Erik Tandbergs romrapport

Kinesere inn i amerikansk romturisme

1.6 2015 13:03

Det kinesiske investeringsselskapet Haiyin Capital har gått inn med 5 millioner dollar i XCOR Aerospace, som utvikler det suborbitale romflyet Lynx.

Det kinesiske selskapet satser utenlands vanligvis bare hvis det er snakk om produksjonsfasiliteter i Kina, men noe slikt er ikke i bildet denne gang.

Romforskning

Instrumenter valgt ut til sonde mot Jupitermånen Europa

NASA har valgt ut ni instrumenter for en sonde som skal sendes til Jupiter-månen Europa i 2020-årene, ble det meldt 27. mai.

Illustrasjonen viser hvordan NASAs framtidige romsonde til Europa gjennomfører flere nærpasseringer over den isdekkede månen til Jupiter, som kan ha et hav av vann under overflaten.

Romorganisasjonens FY16 budsjettforslag omfatter en post på 30 millioner dollar for forberedende arbeid på en solelektrisk drevet sonde som skal plasseres i en langstrakt Jupiter-bane for å gjennomføre 45 Europa-passeringer i avstander fra 45 til 2700 kilometer i løpet av en treårs periode.

De ni instrumentene, plukket ut fra 33 forslag, inkluderer kameraer og spektrometre som skal ta høyoppløsningsbilder av isoverflaten og bestemme sammensetningen. En radar vil bestemme islagets tykkelse og finne eventuelle sjøer i isen (tilsvarende dem i Antarktis). Et magnetometer skal kunne måle styrke og retning på månens magnetfelt, noe som kan gjøre det mulig å bestemme dybde og saltinnhold i havet under isen. En temperaturmåler vil lete etter nylig utstrømmet varmt vann på isoverflaten, mens resterende instrumenter skal prøve å finne indikasjoner på vann og småpartikler i månens tynne atmosfære.

”Europa har pirret oss med sin gåtefulle isoverflate og antydninger om et enormt hav etter Galileo´s 11 passeringer for mer enn ti år siden, dessuten nylige Hubble-observasjoner av det som kan være skyer av vann på vei ut av månen,” forklarer John Grunsfeld, NASAs Associate Administrator for Science Mission Directorate ved hovedkvarteret i Washington DC. ”Vi har forventninger til ferden og instrumentenes potensiale når det gjelder utforskningen av Europa og letingen etter liv andre steder enn på Jorden.”

NASA planlegger å bruke 110 millioner dollar på innledende instrumentutvikling. Hele Europa-sonden har en økonomisk ramme på 2 milliarder dollar, og selv om oppskytningen ikke er berammet, virker det som om 2022 kan være en mulighet.

Curiosity ruller videre med reparert instrument

NASAs Curiosity har forsøkt å komme seg opp skråningene ved foten av Mount Sharp i Gale-krateret på Mars – med vekslende hell.

På tre av fire kjøreturer i tidsrommet 7-13 mai spant hjulene mer enn de vedtatte grenseverdiene, slik at kjøretøyet stoppet av sikkerhetsgrunner. Programvare om bord bestemmer mengden av spinn ved å sammenligne hjulrotasjonen med tilbakelagt strekning beregnet ved hjelp av bilder tatt under kjøringen.

Curiosity var på en hovedsakelig sydlig kurs fra et stoppested kalt Jocko Butte til et område med interessante geologiske trekk i den østlige del av Logan Pass. Men her bød ruten på enda brattere skråninger, som til og med ga sideveis gliding. Dermed ble kjøretøyet dirigert tilbake til Jocko Butte. Langs en alternativ rute tilbakela Curiosity 21. mai 22 meter opp skråninger med en helning på opptil 21 grader for å komme frem til et område med to forskjellige typer grunnfjell.

Systemet som benytter en liten laser for autofokusering av den kraftige ChemCam-laseren på Curiosity er reparert og testet, meldte NASA 22. mai.

Reparasjonen ble utført av fagfolk både ved Los Alamos National Laboratory i New Mexico samt Frankrike, og omfattet oversendelse av ny programvare. ChemCam-laseren lager lysblink av plasma når den analyserer stener eller jordsmonn opptil 7,6 meter unna, og prøver har vist at reparasjonen gir bedre analyser og bilder enn tidligere.

Dette bildet fra instrumentet Chemistry and Camera (ChemCam) ble tatt 15. mai 2015. Det viser den detaljerte strukturen til en stein på Mount Sharp som kalles Yellowjacket. Dette var den første steinen som ble gransket etter at ChemCams selvfokuserende mekanisme ble reparert. Steinen dekker et område på rundt seks centimeter.

Den internasjonale romstasjonen

Dragon-kapsel med returlast landet

SpaceX Dragon forsyningsfartøyet som innledet CRS-6 (Commercial Resupply Services 6) oppdraget 14. april, landet i Stillehavet ca. 250 kilometer sydvest for Long Beach i California 21. mai klokken 18.42 norsk tid. Frakobling hadde funnet sted ved hjelp av stasjonens robotarm samme dag klokken 13.04.

Med i returlasten på omkring 1400 kilogram var prøver og data fra eksperimenter som blant annet skal vise hvordan mikrogravitasjon påvirker aldringsprosessen og benhelsen.

Oppskytningen av SpaceX´ Dragon på CRS-7 er utsatt fra 19. til 26. juni, meldte NASA 20. mai. Ingen forklaring ble gitt, men den kan ha sammenheng med Progress 59 havariet 28. april.

Modul flyttet på romstasjonen

27. mai brukte NASA-kontrollsenteret romstasjonens robotarm for å flytte Leonardo Permanent Multipurpose Module fra en Unity koblingsmekanisme til et nytt tilholdssted på knutepunktseksjonen/noden Tranquility. Med en masse på ca. 10 tonn måtte forflytningen foregå med stor forsiktighet, og operasjonen tok tre timer.

Flyttingen gir koblingsmekanismen på Unity reservestatus for fremtidige bemannede, kommersielle romfartøyer.

Permanent Multipurpose Module flyttes fra Unity-modulen til Tranquility-modulen på Den internasjonale romstasjonen 27. mai 2015. Flyttingen ble gjort med robotarmen Canadarm2. Hensikten med flyttingen er å gi plass for ankomsten til framtidige kommersielle bemannede fartøy.

Nye bestillinger for bemannede kommersielle transporter for NASA

28. mai ble det opplyst at NASA alt i september 2014 hadde bestilt fra Boeing den første CST-100 ferden for utskiftning av mannskaper på romstasjonen. Bestillingen forelå innenfor rammen av en 4,2 milliarder dollars CCtCap (Commercial Crew Transportation Capability) kontrakt, Ferden skal ifølge nå gjeldende planer finne sted sent 2017, etter en ubemannet og en bemannet prøvetur i april og juli samme år.

NASA kommer trolig til å bestille den første bemannede Dragon V2 ferden fra SpaceX senere i år, og det er foreløpig ikke avgjort hvilket selskap som skal fly den første kommersielle ferden for mannskapsskifte på romstasjonen.

Romtransport

Asteroidesonde kan gjøre nytte i satellittservice

NASA ønsker idéer om hvordan det ubemannede romfartøyet som skal plukke opp en passelig sten fra overflaten av en asteroide i ARM (Asteroid Redirect Mission) prosjektet også kan brukes i satellittservice-oppdrag.

I den sammenheng ble det 18. mai sendt ut en RFI (Request for Information) til industrien. Svarfristen er 45 dager.

Brukbare idéer vil kunne inngå i Restore-L prosjektet, som skal demonstrere satellittservice i lav jordbane.

Feil på nano-romseil

The Planetary Society meldte 26. mai at kontakten med nanosatellitten som inneholder det lille LightSail solseilet var gått tapt etter bare to dager i bane. LightSail-satellitten ble skutt opp sammen med ni andre cubesat-satellitter som sekundær nyttelast på Atlas V raketten med det lille romflyet X-37B 20. mai (se Militær romvirksomhet).

Teknikere tror at det dreier seg om en programvare-feil, og håper at 32 kvadratmeter-seilet vil kunne settes ut etter planen i midten av juni.

Kommunikasjon

Amerikansk og meksikansk kommunikasjonssatellitt opp fra Kourou

To geostasjonære kringkastingssatellitter ble skutt opp med en Ariane 5 ECA fra romsenteret ved Kourou i Fransk Guyana 27. mai klokken 23.16 norsk tid.

Den ene satellitten, DirecTV-15, er bygget av Airbus Defence and Space med utgangspunkt i en Eurostar E3000 plattform. Den er utstyrt for å yte tjenester i Ku-,  Ka-  samt R-båndene, og skal være en av de kraftigste av kringkastingstypen bygget for USA.

Den andre, SKY Mexico-1, er bygget av Orbital ATK, Inc. på grunnlag av en GEOStar-2 plattform og er utstyrt med Ku- samt R-bånd transpondere.

Samlet vekt for de to satellittene var 9200 kilogram. Oppskytningen var den 65. vellykede på rad for Ariane 5.

Talsmenn for det meksikanske kommunikasjons- og transportdepartementet har uttalt at Morelos 3, som skal skytes opp med en Atlas V i høst, fullt ut vil erstatte MexSat 1/Centenario – i hvert fall hva offentlige behov angår. MexSat 1/Centenario gikk som kjent tapt i Proton M svikten 16. mai.

Det ble også opplyst at MexSat 1/Centenario med oppskytning var fullverdiforsikret for 390 millioner dollar, dessuten at eierne egentlig ville ha kansellert oppskytningen av ikke spesifiserte årsaker. At den likevel ble gjennomført, skyldes en kanselleringsavgift på 60 millioner dollar.

Den 27. mai fraktet Ariane-oppskytningen VA223 de to kommunikasjonssatellittene Directv-15 og Sky Mexico-1 opp i bane.

Navigasjon

Boikott tvinger Russland til å lage egen strålingsbeskyttet romelektronikk

Ved introduksjonen av et lovforslag som gjelder opprettelsen av Roskosmos State Space Corporation (en sammenslåing av Roskosmos og United Rocket and Space Corporation) i Statsdumaen 19. mai, kom visestatsminister Dmitrij Rogozin med noen betraktninger blant annet om Russlands produksjon av elektroniske komponenter under de vestlige sanksjonene som følge av situasjonen i Ukraina.

”De vestlige sanksjonene berører i hovedsak utvikling og innkjøp av strålingsbeskyttede komponenter. Det er årsaken til at vi må omstrukturere industrien mens den er i gang slik at vi kan tilfredsstille behovet for mikroelektronikk,” uttalte Rogozin.

”I dag er nøyaktigheten for GLONASS satellittnavigasjonssystemet for nasjonal bruk 2,7 meter. Vi planlegger tallet forbedret til 60 centimeter innen 2020.”

”Samtidig samarbeider Russland med Kina, som utvikler sitt eget Beidou-system. Det viktigste for oss nå er å organisere produksjon i Russland av mottaker-moduler og brikker som skulle ha vært utviklet med våre komponenter for å motta signaler fra GPS, Beidou, Galileo og naturligvis GLONASS.”

Militær romvirksomhet

Ny prøve av militært ubemannet romfly

En Atlas V ble skutt opp av ULA (United Launch Alliance) for det amerikanske flyvåpenet fra Oppskytningskompleks 41 ved Cape Canaveral Air Force Station 20. mai klokken 17.05 norsk tid. Bærerakettens første trinn var drevet av en AM-ROSS RD-180 motor, mens motoren i det øverste trinnet, Centaur, var en Aerojet Rocketdyne RL10C-1. Raketten var av 501 konfigurasjon, som blant annet innebærer bruken av et nyttelastdeksel med diameter 5,4 meter.

Viktigste nyttelast var da også et X-37B ubemannet romfly på sitt fjerde oppdrag, men det ble også, nede på Centaur-trinnet, medført ti cubesats delvis finansiert av NRO (National Reconnaissance Office) og NASA. Den ene av disse nanosatellittene inneholder et lite, sammenfoldet Mylar-solseil utviklet av The Planetary Society. Solseilet skal settes ut i midten av juni (hvis kontaktproblemet løses i tide, se Romtransport), og vil da danne en kvadratisk flate på ca. 32 kvadratmeter. Seilet skal bare brukes i lav jordbane, det er utfoldingsprosessen som er viktigste formål med prøven.

Utvider russisk kosmodrom

Russland planlegger å bygge to nye oppskytningsplattformer for Sojus 2 bæreraketter ved Plesetsk-kosmodromen. Dermed kan i alt tre slike plattformer bli tilgjengelig i 2019.

SpaceX Falcon 9 bærerakett godkjent til militær bruk

Det amerikanske flyvåpenets Space and Missile Systems Center ved Los Angeles Air Force Base i California meldte 26. mai at SpaceX´ Falcon 9 bærerakett nå er godkjent for oppskytning av satellitter som har med nasjonal sikkerhet å gjøre. Dermed er en nesten ti år gammel bitter strid løst, og SpaceX-sjef Elon Musk har gitt uttrykk for stor tilfredshet.

Selve godkjenningsprosessen varte i nesten to år, og kostet flyvåpenet i overkant av 60 millioner dollar. 150 mennesker var involvert i 125 sertifiseringskriterier som omfattet 2800 forskjellige evalueringsposter, 21 hovedsystem-evalueringer, tre verifiseringsoppskytninger og 700 møter.

Første mulighet for SpaceX-deltagelse i en konkurranse om en aktuell oppskytningskontrakt kommer i juni, da flyvåpenet sender ut anbudsinnbydelse for GPS 3 tjenester.

Oppskytning av SpaceX Falcon 9 fra Space Launch Complex 40 på Cape Canaveral, 1. mars 2015.

Diverse

NASAs budsjett forskyves mot planetutforskning og kraftig bærerakett for lange bemannede ferder

I behandlingen av president Obamas forslag til NASA-budsjett for FY16 godkjente House Appropriations Committee 20. mai en ramme på 18,529 milliarder dollar. Dette er samme totalbeløp som i det opprinnelige forslaget, men komitéen flyttet midler fra jordvitenskap, romteknologi og kommersiell frakt av ISS-mannskaper til postene for planetutforskning og SLS (Space Launch System).

Hele Representantenes Hus skal behandle forslaget i juni.

ESA-sjef død

Antonio Fabrizi, sjef for bærerakett-aktivitetene i ESA siden 2003, døde 16. mai i en alder av 67 år, etter lang tids sykdom.

Fabrizi huskes blant annet som pådriver i utviklingen av bæreraketten Vega, installasjonen av Sojus-fasiliteter ved Guiana-romsenteret i Fransk Guyana og forbedring av påliteligheten for Ariane 5.

Store økonomiske misligheter i Roskosmos

En rapport publisert 22. mai av Russlands Revisjonskammer (riksrevisjon), påpeker økonomiske misligheter i størrelsesorden omkring 1,8 milliarder dollar innenfor ansvarsområdet til Roskosmos i løpet av 2014. Mislighetene gjør romorganisasjonen til en av de verste direktoratene i det russiske statsapparatet, ifølge Moscow Times.

Lederen for Revisjonskammeret understreker at mange av mislighetene er knyttet til byggingen av den nye Vostochny-kosmodromen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Erik Tandbergs romrapport