Erik Tandbergs romrapport

Kina vil ha mennesker på månen

15.6 2016 11:04
Denne illustrasjonen av en framtidig månekoloni ble laget i 1984 av NASA/Dennis M. Davidson.

”Vi må gjøre vårt beste de kommende 15-20 år for å nå målet om en bemannet utforskning av Månen.”

Generalløytnant Zhang Yulin

Nestleder for bemannet romfart i Kina om planene for å lande mennesker på Månen i tidsrommet 2031-2036, etter etableringen av en større romstasjon omkring 2018.

Siling av astronauter i Mars One

Mars One organisasjonen i Nederland forbereder nå neste skritt i astronaut-uttaket – de 100 foreløpig utplukkede skal reduseres til 40. Det skal opprettes 10 grupper der deltakelse er selvvalgt ut fra retningslinjer om en 50-50 kjønnsfordeling, alder og nasjonalitet.

Deltakerne vil bli evaluert ut fra ytelse i innendørs og utendørs aktivitet og etter slike kriterier som evne til samarbeid, problemløsning, nøyaktighet, kommunikasjon og selvstendighet. Kandidatene skal rangere deltakerne de ønsker å arbeide sammen med, slik at gruppene kommer til å endre sammensetning. Prosessen vil gå over fem dager, men ved slutten av hver dag får 10-20 deltakere beskjed om at de ikke får gå videre. Det hele blir filmet.

Målet er å sitte igjen med 40 kandidater, som blir plassert i isolasjon og vurdert av selskapet for ytterligere reduksjon til 30.

Planen nå er visstnok å sende det første ubemannede fartøyet til Mars i 2020, og det første med fire astronauter om bord i 2026.Dette er to år etter et tidligere angitt tidspunkt, og understreker vel prosjektets største problem, pengemangelen. En hovedsponsor er fremdeles ikke på plass.


Video fra Mars One som viser prosjektet, dessverre med reklamefilm i starten.

Romtransport

Første gjenbruk av myklandet Falcon 9 til høsten

7. juni meldte Elon Musk at første SpaceX-oppskytning av en Falcon 9 med et tidligere brukt første trinn trolig kommer i september eller oktober, altså noe senere enn tidligere antydet.

Det er fremdeles ikke opplyst hvilken kunde som har bestilt oppskytningen og hva den vil koste.

Den internasjonale romstasjonen

Britisk astronaut savner regnvær

Ekspedisjon 47 mannskapet Tim Kopra (NASA), Tim Peake (ESA) og Juri Malenchenko (Roskosmos) skal etter planen ned til Jorden 18. juni i Sojus TMA-19M. Mannskapet ble skutt opp i desember 2015, og vil 18. juni ha vært 186 dager i rommet.

Til spørsmål om hva han har savnet mest i løpet av det litt over halve året han har vært borte, svarer briten Peake kort og godt: Regnvær.


Intervju med Tim Peake 9. mars 2016, sendt i den britiske fjernsynskanalen ITV.

Ny versjon av bemannet Sojus forsinket

Oppskytningen av Ekspedisjon 48/49 mannskapet Anatolij Ivanishin (Roskosmos), Takuya Onishi (JAXA) og Kathleen Rubins (NASA) med en Sojus FG bærerakett, opprinnelig berammet til 24. juni, er utsatt til 7. juli, meldte den russiske romorganisasjonen 6. juni.

Årsaken er oppgitt å være av sikkerhetsmessig art og har trolig sammenheng med første gangs bruk av det oppgraderte Sojus MS romfartøyet. Det har i hvert fall vært referert til et behov for flere programvare-prøver.

Forsinkelsen har ikke berørt den planlagte Sojus TMA-19M returen, og vil heller ikke bety noe for oppskytningen av to Progress-forsyningsfartøyer i juli.

Ny kommersiell europeisk modul

Airbus Defence and Space og ESA har inngått en avtale om samarbeid i utvikling og bruk av en utvendig, kommersiell nyttelastplattform for Den internasjonale romstasjonen. Avtalen ble undertegnet 2. juni.

Plattformen skal gi kunder rask, rimelig og pålitelig adgang til stasjonen på kommersiell basis. Kundene kan for eksempel være sivile selskaper eller organisasjoner. Den skal monteres til utsiden av ESA-laboratorieseksjonen Columbus, og har da også fått navnet Bartolomeo (etter Christopher Columbus´ yngre bror).

Romforskning

Forløper for gravitasjonsbølge-sonde  bedre enn forventet

En teknologi for gravitasjonsbølge-observasjoner i rommet har i ca. to måneder vært prøvet i ESAs LISA Pathfinder – med overbevisende resultat ifølge en artikkel i 7. juni utgaven av Physical Review Letters.

To små terninger inni romfartøyet faller hele tiden fritt under påvirkning av kun gravitasjon, og observeres med en presisjon over fem ganger bedre enn det som var krevet i utgangspunktet.

Terningene er så å si ubevegelige i forhold til hverandre, men en slik relativ bevegelse vil kunne oppstå ved treff av gravitasjonsbølger forårsaket av for eksempel av supernovaer, nøytronstjerner som sirkler rundt hverandre eller et par sorte hull i ferd med å smelte sammen.

Gravitasjonsbølger, forutsagt av Albert Einstein i 1916, altså et år etter han formulerte den generelle relativitetsteorien, beveger seg med lysets hastighet. De ble for første gang direkte observert av LIGO (Laser Interferometer Gravitational-wave Observatory) i USA 14. september 2015.

De oppmuntrende LISA Pathfinder resultatene gjør et fullskala ESA/NASA rombasert laser-interferometer mer sannsynlig, men det kommer neppe før 2034.


Video fra ESA presenterer de siste resultatene fra LISA Pathfinder.

NASAs Jupiter-sonde Juno snart framme

NASAs Jupiter-sonde Juno, som ble skutt opp 6. august 2011, vil være fremme ved målet 4. juli. I en ellipseformet polbane skal den fra omkring november og i minst ett og et halvt år studere det indre av Jupiter og været i atmosfæren rundt den overlegent største planeten i Solsystemet.

Men ikke bare det. Forskerne håper at Juno skal skaffe informasjon også om de hundrevis av eksoplaneter som, av omtrent samme størrelse som Jupiter, er funnet rundt andre stjerner. Noen av dem går under betegnelsen ”varme Jupitere” fordi banene går nær stjernen. Andre Jupitere befinner seg i sterkt ellipseformede baner.

Én forklaring på ulikhetene kan være at planeter oppstår i forskjellige baner og ”vandrer” over tid. Juno vil derfor lete etter tegn til at Jupiter ble dannet et annet sted enn der den nå er. Slike tegn kan være funn av mindre vann og oksygen enn det som ville være naturlig om planeten ble dannet nær området den nå befinner seg.

I motsetning til tidligere Jupiter-sonder, for eksempel Galileo, er Juno utstyrt med et mikrobølge-radiometer som kan skaffe data om atmosfærens vanninnhold. Juno kan også foreta målinger av planetens magnetiske felt og gravitasjonskraft med større nøyaktighet enn forgjengerne.

Det er altså viktig å være klar over at Juno først og fremst skal studere selve Jupiter og ikke planetens store, interessante måner slik som Europa. Videre at sondens strømforsyningssystem er basert på bruk av solcellepaneler og ikke radioisotop-generatorer.


Video fra NASA presenterer oppdraget til Jupiter-sonden Juno. Videoen ble laget i forbindelse med oppskytningen 6. august 2011.

Astrobiologi

Konflikt mellom mikrobiologer om Mars

Interessemotsetningen mellom dem som skal beskytte Jorden mot skadelige mikroorganismer utenfra og forskerne som leter etter spor av primitivt liv på Mars er stadig tilstede, som denne uttalelsen fra Jim Green 7. juni viser:

”Planetbeskytterne tar utgangspunkt i at Mars er full av farlige mikroorganismer. Og det må de jo gjøre hvis man skal starte en tankeprosess om hvordan man skal beskytte Jorden. Mitt perspektiv er et annet – jeg ville være henrykt over funnet av en farlig mikrobe på Mars. En hvilken som helst mikroorganisme.”

Jim Green er sjef for NASAs Planetvitenskap-avdeling.

Kommunikasjon

Ny fjernsynssatellitt

En russisk Proton Breeze M plasserte Intelsat 31 i en geostasjonær overføringsbane etter oppskytning 9. juni. Starten var forsinket på grunn av en dårlig elektrisk kobling i bæreraketten.

Satellitten er bygget av Space Systems Loral, veide 6500 kilogram og skal fra en posisjon ved 95 grader vest sørge for kringkastning av fjernsynsprogrammer i Latin-Amerika.


Video fra Roscosmos/ILS viser oppskytningen av Intelsat 31. Videoen er distribuert av SciNews.

Navigasjon

Enda en satellitt i Kinas svar på GPS

Den 23. Satellitten i Kinas BeiDou navigasjonssatellitt-system ble 13. juni skutt opp med en Long March 3C fra Xichang basen i Sichuan-provinsen. Satellitten forventes å ”forbedre systemets stabilitet” i overgangen til global dekning.

Jordobservasjon

India og Japan sammen om værvarsling fra rommet

Japan og India vurderer samarbeid om en jordobservasjonssatellitt som med et scatterometer skal kunne skaffe data for bedre værvarsling. Ett forslag som diskuteres går ut på at ISRO (Indian Space  Reaearch Organisation) skal levere instrumentet, mens JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) får ansvaret for selve satellitten.

Diverse

Nytt rommuseum

The National Museum of the US Air Force ved Wright Patterson Air Force Base nær Dayton i Ohio har nylig åpnet en ny rom-avdeling. Av attraksjoner kan nevnes en romferge-treningsvariant i full størrelse og en liggende Titan 4B.

Teppe mot romsøppel

NASA har, innenfor rammen av NIAC (NASA innovative Advanced Concepts) programmet, gitt The Aerospace Corporation økonomisk støtte for utviklingen av et slags uhyre tynt ”teppe” som skal kunne ”pakke inn” et lite romskrap-objekt og føre det inn til et destruktivt møte med atmosfæren.

Konseptet, som har fått navnet Brane Craft, består av et 1 kvadratmeters flak med en tykkelse som et menneskehår. Flaket, eller ”teppet”, veier lite, og skal være enkelt å manøvrere.

NIAC-støtten er i utgangspunktet 100 000 dollar for ni måneders utviklingsarbeid, men kan utvides til 500 000 dollar for ytterligere to år hvis resultatet virker lovende.

Brane Craft er et todimensjonalt, flatt romskip som har lav masse i forhold til overflaten. I første omgang skal den prøves ut for å hente ned romsøppel fra jordbane. (Illustrasjon: NASA)

Danmark satser i rommet

Folketinget i Danmark vedtok 3. mai Forslag til Lov om aktiviteter i det ytre rom. Loven skal fastlegge rammene for at danske aktiviteter i rommet foregår på et regulert og sikkerhetsmessig betryggende grunnlag. Den dekker romaktiviteter som gjennomføres av den danske stat, og kan i sin helhet leses på nettet (Folketingstidende C, lovforslag nr. 128).

DALO (The Danish Defence Acquisition and Logistics Organization), Danmarks Tekniske Universitet og GomSpace, undertegnet 10. juni en avtale om utvikling og oppskytning av en nanosatellitt for å demonstrere bruk av avansert teknologi i et overvåkningssystem for Arktis. Oppskytning skal skje sent 2017.

Satellitten får dimensjoner på 30x20x10 centimeter, og skal utstyres for registrering av skips- og flytrafikk. Navnet blir Ulloriaq, stjerne på eskimoenes språk.

Militær romvirksomhet

Romfly for billig transport til jordbane

USAs DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) har tatt et nytt skritt i XS-1 (Experimental Spaceplane 1) programmet: Det er sendt ut anbudsinnbydelse til Fase 2 (Prototyp-utvikling) og Fase 3 (Flyprøving).

XS-1 programmet dreier seg om et gjenbrukbart første trinn som, sammen med et øvre trinn for engangsbruk skal kunne plassere en nyttelast på opptil noen få tonn for maksimalt fem millioner dollar, altså for en brøkdel av hva en vanlig bærerakett nå koster.

De gjenbrukbare delene av XS-1 skal kunne benyttes ti ganger i løpet av ti dager.

Programmet ble annonsert i 2013, og i 2014 ble det gitt studiekontrakter til grupper ledet av Boeing, Masten Space Systems og Northrop Grumman. Alle tre er ferdig eller nesten ferdig med studiene, og DARPA regner med at alle vil levere anbud på Fase 2 og 3 videreføringen. Også andre grupperinger vil kunne delta, men får det naturligvis vanskeligere i konkurransen. Anbudene skal være inne 22. juli i år, og DARPA vil støtte vinneren med opptil 140 millioner dollar.


Video fra DARPA viser animasjoner av romflyet XS-1.

Hemmelig satellitt skutt opp

Den svært hemmelige amerikanske rekognoseringssatellitten NROL 37 ble 12. juni skutt opp for Nationl Reconnaissance Office fra Cape Canaveral Air Force Station med en Delta IV Heavy bærerakett.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger