av Solsystemet pluss lete etter spor av utenomjordisk liv.

De første landingssondene skal etterfølges av sonder som kan vende tilbake til Jorden med Mars-prøver.


Wu Yanhua, leder i den kinesiske romorganisasjonen, presenterer Kinas planer for interplanetariske romsonder på en pressekonferanse 27. desember 2016. Video fra CCTV+.

Banekorreksjon for OSIRIS-REx

NASAs asteroidesonde OSIRIS-REx gjennomførte 28. desember den første banekorreksjonen siden oppskytningen 9. september. Sonden er nå på vei mot en gravitasjonshjelp-passering av Jorden i september 2017, og skal være fremme ved nær-Jorden asteroiden Bennu i august 2018 for studier og innsamling av prøver.

Forhåpentligvis vil noe mellom 60 gram og 2 kilogram kunne landes på prøvefeltet Utah Test and Training Range md en returkapsel under passering av Jorden i september 2023.

Fremmedlegeme i drillen på Curiosity?

Ingeniører tror at det kan være et fremmedlegeme som skaffer vanskeligheter for drillen til Curiosity på Mars, men vet ikke om det kan være en liten sten utenfra eller en bit fra selve drillen.

De jobber fremdeles med en løsning, men kan naturligvis ikke garantere noen problemfri operasjon videre.

Webb-romteleskopet uskadd etter feil i prøveutstyr

Visuelle undersøkelser og ultralyd viser at James Webb Space Telescope slapp uskadd fra en feil oppstått under vibrasjonsprøving av speilseksjonen og instrumentene 3. desember. Det opplyste NASA 23. desember.

Undersøkelser og analyser er i gang for å finne årsaken til feilen, slik at prøveprogrammet kan gjenopptas i løpet av januar.


Den offisielle presentasjonsvideoen fra NASA om James Webb Space Telescope.

Romturisme

Glideprøve nummer to for VSS Unity

Virgin Galactic´s VSS Unity, selskapets SpaceShipTwo nummer to, gjennomførte 22. desember glideprøve nummer to. Vellykket landing fant sted på Mojave-flyplassen i California omkring 40 minutter etter slipp fra bæreflyet WhiteKnightTwo.

Første glideprøve fant sted 3. desember. Hvor mange det er behov for vites ikke nå, men i oktober uttalte Virgin Galactic sjefen at antallet ville være avhengig av fremgangen som gjøres. Teoretisk vil de definerte målene kunne nås i løpet av ti glideprøver, og i sa fall kan flyvninger med motorbruk kunne starte senere i året som nettopp har begynt.

Ulykken i 2014, da SpaceShipTwo nummer én krasjet og copiloten ble drept, har fått selskapet meget fokusert på sikkerhet, men de kommersielle, suborbitale flyvningene til litt over 100 kilometers høyde, er meget forsinket. I øyeblikket har omkring 700 påmeldte enten betalt full pris eller i hvert fall et depositum for en ferd.


Video fra Virgin Galactic med opptak av den første glideprøven 3. desember.

Den internasjonale romstasjonen

Progress MS-05 opp 2.februar?

Antydet dato for oppskytning av det ubemannede russiske transportfartøyet Progress  MS-05 er 2. februar, men vil være avhengig av hva granskningskommisjonen etter den mislykkede MS-04 kommer til.

MS-04 (Progress 65) ble separert for tidlig etter det som kan ha vært en eksplosjon i Sojus U bærerakettens øverste trinn under oppskytningen 1. desember.

Romtransport

Sea Launch solgt

RSC Energia meldte 28. desember at alle formaliteter nå var ryddet unna for salget av Sea Launch til S7 Gruppen. Salget ble først annonsert i september 2016. Prisen er foreløpig ukjent, men R7 skal betale siste avdrag i juni inneværende år.

R7 Gruppen, som blant annet eier et russisk flyselskap, uttalte i september at den håper å ha Sea Launch systemet operativt i løpet av omtrent to år.

Samarbeid om bane-til-bane transportsystem

Airbus Defence and Space planlegger å hjelpe Russlands RSC Energia med utviklingen av et bane-til-bane transportsystem, ble det opplyst 29. desember.

Transportsystemet skal først og fremst brukes for å plassere kommunikasjonssatelliter i ønskede geostasjonære posisjoner, men vil også kunne benyttes til fylling av drivstoff og oppsamling av romsøppel.

Kommunikasjon

To kommunikasjonssatellitter med Ariane 5

En Ariane 5 plasserte de to kommunikasjonssatellittene Star One D1 og JCSAT-15 i geostasjonære overføringsbaner etter oppskytning fra Kourou i Fransk Guyana 21. desember.

JCSAT-15 skal brukes av Japans Sky Perfect JSAT for å levere tjenester til Japan, Oseania og Det indiske hav, mens Brasils Embratel Star One vil dekke Latin-Amerika. Begge satellitter er levert av Space Systems Loral.

Oppskytningen var den syvende og siste med Ariane 5 i 2016, og nummer 11 totalt for Arianespace.


Oppskytningen av Ariane 5 den 21. desember fra Kourou. Video fra Arianespace.

Navigasjon

Beidou 2 med global dekning i 2020

En rapport offentliggjort 27. desember av et statlig kinesisk informasjonskontor antyder at navigasjonssatellitt-systemet Beidou 2 skal gi dekning til Europa og Asia innen 2018, dessuten global dekning innen 2020. I øyeblikket dekker systemet bare Kina og omkringliggende land.

Fullt utbygget skal systemet kunne sidestilles med USAs GPS, Russlands Glonass og Europas Galileo.

Jordobservasjon

Kinesisk karbondioksid-satellitt

Kina brukte en Long March 2D ved oppskytningen av karbondioksid-satellitten TanSat fra Jiuquan 21. desember.

Satellitten skal overvåke karbondioksid-nivået i atmosfæren som ledd i klimastudier, og går i en solsynkron bane.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger