Berit Ellingsens blogg

Multimedie-kunstverk om Mars på Guggenheim - og mørke sanddyner på Mars

9.10 2017 16:40
Guggenheim-museet i Bilbao i Spania. Museo Guggenheim Bilbao

Nå kan du oppleve vår røde naboplanet i et kunstverk som omfatter musikk, bilder og arkitektur.

Verket heter Chasmata og ble fremført på Guggenheim-museet i Bilbao i Spania, et av de mest anerkjente kunstmuseene i Europa. Det var en del av museets 20-årsfeiring.

Men du trenger ikke dra til Bilbao for å oppleve Mars. Chasmata ble strømmet direkte på nettet mandag 9. oktober 2017 klokken 20.30 norsk tid. Se også videoen lenger nede.

Hilsen fra europeiske romfarere

Chasmata inkluderer bilder fra Mars tatt av ESAs romsonde Mars Express, som har gått i bane rundt vår røde naboplanet siden 2003.

Mars Express har fotografert kratre, fjell, daler, tidligere elveleier og innsjøer, døde vulkaner, is og støv, sanddyner, klipper, kløfter og mye annet på overflaten av Mars.

I løpet av sine 14 ved vår røde naboplanet har Mars Express gjort mange store oppdagelser. Her er noen av dem.

Også andre typer forskningsdata fra Mars er en del av Chasmatas seks musikkstykker, skrevet av komponistene Ángel Arranz og José López-Montes.

Musikken ble fremført av Sigma Project Quartet og Het Nederlands Saxofoon Octet med solo av musikeren Íñigo Ibaibarriaga.

Chasmata ble introdusert av ESAs spanske romfarer Pedro Duque, med en hilsen fra ESAs italienske romfarer Paolo Nespoli, som akkurat nå er midt i sitt halvt år lange opphold på den internasjonale romstasjonen.

Arkitekturen til Guggenheim-museet, tegnet av Frank Gehry, samt de permanente skulpturene der var også en del av Chasmata-opplevelsen.

Atriet på Guggenheim-museet er en del av Mars-verket Chasmata. Museo Guggenheim Bilbao

Lydene fra publikum under Chasmata blir en del av et verk kalt callingHiggs, en telefonapp som danner et dynamisk lydbilde inne i atriet på museet.

Bildene fra Mars Express ble levert av ESA, Andalusian Institute of Astronomy i Spania, samt Imperial College og University of Leicester i England.

Mørke sanddyner fotografert på Mars

Den 16. mai 2017 fotograferte ESAs romsonde Mars Express mørke sanddyner i et 48 kilometer bredt krater på vår røde naboplanet.

Fordypninger i landskapet, som kratre, fanger opp løst materiale som blåser med vinden.

I dette krateret, som ikke har noe navn, har slikt materiale blitt blåst sammen til halvmåneformete sanddyner. Slike sanddyner finnes i ørkener på jorda og kalles for barchan.

De mørke halvmåneformete sanddynene, barchan, som Mars Express har sett. ESA/DLR/FU Berlin, CC BY-SA 3.0 IGO

Barchan er den typen sanddyner som er vanligst på Mars. "Hornene" på hver side av den halvmåneformete dynen viser hvilken retning vinden blåser fra. Her har den kommet fra sørøst. (På bildet er nord til høyre.)

Slike sanddyner er lavest og minst bratte på den siden som vender mot vinden, mens siden som ligger i le er høyest og brattest.

Aske fra solsystemets største vulkan

Fra de mørke sanddynene og bort til den vestlige veggen er bunnen av krateret dekket av lysere sand som ikke er blåst sammen i tydelige dyner.

Sør for de mørke dynene strekker en lang dyne seg flere kilometer utover. Kanskje ble den dannet for seg selv eller av flere barchan som ble blåst sammen til en stor dyne.

Dette krateret ligger sør for Tharsis, det sørlige høylandet på den vestlige halvkule på Mars.

Her finnes flere store vulkaner, blant annet Olympus Mons, som er den største vulkanen i solsystemet, og Valles Marineris, den lengste og dypeste canyonen i solsystemet.

Da vulkanene i Tharsis var aktive dannet de enorme mengder basalt, andre bergarter og aske. Forskerne antar derfor at de mørke sanddynene som Mars Express har fotografert består av vulkansk aske.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg