Berit Ellingsens blogg

Trenger nytt mål på helse i rommet

2.5 2017 18:56
ESAs britiske romfarer Tim Peake måler lungehelsen sin mens han er på romstasjonen i 2016. ESA

Å være i rommet stresser kroppen på mange ulike måter. Til å begynne med kan mangelen på tyngdekraft gi romsyke og den økte blodtilførselen til hodet kraftig hodepine. Heldigvis er dette plager som vanligvis går over etter kort tid.

Men på lang sikt gir mangelen på tyngdekraft både redusert bein-, muskel- og hjertemasse. I tillegg strekker ryggsøylen seg slik at romfarere blir både høyere men også mer utsatt for ryggproblemer og ryggsmerter.

Mangelen på tyngdekraft endrer også øyet slik at synet blir dårligere. Immunforsvaret blir stresset og skiller ut mer av signalstoffer som er assosiert med betennelse eller infeksjon.

Før vi kan sende mennesker på lange romferder til månen og Mars, må vi vite mer om hva de helsemessige endringene som skjer med kroppen i rommet skyldes og om de kan forhindres.

Derfor må romfarere ta masse prøver av seg selv og hverandre før, under og etter romferdene sine.

Får lettere luftveisinfeksjoner i rommet?

Alle kan bli forkjølet og noen ganger går det over i mer alvorlige luftveisinfeksjoner, spesielt kanskje i perioder med stress, som for eksempel å bo i et romfartøy i et halvt år, langt fra familie og venner.

Hva skjer med luftveiene når man oppholder seg i resirkulert luft i et halvt år? Endrer lungene seg eller faren for å få alvorlige luftveisinfeksjoner i rommet?

For å finne mer ut om dette har Karolinska Institutet i Sverige testet luftveiene til flere europeiske romfarere.

Romfarerne pustet i et apparat som målte mengden nitrogenoksid i lungene. Nitrogenoksid regulerer innstrammingen av blodårene og dermed blodgjennomstrømmingen i lungene.

Friske mennesker har små mengder nitrogenoksid i lungene. Økte mengder indikerer infeksjon, astma, eller andre luftveisplager, for eksempel på grunn av støv, pollen, forurensing eller andre problemer med luftkvaliteten.

Lavere lufttrykk på måne- eller Marsbase

Romfarerne ble testet før, under og etter oppholdet i rommet, og også mens de befant seg i luftslusen Quest på romstasjonen.

I luftslusen er det lavere lufttrykk enn på resten av kjempelaboratoriet i rommet, og mer likt lufttrykket slik det vil være i en base på månen eller på Mars. Derfor ble prøver tatt også her.

ESAs italienske romfarer, Samantha Cristoforetti, forbereder seg på å måle lungehelsen sin på romstasjonen i 2015. ESA

ESAs italienske astronaut Samantha Cristoforetti var den første romfareren til å være med på undersøkelsen. Hun ble skutt opp i 2015 og var på romstasjonen i fem måneder.

Siden da har fem andre romfarere deltatt i undersøkelsen og målt sine nitrogenoksidverdier flere ganger i rommet.

Overraskende resultater

Målingene som romfarerne gjorde på romstasjonen ble sammenliknet med resultatene før og etter at de hadde vært i rommet. Resultatene tok nesten pusten fra forskerne.

Overraskende nok hadde romfarerne mindre nitrogenoksid i lungene mens de var i rommet enn når de var på jorda. I tillegg gikk mengden nitrogenoksid ned like før romfarerne ble skutt opp.

Romfarere må ta mye medisinske prøver av seg selv og hverandre. Her er det Peggy Whitson som scanner øyet til Thomas Pesquet. ESA/NASA

Forskerne er ennå ikke helt sikre på hvorfor dette skjedde.

Men resultatene betyr at det trengs et nytt mål på lungehelse i rommet.

For med lavere verdier av nitrogenoksid i rommet, kan verdier som er normale på jorda likevel bety at en romfarer har en infeksjon eller andre problemer med luftveiene i rommet.

Vil gi bedre lungehelse på jorda

Nå har forskerne et utgangspunkt for å måle lungehelse i rommet. Undersøkelsen fortsetter med flere romfarere frem mot 2020.

På lange romferder må romfarerne selv kunne oppdage, diagnostisere og behandle luftveisinfeksjoner om de skulle oppstå på veien.

Denne forskningen vil også kunne gi bedre diagnostiske metoder og mål på lungehelse for pasienter på jorda. Forskning på romfarere i rommet har allerede ført til bedre termometer på sykehus.

Innimellom all forskningen og prøvetakingen får romfarerne tid til litt annet også, som å være med på å lage musikkvideoen over.

Du kan lese mer om de europeiske romfarernes eventyr her og her.

Hvordan oppleves den europeiske romfarertreningen for vanlige folk? Les mer her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.