Erik Tandbergs romrapport

Borer etter vann på månen

23.5 2016 10:42
Utsnitt av bildemosaikk av månens sydpol, laget med fotografier fra månesonden Clementine. Rundt månens sydpol ligger områder i evig skygge. Der er det trolig vannis som framtidige kolonister kan utnytte. (Foto: NASA)

Romforskning

Det italienske selskapet Finmeccanica skal bygge drillen Russlands Luna 27 landingssonde vil benytte ved Månens sydpol i 2020.

Selv Apollo-astronautene boret i måneoverflaten, men ikke til noen dybde av betydning. Den italienske drillen skal 1-2 meter ned i en regolitt på et landingsområde preget av lave solvinkler og permanent skygge. Her kan det være vannis og andre frosne stoffer av interesse.

Som ledd i utviklingen har drillen vært prøvet i simulert månemateriale kjølt til minus 140 grader, som er en typisk temperatur i det utvalgte området. På andre steder i permanent skygge kan overflatetemperaturen komme ned i minus 240 grader C.

Prøvemateriale samlet av drillen skal leveres til Luna 27´s kjemiske laboratorium, som er under utvikling ved Storbritannias Open University. Prosjektene går under betegnelsen Prospect og er en del av ESAs bidrag til Måne-samarbeidet med Russland. Prospect og andre prosjekter skal legges frem for godkjennelse på den europeiske romorganisasjonens rådsmøte på ministerplan i begynnelsen av desember.

Større dvergplanet

En dvergplanet med den foreløpige betegnelsen 2007 OR10 i de ytre delene av solsystemet har fått diameteren justert oppover til 1535 kilometer.

Astronomer har brukt data fra NASAs Kepler og ESAs Herschel for finne frem til lysstyrke og reflektivitet, som gir mulighet for beregning av størrelse.

Mindre oksygen på Mars enn antatt

Astronomene har oppdaget atomisk oksygen i atmosfæren på Mars, men i mindre mengder enn hva modeller forutsa. Oppdagelsen kom fra data samlet av NASAs flyvende observatorium SOFIA (Stratospheric Observatory for Infrared Astronomy). Atomisk oksygen, som oppstår når ultrafiolett stråling bryter opp vannmolekyler, spiller en rolle når ozon dannes.

SOFIA-data indikerer bare halvparten av den mengden atomisk oksygen som atmosfæremodellene antyder.


Video fra NASA som viser det flygende observatoriet SOFIA

Mars-kjøretøy forsinket

ESA-sjef Johann-Dietrich Wörner uttrykte 9. mai en viss frustrasjon med utstyrsforsinkelsene som har fremtvunget en to års utsettelse i oppskytningen av ExoMars-kjøretøyet i det europeisk-russiske Mars-prosjektet. Wörner sa at han hadde problemer med å forstå forsto hvorfor kjøretøyet ikke ville være klart i 2018, og lurte på om det var mulig å kreve at de ansvarlige dekket i hvert fall en del av kostnadsøkningene i ExoMars-prosjektet.

For kostnadsøkninger har det vært – budsjettet ble omtrent doblet til 1,3 milliarder euro (1,5 milliarder dollar), som ESA klarte å dekke bare omkring 1 milliard dollar av. Før to års utsettelsen av kjøretøy-oppskytningen hadde romorganisasjonen tenkt å presentere de 22 medlemmene for et opplegg som kunne dekke differansen. Dette skulle skje i juni.

To-års forsinkelsen vil naturligvis øke kostnadene ytterligere, selv om ESA har planer om å gjøre mest mulig nå og lagre instrumenter/utstyr til oppskytningen i 2020 begynner å nærme seg.

Eksoplaneter bekreftet med ny metode

På en pressekonferanse 10. mai la forskere fra Princeton University og NASA frem en melding om 1284 bekreftede eksoplaneter funnet av Kepler-romteleskopet. Meldingen ble samme dag publisert av The Astrophysical Journal.

Funnet er det største lagt frem til nå, og mer enn dobler antallet bekreftede eksoplaneter oppdaget av Kepler-romteleskopet til godt over 2300.

Nå er det verd å merke seg at mens bekreftelsen til nå har skjedd med bakketeleskoper, brukte gruppen bak 10. mai nyheten en nyutviklet statistisk metode. Eller med andre ord en metode basert på sannsynlighetsberegninger: Datamaskin-simuleringer bestemmer hvor sannsynlig det er at den observerte lysreduksjonen fra stjernen virkelig skyldtes en planet og ikke for eksempel en brun dverg.


Video fra nyhetstjenesten GeoBeat News beskriver den statistiske metoden for å bekrefte eksoplaneter.

En kandidat med mer enn 99 prosents sjanse for at en virkelig eksoplanet var årsaken til lysreduksjonen blir ansett som bekreftet.

Forskergruppen ved Princeton-universitetet, ledet av Tim Morton, har brukt den statistiske metoden på alle Kepler-kandidatene. 984 tidligere funn ble bekreftet og 1284 nye identifisert. Ytterligere 1327 er sannsynligvis planeter, 707 noe annet.

Omkring 550 av de nylig vurderte 1284 er små nok til å være stenplaneter, og ni av dem vil kunne ha liv. Dermed stiger antallet bekreftede Kepler-planeter i en beboelig sone til 21.

Også noe annet er viktig: De 1284 verdenene støtter tidligere Kepler-antagelser om at sten-verdener som Jorden er den vanligste planettypen i Melkeveien.

Romteleskopet er ikke preget av uregelmessighetene som oppsto 7. april, da det gikk i sikringsmodus fordi falske alarmer satte datamaskinene om bord ut av spill. Kepler har nok drivstoff til ytterligere minst to års operasjon.

Romfart generelt

SpaceX til Mars

27. april annonserte SpaceX planene for det som kan bli historiens første privatfinansierte, ubemannede landingsferd til Mars – en Red Dragon, også kjent som Dragon 2, skal skytes opp med en SpaceX Falcon Heavy fra Oppskytningskompleks 39B ved Kennedy-romsenteret kanskje alt tidlig 2018.

Planen skal gjennomføres ifølge en nylig undertegnet avtale med NASA. Romorganisasjonen vil yte teknisk støtte blant annet i form av informasjon for landingsoperasjonen, og det er mulig at SpaceX-romfartøyet vil medføre enkelte NASA-instrumenter. Det skal imidlertid ikke være snakk om utveksling av pengemidler.

SpaceX-planen er åpenbart et ledd i Elon Musk´s Mars-visjon, som skal legges frem på IAF-kongressen i Guadalajara, Mexico, 26-30 september i år.


Video fra nyhetskanalen CNBC presenterer Mars-planene til SpaceX

Starliner utsatt

Leanne Caret, som leder Boeing´s Defense, Space and Security Division, meldte 11. mai at den første bemannede ferden med en CST-100 Starliner må utsettes til 2018. Ferden har tidligere vært planlagt gjennomført i slutten av 2017. Boeing hevder likevel at Starliner blir første kommersielle romfartøy som skytes opp med mennesker om bord.

Den internasjonale romstasjonen

Dragon-kapsel returnert med verdifull last

En SpaceX Dragon-kapsel skutt opp 8. april og tilkoblet romstasjonen to dager senere med nesten 3200 kilogram forsyninger og utstyr, ble etter avgang 11. mai dirigert ned til landing i Stillehavet 420 kilometer sydvest for Long Beach, California, med omkring 1700 kilogram returlast.

Returlasten på dette åttende kommersielle Dragon forsyningsfartøyet omfattet prøvemateriale fra teknologiske og biologiske undersøkelser. Innen nanoteknologi gjaldt Microchannel Diffusion undersøkelsen for eksempel hvordan mikropartikler påvirker hverandre og miljøet i vektløs tilstand, mens CASIS Protein Crystal Growth 4 studien er knyttet til utviklingen av bedre medisiner. Med tilbake var også prøver tatt under astronaut Scott Kellys lange opphold i stasjonen, dessuten romdrakten Tim Kopra brukte da han på en arbeidsøkt utenfor i januar oppdaget en vannboble inni hjelmen.


Video fra nyhetstjenesten Spaceflight101 viser oppskytning og myklanding av SpaceX Falcon 9 den 8. april 2016.

Kollisjonsskade på observasjonsvindu

Et bilde tatt gjennom ett av superglass-vinduene i observasjonsseksjonen Cupola og overført til bakken i april, viser tydelig et lite, 7 millimeters krater oppstått etter et treff av en mikrometeoroide eller en romskrap-partikkel. Partikkelen behøver ikke å ha hatt en utstrekning på noen få tusendedels millimeter, og treffet er en påminnelse om at romstasjonen er et utsatt objekt.

Påmontert skjerming mot treff av viktige seksjoner og fire lag spesialglass gir beskyttelse mot små partikler, men det er viktig å huske at en partikkel med utstrekning opp til 1 centimeter vil kunne ødelegge et instrument eller et utvendig montert system. Partikkelstørrelser over 1 centimeter vil kunne gi gjennomtrengning av skjermingen, over 10 centimeter ødeleggelse av stasjonen.

På den andre siden – i 16 års bemannet operasjon har ikke menneskeliv gått tapt eller store skader oppstått på grunn av treff, og det arbeides stadig for å redusere risikoen. For eksempel er ESA opptatt av å hindre at romskrap-partikler oppstår, og har utarbeidet retningslinjer som skal sikre at brukte drivstofftanker tømmes og batterier utlades fullstendig ved slutten av brukstiden for å hindre eksplosjoner. Dessuten at satellitter dirigeres ned i atmosfæren for å brenne opp når de ikke lenger gjør nytte for seg.

Første i ny astronautgruppe til romstasjonen

6. mai opplyste NASA at Scott Tingle, den første fra 2009 astronautgruppen, skal opp til Den internasjonale romstasjonen sammen med to russiske kosmonauter i september 2017. Randy Bresnik, som fløy med romfergen på STS-129 i 2009, skal opp til stasjonen i november 2017.

Uttakene gjelder Ekspedisjon 53 og 54, som også skal ha europeisk og japansk deltakelse.

Tre millioner bilder

Mannskapet på ekspedisjon 47 poserer for kamera i dette bilde nummer tre millioner fra den internasjonale romstasjonen. Bildet ble tatt den 30. april 2016. (Foto: NASA)

30. april tok mannskapet i romstasjonen bilde nummer tre millioner siden den permanente bemanningen ble innledet i november 2000. Antallet bilder har økt betydelig i de senere år, bilde nummer én million ble tatt for litt mer enn fire år siden.

30. april bildet viser mannskapet på seks i stasjonen.

16. mai hadde stasjonen tilbakelagt 100 000 omløp rundt Jorden

Romtransport

Kinesere skal prøve ny rakett og tilbakevendingskapsel

Den første kinesiske Long March 7 bæreraketten ble 8. mai sendt sjøveien fra havnebyen Tianjin til det nye Wenchang-romsenteret på Hainan-øya.

Raketten planlegges skutt opp sent i juni med en skalamodell av tilbakevendingskapselen fra et bemannet romfartøy av en ny type.

Long March 7 er en middels stor bærerakett som skal kunne plassere en nyttelast på omkring 13 500 kilogram i en lav jordbane.

Nye indiske bæreraketter

ISRO (Indian Space Research Organisation) har opprettet to komitéer som skal samordne produksjonen av bæreraketter i samråde med industrien og den private sektor, ble det meldt 12. mai.

Ny vellykket myklanding av Falcon-9

6. mai gjennomførte SpaceX en ny, vellykket vertikal landing av et brukt første trinn på dekket av den sjøgående plattformen ”Of Course I Still Love You” ca. 640 kilometer fra Cape Canaveral Air Force Station.

Den japanske kommunikasjonssatellitten JCSAT-14 ble plassert i en geostasjonær overføringsbane, hvilket vil si at landingen av det 47,6 meter høye Falcon 9 første trinnet var vanskeligere enn vanlig.

Landingen var den tredje vellykkede for SpaceX.


Video fra SpaceX viser myklandingen av Falcon-rakettens første trinn fra tre kameravinkler.

Militær romvirksomhet

Militært romfly ett år i bane

Den ene av det amerikanske flyvåpenets to ubemannede X-37B mini-romferger hadde 20. mai vært et år i bane, og det foreligger fremdeles ikke noe offisielt om om hvor lenge OTV-4 (Orbital Test Vehicle 4) vil vare. Flyvåpenet uttaler at formålet er å utvikle teknologi for lang tids gjenbruk, og etter en første oppskytning 22. april 2010 var samlet flytid for de tre innledende ferdene 1367 dager. Alle landinger har foregått automatisk ved Vandenberg Air Force Base i California.

Bygget av Boeing i El Segundo, California, har X-37B en lengde på 9,8 meter, en høyde på 2,9 meter og et vingespenn på 4,6 meter. NASAs romferge var 37 meter lang med et vingespenn på 24 meter.

Lasterommet på X-37B har omtrent samme størrelse som lasteplanet på en pickup. Nyttelast-kapasiteten er 4990 kilogram. I bane skaffes strøm fra utfellbare gallium-arsenid solcellepaneler med litiumion-batterier.

Diverse

Verdien av en kontrakt for satellittbasert skipsregistrering gitt av den canadiske stat til selskapet exactEarth viser seg å være overvurdert.

Den opprinnelige verdien ble anslått til 14,7 millioner dollar over et tidsrom på 18 måneder, men da det ble kjent at behovet for AIS-data var mindre enn antatt, sank verdien til under 100 000 dollar til utgangen av mars.

Kinesiske og amerikanske myndigheter har avholdt et møte i Washington DC for å diskutere sikkerhet i rommet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger