Erik Tandbergs romrapport

Hjulskader på Curiosity

24.3 2017 14:58
Hjulene til Curiosity blir rutinemessig undersøkt med jevne mellomrom ved hjelp av kameraet Mars Hand Lens Imager. Dette bildet ble tatt 18. april 2016. (Foto: NASA)

Romforskning

Hjulskader var et kjent fenomen på NASAs Mars Exploration Rover Opportunity, men akkurat den kjørte meget i et stenpreget landskap.

Nå er det oppdaget skader også på det midterste av hjulene på venstre side av Curiosity, men skadene er av en litt annen type. På Opportunity var det bulker og hull i selve felgen, på Curiosity dreier det seg om sprekkdannelser i to 0,6 centimeter høye gripefinner. Gripefinnene i et sikksakkmønster  bærer mesteparten av kjøretøyets vekt, og gir bedre fremdrift i en løs eller skrå overflate. Sprekkene betyr ikke noen øyeblikkelig fare for kjøringen, men prøver på bakken har vist at et hjul med tre sprekker har nådd omkring 60 prosent av den brukbare levetiden.

Hvert av de seks hjulene på Curiosity har en diameter på omkring 50 centimeter og en bredde på 40 centimeter. De er frest ut av store aluniniumsblokker, men materialtykkelsen er på enkelte steder meget liten.

Frem til 20. mars hadde Curiosity tilbakelagt en strekning på 16 kilometer siden landingen i 2012. NASA regner med at omkring 6 kilometer gjenstår før kjøretøyet når frem ti det høyeste målpunktet i skråningen på Mount Sharp fjellet i midten av Gale-krateret.

Rosetta observerer skred på 67P

21. mars kunne ESA-forskere opplyse at Rosetta hadde observert skred på kometkjernen 67P Churjumov/Gerasimenko. I hvert fall har sonden i løpet av to år på himmellegemet oppdaget en rekke endringer, blant annet en kollaps av overflaten i to områder og en 140 meters bevegelse av en sten på grunn av erosjon eller utstrømningen av støv og gass.

Forskerne har også holdt øye med en stor sprekk i ”nakken” mellom de to komet-delene, og tror at sprekken kan skyldes endringer i kometkjernens rotasjonshastighet.


Video produsert av forskerne bak studien viser hvordan dag avløser natt over skredstedet på komet 67P.

Astrobiologi

VLT i letingen etter liv

ESA (European Southern Observatory) har tilbudt Juri Milner gruppen minst 50 observasjonstimer med VLT (Very Large Telescope) mot penger til å modifisere et nøkkelinstrument. Hensikten er å gjøre instrumentet bedre egnet til å oppdage planeter i den beboelige sonen rundt nærliggende stjerner.

Avtalen ble annonsert tidlig i år, og modifiseringsarbeidet planlegges utført i Tyskland, Belgia og Sverige. Konkret går det ut på å gjøre VLT bedre skikket for leting etter eksoplaneter i midlere infrarøde bølgelengdeområder.


Video fra ESO viser TRAPPIST-1-planetsystemet, som nylig ble oppdaget blant annet med VLT.

Romtransport

Forsinket gjenbruk-debut

Utsettelsen av en Orbital ATK Cygnus forsyningsfartøy-oppskytning med en Atlas 5 til 27. mars på grunn av et hydraulisk problem i bakkeutstyr har ført til en forsinkelse også i oppskytningen av en Falcon 9 fra 27. til 29. mars av den geostasjonære kommunikasjonssatellitten SES 10.

Det er denne oppskytningen som for første gang skal gjøre bruk av et tidligere benyttet Falcon 9 første trinn.

Også Kina studerer rakett-gjenbruk

Også Kina har begynt å se på muligheten av å bruke om igjen det første trinnet fra fremtidige bæreraketter. Ett konsept går ut på å benytte et sett med fallskjermer og til slutt en oppblåsbar luftpute for å dempe støtet mot bakken.

Konseptet skiller seg fra det anvendt av SpaceX på Falcon 9 – styre-/bremsefinner og kontrollert bruk av rakettmotorer for en vertikal, myk landing, men dette mener forskeren Deng Xinyu blir for komplisert.

Ifølge Bao Weimin, professor i fly-/romteknologi ved Beijing-universitetet og rådgiver for China Aerospace Science and Technology Corporation, at hel eller delvis rakett-gjenbruk er nødvendig for å kutte kostnadene i tiden fremover.

Nord-Koreas «rakett-nyhet»

"Snart vil hele verden se hvor betydningsfull dagens seier er", skal den nord-koreanske diktatoren ha uttalt 16. mars etter en prøve av en ny rakettmotor i Tongchang-ri provinsen. Det later til å dreie seg om en første, vellykket statisk prøve av en kraftig motor for flytende drivstoff. Foruten rom-formål vil motoren kunne brukes til utskytning av missiler.

Prøven ble gjennomført kort tid etter møtet USAs utenriksminister Rex Tillerson hadde med Kinas utenriksminister Wang Yi.


Nyhetsinnslag fra Euronews i anledning rakettprøven.

Imponerende BE-4 turbopumpe

I en epost datert 20. mars forteller Blue Origin sjefen Jeff Bezos om turbopumpen som skal brukes i selskapets BE-4 rakettmotor. Pumpen, mindre enn et vanlig kjøleskap, drives av en turbin som ved nesten 19 000 omdreininger i minuttet utvikler 70  000 hestekrefter for at den skal levere lavtemperatur-drivstoff ved et trykk på like oppunder 340 atmosfærer.

Og der vanlige rakettmotor-turbopumper frem til nå har brukt kulelagre for turbin og kompressor, benytter BE-4 såkalte hydrostatiske lagre. Akselen ”flyter” på et uhyre tynt lag LNG (flytende naturgass) og flytende oksygen levert under trykk, men krever spesielle foranstaltninger ved oppstart og stopp. Likevel vil hydrostatiske lagre gi lengre levetid og lavere kostnader, noe som har betydning ved motor-gjenbruk.

Kommunikasjon

Echostar 23 skutt opp av SpaceX

En Falcon 9 sørget for oppskytningen av den amerikanske kommunikasjonssatellitten EchoStar 23 fra Kennedy-romsentret 16. mars. Satellitten skal plasseres i geostasjonær bane for å yte kommunikasjonstjenester til Brasil.

Det ble denne gang ikke gjort forsøk på å myklande bærerakettens første trinn etter bruk – enten fordi banen var for dårlig egnet eller nyttelastvekten for stor slik at drivstoffmarginene ble for små.

Et moment verdt å merke seg ved oppskytningen var at SpaceX måtte betale en forsikring på 63 millioner dollar for eventuelle skader på Oppskytningskompleks 40. Forsikringssummen var omkring fem ganger større enn den selskapet tidligere hadde betalt for bruk av Cape Canaveral Air Force Station´s Oppskytningskompleks 40, og var rett og slett et krav i FAAs oppskytningslisens. Forsikringskravene for SpaceX-oppskytninger fra Vandenberg  Air Force Base er ikke endret, men selskapet har måttet betale en ganske høy forsikring som dekker skader ved landing på Cape Canaveral av Falcon 9´s første trinn etter bruk.


Opptak av den direktestrømmede nettsendingen til SpaceX fra oppskytningen av Echostar 23.

Militær romvirksomhet

Japansk radarsatellitt

En H-2 skjøt opp Japans IGS (Information Gathering Satellite) 5 fra Tanogashima 18. mars. Oppskytningen var utsatt én dag på grunn av dårlig vær.

Satellitten, som er utstyrt med radar, var planlagt plassert i en ca. 500 kilometer høy polar bane for å erstatte en lignende satellitt som nærmer seg slutten av sin forventede levetid. Den hevdes å være del av et program startet av den japanske regjering som svar på en Nord-Koreansk missilprøve-overflyvning av Japan i 1998.

Mer enn 20 russiske militære satellitter i 2017?

De russiske luft/rom-styrkene planlegger 15 oppskytninger med til sammen over 20 satellitter i 2017, opplyste styrkenes øverstkommanderende, generaloberst Viktor Bondarev, nylig.

Luft/rom-styrkene ble opprettet 1. august 2015 ved sammenslåing av det bestående flyvåpenet og luft/rom-forsvarsstyrkene.

Diverse

Forsmak på Trump-administrasjonens nye budsjettforslag

16. mars la Trump-administrasjonen frem første utkast til et FY18 budsjettforslag, som for NASAs vedkommende kan komme til å innebære kansellering av ARM (Asteroid Redirect Mission) og fire jordobservasjonsprosjekter, dessuten nedleggelse av romorganisasjonens Office of Education.

Det samlede NASA-budsjettforlaget er på 19,1 milliarder dollar, 0.8 prosent ned i forhold til det nylig godkjente FY17 budsjettet.

Asteroid Redirect Mission gikk som kjent ut på å finne, deretter transportere en mindre asteroide til et gravitasjonsstabilt område på baksiden av Månen slik at astronauter kunne besøke den og ta med prøver tilbake til Jorden. Kanselleringen vil kunne skje på grunn av ”økte utviklingskostnader”, men fungerende NASA-sjef Robert Lightfoot understreker at slett ikke alle ARM-investeringer vil gå tapt. ”Vi vir fortsette utviklingen av sol-elektriske fremdriftssystemer for fremtidige romtransport-initiativer”, sier han.

Budsjettforslaget antyder mer støtte til et offentlig/privat samarbeid for utforskningen av rommet, men inneholder ingen konkrete forslag. ”Budsjettet vil skape nye muligheter for samarbeid med industrien i romstasjon-operasjoner, støtte av offentlig/privat samarbeid innen opprettelse av habitater og utforskningssystemer, skaffe midler til selskaper som oppretter små satellittkonstellasjoner og bidra til kommersialiseringen av ny romteknologi”,  heter det i en kommentar fra Office of Management and Budget.

NASAs Earth Science virksomhet får 1,8 milliarder dollar i det nye budsjettforslaget, 102 millioner dollar mindre enn det som ble vedtatt for FY17. Resultatet er den sannsynlige kanselleringen av de fire prosjektene PACE, OCO 3, CLARREO og DSCOVR.

PACE (Plankton Aerosol, Cloud, ocean Ecosystem) skulle overvåke helsetilstanden for Jordens hav og atmosfære fra ca. 2020. OCO-3 (Orbiting Carbon Observatory 3) var tenkt å observere karbondioksid-nivå fra Den internasjonale romstasjonen mens CLARREO (Climate, Absolute Radiance and Refractivity Observatory) skulle brukes på romstasjonen fra omkring 2020. DSCOVR (Deep Space Climate Observatory), i bane nå, er resultatet av et NASA/NOAA-samarbeid for overvåkning av Jorden fra rommet.

NASAs Office of Education, med en bevilgning på 115 millioner dollar, er nedlagt i Trump´s budsjettforslag.

Planet-utforskningen er ført opp med 1,9 milliarder dollar, mot 1,63 milliarder i inneværende budsjett. Det nye budsjettforslaget dekker for eksempel 2020 Mars Rover og Europa Clipper prosjektene, men det har øyensynlig ikke vært plass til et Europa landingsprosjekt:  ”Budsjettet støtter initiativer som gjør bruk av mindre, rimeligere romfartøyer for å fremme vitenskapelig arbeid på en kostnadseffektiv måte”, som det står i begrunnelsen fra Office of Management and Budget.

Hurtigere bakterie-mutasjon i rommet?

Det kan se ut som om endringer i organismers arvestoff, mutasjoner, skjer hurtigere i rommet enn på bakken. I hvert fall for bakterier. Hvis det er tilfellet, vil forskerne kanskje kunne bruke fenomenet til å forutsi hvordan sykdomsfremmende bakterier blir motstandsdyktige overfor antibiotika.

I en undersøkelse kalt Nanobiosym Genes skal to typer Staphylococcus aureus bakterier sendes til Den internasjonale romstasjonen slik at man kan sammenligne bakteriemutasjonen med den for samme type bakterier på bakken.

Hensikten er naturligvis å utvikle bedre medisiner for multiresistente bakterier, men positive resultater vil også kunne innvirke på andre analyser i rommet: Istedenfor å bringe prøver tilbake til Jorden for gen-analyser, vil det kunne holde å sende bare data. Og astronauter vil kunne foreta umiddelbare undersøkelser om mulig liv i Mars-prøver og foreta diagnose av egen infeksjon.


Video fra Center for the Advancement of Science In Space (CASIS) med informasjon om Nanobiosym Genes.

Satellitt-masseproduksjon i Florida

Grunnstensnedleggelse foregikk 16. mars i Florida for den fabrikken der OneWeb skal bygge i overkant av 2000 satellitter for globalt internet bredbånd i selskapets innledende konstellasjon og for det enda større, etterfølgende systemet som OneWeb tidligere i år opplyste var på planleggingsstadiet. Målet er å produsere tre satellitter per dag.

Fabrikktomten ligger like ved Kennedy-romsenteret.


Opptak fra seremonien, publisert av Airbus-OneWeb.

RSC Energia skal betale for astronaut-transport

NASA-astronauten Joseph M. Acaba skal fly til Den internasjonale romstasjonen som tredje medlem av mannskapet på Sojus MS-06, og transporten blir finansiert av RSC  Energia som betaling for hva det russiske selskapet skylder Boeing i Sea Launch oppgjøret, melder nyhetsbyrået TASS.

Ifølge tidligere rapporter går den gjensidig respekterte Sea Launch avtalen mellom Energia og Boeing ut på at det russiske selskapet skal betale Boeing for fem Sojus-plasser, mer bestemt én i 2017, én i 2018 og en opsjon på tre i 2019.

Energia´s gjeld til Boeing var 330 millioner dollar ifølge en California-rettsavgjørelse fra 2015, og det var på sommeren det året at avtalen mellom de to selskapene ble inngått. Ifølge avtalen skal Energia gjøre opp ved arbeid og nye prosjekter, men nå ser det altså på toppen av det hele ut til at NASA bruker Boeing for å skaffe seg flere Sojus-seter for transport av astronauter til og fra Den internasjonale romstasjonen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.