Berit Ellingsens blogg

Vil vise hvor raskt Antarktis smelter

28.3 2017 13:20
Den nye høydemodellen av Antarktis er laget av data fra ESAs forskningssatellitt CryoSat. CPOM

Målinger fra ESAs forskningssatellitt CryoSat viser at isbreer både i Antarktis og på Grønland krymper. Mens havisen i Arktis og nylig også i Antarktis når stadig nye minimum.

Nå vil en ny og detaljert høydemodell av Antarktis blant annet vise hvor raskt isen på det frosne kontinentet forsvinner og hvor mye det vil påvirke havnivået over hele verden.

Den nye modellen vil ha mange bruksområder, fra mer nøyaktige simuleringer av fremtidens klima til å gjøre det lettere å planlegge feltarbeid og annen forskning i Antarktis.

Høydemodellen vil også gjøre det mulig for forskerne å skille mellom endringer i topografi og bevegelse av is også når de arbeider med andre typer satellittmålinger.

Mer enn 250 millioner datapunkter

Den nye høydemodellen består av mer enn 250 millioner datapunkter tatt av ESAs forskningssatellitt CryoSat mellom 2010 og 2016.

CryoSat måler tykkelsen på is med centimeters nøyaktighet. Slik kan forskerne måle både areal og volum av isen på land og til havs i begge polområdene, samt iskapper og isbreer andre steder i verden.

Fordi CryoSat går i bane nær polene, kan issatellitten gjøre målinger bare 200 kilometer fra nordpolen og sørpolen. Det er nærmere enn noen annen miljøsatellitt.

CryoSat har også blitt brukt til å måle havnivå langs kysten av Norge. Data fra CryoSat leses ned på bakkestasjonen SvalSat på Svalbard.  

Blir fritt tilgjengelig på nettet

Den rykende ferske høydemodellen av Antarktis kan lastes ned her.

Modellen blir også snart fritt tilgjengelig på nettportalen til Centre for Polar Observation and Modelling (CPOM) i Storbritannia.

Her ligger allerede data over tykkelse og volum av is på land og til havs i begge polarområdene, og altså snart den nye høydemodellen av iskappen i Antarktis.

Den nye høydemodellen av isen i Antarktis i farger. Blått viser fra 0 til 2000 meters høyde, mens rødt er fra 2000 til 4000 meters høyde. CPOM

CPOM ønsker at den nye høydemodellen skal være tilgjengelig for alle som ønsker å bruke topografiske målinger av Antarktis.

- Det vil gagne ikke bare forskningen om iskappen i Antarktis men også beregninger av for eksempel fremtidens havnivå, sier Andrew Shepherd, direktør ved CPOM, til ESA.

Den nye høydemodellen ble først presentert på ESAs konferanse i Canada i mars 2017.

- Det er bredt akseptert at den krympende polarisen er et av de første ofrene for klimaendringene, og det kan vi nå vise ved hjelp av kalde fakta fra CryoSat, sier Tommaso Parinello, ESAs mission manager for CryoSat.

Tester ny måleteknologi i Arktis

Dermed er det svært viktig at CryoSats målinger er helt korrekte. Derfor har en stor internasjonal feltkampanje nettopp startet i Arktis.

Her skal forskerne ta målinger ute på selve isen og ved hjelp av fly. Så sammenliknes disse målingene med data fra CryoSat.

Feltkampanjen startet tidligere i mars 2017 og er den største som ESA har gjort i Arktis.

- Vi har med oss deltakere fra mer enn 10 forskningsinstitusjoner fra hele verden, sier Malcolm Davidson, leder for ESAs feltkampanjer innen jordobservasjon.

Forskerne skal ikke bare sjekke CryoSats målinger men også teste en ny metode der en radarhøydemåler jobber på to bølgelengder i stedet for bare en slik CryoSat gjør i dag.

Davidson ser veldig frem til dette, selv om feltkampanjen er lagt til noen av de fjerneste og mest ugjestmilde stedene på kloden.

- Det er essensielt at vi nå legger grunnlaget for det nye målingskonseptet, selv om det i dette tilfellet betyr å bli veldig kald og kanskje til og møte isbjørn, avslutter en spent kampanjeleder.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.