Erik Tandbergs romrapport

James Webb-romteleskopet ferdig

16.11 2016 11:31
(James Webb Space Telescope. Illustrasjon: NASA)

Romforskning

Under en pressekonferanse ved JPL 2. november ble NASAs JWST (James Webb Space Telescope, oppkalt etter romorganisasjonens andre leder, som også spilte en viktig rolle i Apollo-programmet) erklært ferdig bygget. Men ennå gjenstår en god del prøver før Hubble-etterfølgeren i oktober 2018 kan skytes opp for å se enda lenger ut i rommet med enda større klarhet.

En viktig forskjell mellom Hubble og JWST er at mens Hubble, med sitt 2,4 meters primærspeil og sine fire instrumenter, hovedsakelig observerer i den nære infrarøde delen av spekteret, er etterfølgeren konstruert med tanke på observasjoner i infrarødt. Det vil si fra lange bølgelengder i den synlige delen av spekteret, gjennom nær infrarødt til midlere infrarødt. Dermed vil man kunne observere enda fjernere objekter og hendelser i Universet, for eksempel opprinnelsen til de første galaksene. Noe slik er ikke mulig med nå tilgjengelige bakke- og rombaserte instrumenter.

Forskerne er dessuten meget interessert i å foreta direkte observasjoner av eksoplaneter.

For å få til dette og meget annet, må de fem hoved-instrumentene være av en klasse for seg selv. Dette har NASA fått til ved å utstyre teleskopet med en betraktelig større speilflate, dessuten ved å senke instrumentenes operasjonstemperatur til under 50 grader K.

Speilets diameter er 6,5 meter, som gi en omkring fem ganger større speilflate enn Hubble-romteleskopets. En slik flate har vært mulig ved å sette den sammen av mindre, sekskantede segmenter, 18 for å være eksakt, som er sammenfoldet under oppskytningen men styres på plass og innrettes med stor nøyaktighet oppe i rommet. Speilsegmentene er laget av gullbelagte beryllium-flater.

Video fra NASA Goddard om James Webb-romteleskopet.

For å oppnå lavest mulig temperatur under de infrarøde observasjonene er det nye romteleskopet for det første utstyrt med en solskyggeflate som er på størrelse med en tennisbane og har fem lag.

For det andre skal teleskopet brukes i Solen-Jordens Lagrange-punkt L2. Dette gravitasjons-likevektspunktet ligger på linjen gjennom Solen og Jordens sentre, utenfor Jorden. Her, i en avstand av omkring 1,5 millioner kilometer fra Jorden, vil Jorden kontinuerlig skygge for lys og varme fra Solen.

Det vil være bortimot umulig å utføre service, vedlikehold eller skifte av instrumenter på JWST slik NASA, ved hjelp av romfergen, kunne på Hubble-romteleskopet i en omkring 550 kilometer høy jordbane.

JWST skal i oktober 2018 skytes opp med en Ariane 5, ett av ESAs bidrag til prosjektet.

Diverse

Trump-seieren og amerikansk romvirksomhet

Trump-organisasjonen ofret oppmerksomhet på romsaker først i de siste ukene av valgkampen, og da særlig ved at tidligere kongress-medlem Robert S. Walker ble trukket inn i bildet for å lage et utkast til noe som ville bety en ”virkelig forandring”.

Som konservativ politiker representerte Walker delstaten Pennsylvania i Representantenes hus gjennom 20 år. Han var blant annet leder for House Science Committee og leder for Commission on the Future of the United States Aerospace Industry. Dessuten var han medlem av the President´s Commission on Implementation of the United States Space Exploration Policy.

Walker´s utkast, presentert i oktober, prioriterer en revitalisering av National Space Council, større fokus på bemannet romfart, utvikling av ny teknologi (inklusive små satellitter) og mer kommersiell aktivitet i lave jordbaner. Han vil, kort sagt, nedprioritere jord-vitenskap og legge mer vekt på utforskning.

Når det gjelder stabilitet i Kongressen, er overraskelsesmomentet mindre. Det er fremdeles republikansk flertall, og av rom-nøkkelpersoner som ble gjenvalgt kan nevnes senator Marco Rubio (R, Florida), som sitter i Senatets underkomité for romsaker, senator Richard Shelby (R, Alabama), formann i underkomitéen for bevilgninger til NASA og senator John McCain (R, Arizona), formann i Senatets ”tunge” Armed Services Committee.

Chris Van Hollen (D, Maryland) har tatt over det ledige Senat-setet etter den innsiktsfulle NASA-støttespilleren Barbara Mikulski, som ikke hadde stilt til gjenvalg på grunn av høy alder.

Ved presidentvalg i USA er det vanlig at også hele toppsjiktet i administrasjonen, ambassadører osv. (til sammen flere tusen) skiftes ut, og såkalte Transition Teams skal sørge for å bidra til løsning av praktiske problemer som oppstår. Etter valget nylig virket det som om demokratene var bedre forberedt på å starte et skifte enn republikanerne, muligens fordi demokratene tenkte seg mindre endringer.

Slik det ser ut nå vil NASA Administrator Bolden og Deputy Administrator  Newman forlate organisasjonen ved slutten av president Obama´s periode, mens Associate Administrator Robert Lightfoot trolig vil fungere som leder til nye toppsjefer er plukket ut.

Av personer som kan ligge an til en toppstilling nevnes for eksempel Robert S. Walker, men også Mark Albrecht kan være en kandidat. Albrecht var administrativ leder for National Space Council i tidsrommet 1989-1992, dessuten fremste rådgiver i romsaker for president George H.W. Bush.

Jim Bridenstein, som sitter i Repesentantenes hus (R, Oklahoma), er tidligere maineflyver. Han har tilkjennegitt sin interesse (som ofte ikke er noen fordel), og har hatt uformelle samtaler med Trump-organisasjonen om både NASA-toppjobben og posten som minister for Flyvåpenet.

Andre navn som dukker opp er Mike Griffin, NASA-sjef under president Bush, og Eileen Collins. Sistnevnte, NASAs første kvinnelige romferge-fartøysjef, talte ved det siste nasjonale republikanske konvent i Cleveland, der hun argumenterte for en sterk NASA-ledelse men ikke ga direkte støtte til Trump som presidentkandidat.

Hva som kan komme av endrede oppgaver for NASA er det ennå for tidlig å si noe sikkert om, men det bør ikke overraske om det kommer noe mer konkret enn før om mennesker til Mars, en retur til Månen eller en kansellering av ARM (Asteroid Redirect Mission). Invitasjon til Kina om deltakelse på Den internasjonale romstasjonen kan også være en mulighet.

Lykkeønskninger til mannskapet på Tiangong 2

I en kort samtale 9. november overbragte Kinas president Xi Jinping lykkeønskninger og gratulasjoner til de to taikonautene Jing Haipeng og Chen Dong for oppholdet i den betjente laboratorieseksjonen Tiangong 2. De to ankom med romfartøyet Shenzhou 2, som ble skutt opp 17. oktober.

Oppholdet er forventet å vare i omkring 30 dager, og taikonautene må fortsatt arbeide hardt for å fullføre arbeidsprogrammet.

Video fra CCTV+ viser samtalen mellom presidenten og astronautene.

Mars One skal bli aksjeselskap

I en pressemelding datert 7. november forteller det nederlandske Mars One Foundation om hvordan virksomheten skal skilles ut fra medieselskapet det tilhører, for å slutte seg til det sveitsiske finansieringsselskapet InFin Innovating Finance AG og bli et aksjeselskap ved navn Mars One Ventures AG på Frankfurt-børsen. Aksjer vil være tilgjengelig frem til 2. desember.

Mars One er kjent for sine planer om å sende mennesker til Mars for å bosette seg der uten returmulighet.

Bakgrunnen for den nye selskapsformen er håpet om at et aksjeselskap vil gjøre det enklere å tiltrekke seg investorer, som det har vært svært få seriøse av siden opprettelsen i 2011. Omkring 1 million dollar er skaffet til veie hovedsakelig gjennom små donasjoner, salg av effekter, uttak av astronauter og foredragsvirksomhet.

Den siste video-oppdateringen fra MarsOne, juli 2016. (Med reklame)

Romtransport

Neste Falcon 9 i midten av desember?

I et intervju med den amerikanske fjernsynskanalen CNBC (Consumer News and Business Channel) 4. november uttalte Elon Musk at SpaceX ”hadde kommet til bunns i problemet” som var årsaken til Falcon 9 eksplosjonen på bakken 1. september, og at neste oppskytning burde la seg gjennomføre i midten av desember.

Musk gikk ikke i detalj, men sa at årsaken var knyttet til en tidligere omtalt svikt i karbon-kompositt flaskene for trykkmediet flytende helium i det øvre trinnets tank for flytende oksygen.

”Problemet har ikke dukket opp før i rakettmotorens historie,” la han til.

Musk nevnte ikke hvem kunden ville være i en midten av desember oppskytning, eller hvor den eventuelt skal foregå fra.

Video fra ukjent kilde med opptak av CNBC-sendingen der Elon Musk snakker om Falcon-eksplosjonen og videre planer.

Atlas V for neste Cygnus

Orbtial ATK bekreftet 5. november at neste Cygnus forsyningsfartøy til Den internasjonale romstasjonen vil bli skutt opp med en Atlas V og ikke en Antares. Beslutningen er tatt i samråd med NASA.

Oppskytningen skal skje våren 2017, og skiftet til Atlas V vil gjøre det mulig for Cygnus å medføre flere hundre kilogram økt nyttelast. Dette er et viktig poeng i en tid det har vært og vil være forsinkelser i oppskytningen av både Japans HTV og SpaceX´s Dragon forsyningsfartøyer.

Nytt om Ariane 6

ESAs råd har gjort vedtak om å starte produksjon av den nye Ariane 6 bærerakettens påspente faststoffmotorer, som også skal brukes av den lille bæreraketten Vega C.

Produksjonen skal foregå i både Tyskland og Italia.

ESA og Airbus Safran Launchers undertegnet 9. november den siste avtalen om utvikling av Ariane 6. Avtalen erstatter er kontrakt fra august 2015, og muliggjør overføring av siste del utviklingsmidler.

Utviklingen følger planen for en første oppskytning i 2020. Ariane 6 skal med tiden overta etter Ariane 5.

Video fra ESA om Ariane 6.

Forsinkelser for Boeing CST-100

Dette er et sammendrag av de forsinkelsene som i den senere tid er lagt frem av  Boeing for CST-100 Starliner. Forsinkelsene vil forskyve den første operative ferden til slutten av 2018.

Første plattform-avbruddsprøve, tidligere planlagt gjennomført i oktober 2017, er nå berammet til oktober 2018. En bemannet prøveferd til Den internasjonale romstasjonen med en NASA astronaut og en Boeing prøveflyver er forsinket fra februar til august 2018. Og hvis det tidsskjemaet holder, forventer Boeing å fly første operative ferd til romstasjonen i desember 2018. For bare litt over en måned siden trodde Boeing at første operative ferd til stasjonen skulle være mulig i midten av 2018.

Navigasjon

Fire Galileo-satellitter med én Ariane 5

Fire Galileo-satellitter er klargjort for oppskytning med én Ariane 5 fra Kourou i Fransk Guyana 17. november.

Oppskytningen blir den første av tre planlagte for Ariane 5. Tidligere Galileo-oppskytninger har skjedd, to av gangen, med Sojus bæreraketter.

0pptil fire nye Glonass-satellitter i 2017?

Den russiske nasjonale romorganisasjonen Roskosmos opplyste 7. november at det kan bli aktuelt å skyte opp opptil fire Glonass navigasjonssatellitter neste år. Oppskytningene vil skje etter behov og med Proton bæreraketter.

Røntgenpulsar-navigasjon

En oppskytning av fem kinesiske satellitter fra Jiuquan-basen tidlig norsk tid 10. november omfattet XPNAV 1, som skal benyttes i eksperimenter med røntgenpulsarer. Her brukes de uhyre nøyaktige røntgenpulsene fra pulsarer som tidsstandard, et konsept som kan bli aktuelt for fremtidens navigasjonssystemer langt ute i rommet.

Av de øvrige fire var tre små for jordobservasjon og den fjerde en teknologi-demonstrasjonssatellitt.

Oppskytningen var nummer to for Long March 11, en faststoffmotor-bærerakett for små satellitter.

Video fra CCTV viser oppskytningen av røntgenpulsar-satellittene.

Asteroide-trusselen

15 000 kjente nær-Jorden asteroider

Oppdagelsen av en ganske vanlig asteroide i oktober førte tallet av nær-Jorden legemer til 15 000, og antallet har siden økt med ytterligere minst 200. Ingen av asteroidene funnet til nå later til å ha baner som innebærer en alvorlig risiko for kollisjon med Jorden i en forutsigbar fremtid.

På den andre siden er det interessant å merke seg at NASA og et direktorat med ansvar for katastrofe-håndtering nylig har avviklet en planleggingsøvelse i forbindelse med en potensiell kollisjon.

Mer konkret gjaldt skrivebords-simuleringen en hypotetisk 250 meters nær-Jorden asteroide med sjanse for å treffe kysten av Syd-California i 2020. Også det amerikanske flyvåpenet deltok.

Militær romvirksomhet

Informasjon om geostasjonære satellitter

Det amerikanske flyvåpenet har valgt ADS (Applied Defense Solution) som leverandør av informasjon om objekter i geostasjonære baner fra kommersielle kilder.

Flyvåpenet vil bruke innsamlet informasjon i en evaluering av hvordan kommersielle selskaper står seg i forhold til egne kilder.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
Heidrun A. Ullerud blogger om naturkartlegging
stipendiat i paleontologi ved Naturhistorisk museum.