Berit Ellingsens blogg

Siste signaler fra Saturn

17.1 2017 21:28
Fra 22. april 2017 går romsonden Cassini i bane mellom Saturn og dens ringer for å forske på gassgigantens indre, magnetfelt og ringene. NASA

Romsonden Cassini har begynt å avslutte 10 års forskning ved Saturn. ESAs bakkestasjoner i Australia og Argentina hjelper til med å overføre de siste dataene.

Cassini ble skutt opp 15. oktober 1997 og brukte 7 år på reisen ut til Saturn. Siden Cassini kom frem har den forsket på ringplaneten og dens mange måner og gjort flere viktige oppdagelser.

Blant dem er to enorme permanente stormsentre ved hver av Saturns poler. Her dannes det også strålende nordlys og sørlys.

Saturns sjette største måne, Enceladus, skjuler et hav av flytende og salt vann under sitt tykke skall av is. I dette havet kan det ha utviklet seg liv.

Den lille månen Iapetus har en mørk og en lys side på grunn av lang omløpstid og støv som dermed hovedsaklig havner på den ene siden.

14. januar 2005 landet Huygens, en europeisk sonde som Cassini hadde med seg, på Titan.

Huygens avslørte en jordliknende verden med hav, skyer, regn og vind der flytende metan og etan har et liknende kretsløp som vannet på jorda. Kanskje finnes det liv her.

Må ikke "smitte" Saturns måner med mikrober fra jorda

Men etter 10 år på jobb ved Saturn begynner Cassini å slippe opp for drivstoff.

For at romsonden ikke skal bli til romsøppel og småbiter som potensielt kan forurense Saturns måner, har NASA bestemt at Cassini skal avslutte sitt oppdrag ved å gå ned i ringplanetens atmosfære.

Her blåser noen av solsystemets sterkeste vinder. Cassini skal likevel gjøre målinger helt frem til siste dykk den 15 september 2017.

Før det skal Cassini sneie Saturns ringer for riktig å ta nærmålinger av dem. Derfor ble Cassini 30. november 2016 styrt opp i en bane som tar den høyt over Saturns nordpol og like forbi den ytterste ringen.

Fra 22. april skal Cassini så gå i bratt bane ned mellom Saturn og dens indre ring for å kartlegge tyngdefeltet og magnetfeltet i detalj. (Se video over.) Det vil kunne avsløre hva Saturns indre består av og hvor fort disse lagene roterer.

Målinger og prøver av ringene vil blant annet kunne fortelle om hvordan ringene ble dannet og hvordan planeter andre steder i universet får sine ringer.

Nærkontakt med Saturns ringer, tyngdefelt og magnetfelt

Derfor har ESAs bakkestasjoner i New Norcia i det vestlige Australia og i Malargüe vest i  Argentina hjulpet til med å overføre signalene fra Cassini siden desember 2016. Det vil de fortsette med frem til juli 2017.

ESAs bakkestasjoner skal ta opp signaler fra Cassini som har gått gjennom eller blitt reflektert av Saturns atmosfære og ringer.

Saturn, dens ringer, og jorda (blått punkt til høyre i bildet) sett av romsonden Cassini. NASA

Variasjoner i styrken og frekvensen til disse signalene gir informasjon om sammensetningen og strukturen til materialet de har gått gjennom.

I tillegg vil ørsmå endringer i banen til Cassini, som skyldes variasjoner i tyngdefeltet til Saturn, gi kunnskap om ringplanetens indre.

Godt samarbeid mellom to romorganisasjoner

Å hjelpe til med forskningen under Cassinis Grand Finale krever høy ekspertise og godt samarbeid, ikke bare hos ESA, men også mellom ESA og NASA.

- Dette samarbeidet gir solide resultater, både vitenskapelig og ingeniørmessig sett, sier Thomas Beck, ESAs sjef for bakkestasjonstjenester.

Noen av opptakene vil foregå over mer enn 10 timer og kreve ekstremt presise beregninger av radiofrekvens hos ESAs kontrollrom.

- Det at ESAs bakkestasjoner nå hjelper til med å hente ned ekstremt viktige data fra Cassini viser hvordan samarbeid mellom romorganisasjonene gjør at vi får enda mer forskning ut av romferdene, sier Aseel Anabtawi ved radioforskningsgruppen til NASAs Jet Propulsion Laboratory.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.