Erik Tandbergs romrapport

Første glideprøve for Virgin Galactics nye romfly

12.12 2016 15:35
Virgin Spaceship Unity glir for første gang etter å ha blitt sluppet fra Virgin-moderskipet Eve over Mojaveørkenen den 3. desember 2016. (Foto: Virgin Galactic)

Romturisme

Virgin Galactic´s SpaceShipTwo nummer to, som har fått navnet VSS Unity, gjennomførte sin første glideprøve 3. desember. Fartøyet ble sluppet fra bæreflyet WhiteKnightTwo over Mojave-ørkenen i California, og landet ti minutter senere på Mojave Air and Space Port.

I cockpiten under den vellykkede flyvningen uten ballast var Dave Mackay og Mark Stucky.

Video fra Virgin Galactic viser glideflukten til SpaceShipTwo 3. desember 2016.

Romforskning

Mørk materie jevnere fordelt?

Analyse for flere år siden av data fra ESAs Planck romobservatorium ledet forskere til å tro at mørk materie klumpet seg sammen på grunn av gravitasjonstiltrekning.

Oppfølgende observasjoner foretatt av ESO (European Southern Observatory) kan imidlertid tyde på at den mørke materien er jevnere fordelt. ESO-observasjonene er gjort med gravitasjonslinse-metoden, altså indirekte.

Den mørke materien, som utgjør omkring en fjerdedel av det kjente universet, er fremdeles et mysterium.

Den internasjonale romstasjonen

Én misslykket og én vellykket forsyningsferd

Det ubemannede russiske forsyningsfartøyet Progress 65 ble skutt opp fra Bajkonur 1. desember med til sammen 2,6 tonn forsyninger og utstyr til Den internasjonale romstasjonen. De første minuttene av Sojus U oppskytningen gikk etter programmet, men i en høyde av ca. 190 kilometer over et øde fjell-landskap i republikken Tuva, omkring seks og et halvt minutt etter start, stoppet rakettens tredje trinn å virke. Årsaken later til å ha vært en eksplosjon. En granskningskommisjon er oppnevnt.

Nyttelasten omfattet 636 kilogram flytende drivstoff, 51 kilogram oksygen, 420 kilogram vann og 1285 kilogram andre forsyninger, vitenskapelig utstyr og reservedeler. Av amerikansk last kan nevnes reservedeler for stasjonens miljøkontroll og livstøtte-systemer, forskningsutstyr, klær og en del verktøy, men intet av kritisk betydning.

Neste forsyningsferd til romstasjonen kom med Japans HTV-6 (H-II Transfer Vehicle 6) og et ubemannet fartøy av Kounotori-typen skutt opp fra Tanegashima-romsenteret 9. desember.

Nyttelasten på omkring 4,5 tonn til Ekspedisjon 50 omfattet mat og andre forsyninger, eksperiment-utstyr og reservedeler, for eksempel et nytt sett litium-ion batterier som skal installeres med robotarmen og astronaut-aktivitet utenfor i desember og januar. Ferden til romstasjonen var forventet å ta fire dager.

Video fra NASA viser oppskytningen av HTV-6 fra romsenteret Tanegashima den 9. desember 2016.

Hjertesalat på romstasjonen

Som del av et Veggie-eksperiment startet 25. oktober har NASA-astronauten Shan Kimbrough høstet blader fra seks hjertesalat-planter i et vekstkammer om bord.

Jordsmonnet fikk til å begynne med for meget vann, og Kimbrough ble instruert av Veggie-sjef Dufour om å bruke vifte for å redusere fuktigheten. Dette ga en liten forsinkelse, men etter en måneds tid ga plantene inntrykk av å ville tåle innhøsting omkring hver tiende dag.

Romtransport

Ny utsettelse for neste Falcon 9

1. desember meldte SpaceX at 16. desember var datoen selskapet planla å gjenoppta oppskytningene med Falcon 9 -  hvis FAA ga sin godkjennelse. Nyttelast skulle være de ti første Iridiun NEXT satellittene.

Elon Musk hadde uttalt at eksplosjonen 1. september på Cape Canaveral Air Force Station´s Oppskytningsplattform 40 skyldtes en form for gjensidig påvirkning mellom flaskene for trykkmediet flytende helium, karbon kompositt og overgangen til is av drivstoffkomponenten flytende oksygen i bærerakettens andre trinn: ”Oksygenet var så kaldt at det gikk over i fast form”.

Oppskytningsplattform 40 må gjennom en omfattende reparasjon og prøver før den kan tas i bruk igjen, og denne gang skulle SpaceX´s plattform ved Vandenberg Air Force Base i California benyttes.

De ti Iridium NEXT satellittene er første del av en konstellasjon som skal ha 81 lavbanesatellitter for mobil samtale- og datakommunikasjon. Minst 70 av dem skal skytes opp med Falcon 9 raketter innen 2018.

FAA har overvåket det vanskelige arbeidet med å finne årsaken til eksplosjonen, og SpaceX trodde problemet var løst.

En melding fra selskapet datert 7. desember går imidlertid ut på at man likevel trenger mer tid på å avslutte undersøkelsene – 16. september oppskytningstidspunktet er flyttet til tidlig januar. I en egen melding uttrykker Iridium støtte for beslutningen.

INMARSAT skifter bærerakett

Bekymring for forsinkelser i Falcon Heavy programmet og introduksjonen av nye regelverk har fått Inmarsat til å skifte bærerakett-leverandør for S-bånd satellitten i EAN (European Aviation Network) fra SpaceX til Arianespace, altså til Ariane 5. Meldingen fra Inmarsat kom 8. desember.

Satellitten, som også omfatter en Ku-bånd nyttelast for Hellas-Sat, skal opp i midten av 2017.

Kina lanserer liten, kommersiell bærerakett

Kuaizhou er navnet på en forholdsvis liten, kommersiell bærerakett som skal markedsføres globalt av det kinesiske selskapet Expace Technology Co.. Selskapet ble opprettet av CASIC (China Aerospace  Science and Industry Corp. tidligere i år, og det antydes en pris på ca. 10 000 dollar per kilogram nyttelast.

Noe av forklaringen ligger vel i at Kuaizhous´s tre nederste trinn drives av faststoffmotorer.

Expace Technology regner med ti oppskytninger per år mellom 2017 og 2020. Den første kontrakten er alt tegnet. Den har en ramme på omkring 14,5 millioner dollar, og gjelder oppskytningen av tre jordobservasjonssatellitter for et statseid kinesisk selskap.

Militær romvirksomhet

Tyrkisk rekognoserings- og jordobservasjonssatellitt

Den tyrkiske rekognoserings- og jordobservasjonssatellitten GÖKTÜRK-1 ble skutt opp 5. desember med en Arianespace Vega fra Kourou i Fransk Guyana.

Satellitten, bygget av Thales Alenia Space, skal skaffe bilder for så vel militær som sivil bruk. Banen er solsynkron.

Video fra Arianespaceviser oppskytningen av GÖKTÜRK-1.

Ny WGS

En Delta 4 Medium Plus skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station 8. desember plasserte WGS-8 i en supersynkron bane. Denne nye Wideband Global Satcom satellitten er den første i en serie som skal betjene en økt båndbredde og l tas i bruk tidlig 2017.

Diverse

Solcelleblokkering for Beagle 2?

Den britiske landingssonden Beagle 2, som ble fløyet til Mars av ESAs Mars Express i 2003, lot ikke høre fra seg ved fremkomsten. Sonden ble imidlertid funnet på overflaten i 2015. Det ble tatt bilder av den, og disse bildene viser at sonden hadde vært i stand til å folde ut i hvert fall tre av de fire solcellepanelene etter landing.

Kontakt ble aldri opprettet fordi det fjerde panelet later til å ha blokkert kommunikasjonsantennen, men det kan naturligvis finnes også andre forklaringer.

Viktig ESA-rådsmøte avsluttet

ESAs rådsmøte på ministerplan i Lucerne, Sveits, 1. og 2. desember ga mange viktige beslutninger. En hovedkonklusjon kan være at organisasjonens 22 medlemsland pluss Slovenia og Canada bevilget litt i underkant av 11 milliarder euro til forskjellig aktiviteter og programmer. Ledelsen fikk meget av det den ønsker seg, men slett ikke alt – flere medlemsland sliter med økonomiske problemer.

Kommunikasjonssektoren og spesielt ARTES (Advanced Research in Telecomunications Systems) med underprogrammer ble tildelt en god del midler, og det var enighet om å støtte ExoMars 2020 landeren. Landeren skal som kjent utstyres med et kjøretøy. Men i dette europeisk/russiske programmet skal en del integrering og prøving flyttes fra Russland til Frankrike og Italia for å hindre ytterligere forsinkelser og kostnadsøkninger.

Som den siste av eierorganisasjonene vedtok ESA fortsatt deltakelse i driften av Den internasjonale romstasjonen. I hvert fall frem til 2024.

Derimot måtte planene for AIM (Asteroid Impact Mission) legges til side. Enkelte medlemsland fokuserer på en direkte anvendelighet og korttids returgevinst, men generaldirektør Wörner hevdet at han ville være på utsikt etter muligheter for å gjenoppta arbeidet.

Video fra ESA om rådsmøtet i Lucerne.

Buzz Aldrin evakuert fra Sydpolen

Menneske nummer to på Månen, Buzz Aldrin, er i bedring på et sykehus i Christchurch, New Zealand, dit han måtte flys 1. desember fordi han fikk puste- og luftveisproblemer under et besøk på Sydpolen. Før flyvningen til New Zealand måtte han flyttes fra Amundsen-Scott Station til McMurdo Station.

Aldrin hadde reist til Sydpolen angivelig for å se ”hvordan liv kunne arte seg på Mars”. I en alder av 86 år er han den eldste person som har besøkt Jordens sydligste punkt.

John Glenn død

John H. Glenn, USAs første menneske i bane rundt Jorden og den siste gjenlevende av NASAs syv opprinnelige Mercury-astronautene fra 1959, døde 8. desember på Ohio State University´s James Cancer Hospital, der han hadde ligget i noe over en uke. Han ble 95 år gammel.

Glenn gjennomførte 20. februar 1962 tre omløp rundt Jorden i Mercury-kapselen Friendship 7, men sluttet i NASA 1964 for å gå inn i politikken. Gikk av 1. januar 1965 som oberst i marineinfanteriet for å tiltre en lederstilling i læskedrikkfirmaet Royal Crown Cola. Som jagerflyver hadde han fløyet 59 tokt i Den andre verdenskrig og 63 tokt i Koreakrigen.

I 1974 ble Glenn valgt som demokratisk senator fra Ohio, en plass han beholdt til 1999. I 1998 ble han, i en alder av 77 år, eldste menneske i rommet med en ni dagers ferd som nyttelastspesialist på STS-95 ferden med romfergen Discovery. Formålet med ferden var angivelig studier av søvn og proteinbehov i vektløs tilstand.

Glenn var meget populær og mottok en rekke æresbevisninger/dekorasjoner, blant annet The Medal of Honour (2012).

Denne historiske filmen om Glenns første romferd ble publisert av NASA den 8. desember 2016.

Trump og NASA

Den Donald Trump utnevnte overgangsgruppen for NASA fikk 9. desember seks nye medlemmer:

Steve Cook, som ledet Ares 1 og Ares 5 programmene ved romorganisasjonens Marshall Space Flight Center. Ares-programmene ble kansellert av president Obama, men deler går igjen i Space Launch System rakettene.

Greg Autry, professor II i innovasjon og nyskapning ved University of Southern California, tilhenger av kommersiell romfart.

Jack Burns, professor ved University of Colorado, senior-nestleder i American Astronomical Society med sterk interesse for utforskning av Månen.

Rodney Liesveld, tidligere senior-rådgiver i NASA.

Sandy Magnus, tidligere NASA-astronaut som fløy tre ferder, inklusive et 4,5 måneders opphold på Den internasjonale romstasjonen. Har siden 2012 hatt lederstilling ved fagorganisasjonen American Institute of Aeronautics and Astronautics.

Jeff Waksman, som har utført utredningsoppgaver for Representantenes hus.

Overgangsgruppen ledes av Chris Shank, som til nylig jobbet for lederen av House Science Committee, Lamar Smith, og som var ansatt i NASA fra 2005 til 2009. Han ble utnevnt 29. november.

Ellers har Robert Walker, én av ledende kandidatene til stillingen som NASA-sjef, antydet at Trump´s visepresident-kandidat Mike Pence vil spille en viktig rolle i utformingen av en ny rom-politikk og ser frem til å kunne lede et nyopplivet National Space Council. Walker forsvarte dessuten planene om å flytte Jord-vitenskapen ut av NASA.

NASA-spinoff

NASA-publikasjonen Spinoff 2017, utgitt 5. desember, gir et innblikk i hvordan 50 amerikanske selskaper bruker teknologi utviklet av NASA, med NASA-finansiering eller på kontrakt med romorgansasjonen.

Dette er noen eksempler:

NASA-arbeid med mer nøyaktige GPS-målinger ved JPL gjorde det mulig for John Deere selskapet å bygge de første allment tilgjengelige, automatiske jordbruksmaskinene.

Lang tids investeringer i såkalte varmeledende rør har gitt mulighet for utvikling av utstyr som kan fjerne farlig varme ved hjerneoperasjoner.

Et høyhastighetskamera med stor oppløsning konstruert ved Johnson Space Center for å overvåke Orion-fallskjermene under landing, gir nå bedre data ved bilkrasj-prøver.

Andre ting er en laser som oppdaget sne på Mars egnet for arkeologisk bruk, jordobservasjonssatellitter som kan registrere skogbranner før de sprer seg og programvare for hjelp til å utvikle overlyds-jetfly for mer allmenn bruk. For anvendelse litt lengre inn i fremtiden, nevner publikasjonen blant annet en enkel innretning som kan skille DNA. RNA og proteiner utenfor et vanlig laboratoriemiljø, pluss et system som automatisk registrerer skader på elektriske ledninger og velger andre veier for strømmen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.