Berit Ellingsens blogg

Romsjef med store planer for fremtiden

8.11 2016 20:20
ESAs generaldirektør Johann-Dietrich "Jan" Wörner under pressekonferanse i Paris 7. november 2016. ESA

ESAs generaldirektør, Jan Wörner, har store planer for fremtiden. Det trengs, for romprosjekter tar gjerne form tiår før de skytes opp.

Men for å gjøre dette trenger ESA økt støtte fra alle sine medlemsland. Det er dette Jan Wörner vil be om på ministermøtet i Lucerne i Sveits 1. og 2. desember 2016.

Her er noen av romprosjektene som ESAs sjef ønsker penger til.

Det unike laboratoriet i rommet

I dag er ESA ansvarlig for den europeiske bemannete romfarten, utvelgelsen og treningen av de europeiske romfarerne, og den europeiske delen av det internasjonale samarbeidet om romstasjonen.

Den internasjonale romstasjonen er det største laboratoriet i rommet, og den eneste internasjonale utposten i bane. Fordi dette er det eneste stedet hvor eksperimenter kan utføres i vektløs tilstand over lengre tid og utsettes direkte for rommet er romstasjonen et helt unikt laboratorium.

Andreas Mogensen, ESAs danske romfarer. Foto: ESA

Det kommer forskningsinstitusjoner, romorganisasjoner, private bedrifter og andre typer organisasjoner over hele verden til gode.

På romstasjonen utfører romfarerne hvert år hundrevis av vitenskapelige eksperimenter innen blant annet astronomi, fysikk, kjemi, biologi, medisin, materialteknologi, robotikk, telekommunikasjon, dataprogrammering, resirkulering, livsstøtteteknologi og mye mer.

Selv om mye av denne forskningen er grunnforskning, gir disse forsøkene kunnskap og innovasjon som finner nytte på jorda.

Orion, NASAs nye romfartøy, med den europeiske service-modulen sittende under kapselen hvor astronautene skal være. Orion skal frakte astronauter til månen, til en asteroide, og lenger ut i solsystemet. ESA/D. Ducros

Sist, men ikke minst, gir romstasjonen den nødvendige treningen og kunnskapen som trengs for at mennesker en dag skal kunne dra lenger ut i solsystemet. Planen er derfor at romstasjonen skal være virksom frem til minst 2024.

I tillegg skal ESA, i samarbeid med europeisk romindustri, utvikle service-modulen til NASAs nye romfartøy Orion. Den europeiske service-modulen er basert på det automatiserte forsyningsfartøyet ATV og huser rakettmotorer for fremdrift og styring, systemer for luft, strøm og varme, samt lagringsplass for mat, vann og andre forsyninger. 

Romsonder over hele solsystemet

I dag finnes det, har vært, eller skal bli europeiske romsonder ved hver eneste planet i solsystemet, fra Merkur til Saturn.

Det omfatter også kometsonden Rosetta, som fulgte kometen 67P i mer enn et år for å forske på restene fra solsystemets barndom, og den nye banesonden ExoMars Trace Gas Orbiter, som skal lete etter metan og liv på Mars.

Den europeiske kometsonden Rosetta nærmer seg kometen 67P i august 2014. (Ikke i rett skala) ESA/ATG medialab/Rosetta/NavCam

Disse romsondene utformes av ESA i samarbeid med forskningsmiljøer over hele Europa og bygges i tett samarbeid med europeisk romindustri, som spenner fra store internasjonale bedrifter til små firmaer som er verdensledende på sitt felt og har helt unik kompetanse.

ESA ønsker også å lande en rover på vår røde naboplanet for å lete etter spor av liv og vann på og under overflaten. Denne roveren har blant annet en norsk georadar.

Øyne på miljø og klima

Kanskje overraskende dreier en stor del av ESAs aktiviteter seg ikke om rommet, men om jorda. Programmet for overvåking av jorda og dens miljø og klima, kalt jordobservasjon, er et av de største innen ESA.

I dag undersøker ESAs flåte av spesialbygde forskningssatellitter, Earth Explorers, blant annet tykkelsen av isen i polare områder, sirkulasjonen i havet og fuktigheten i jordsmonnet på land, samt jordas magnetfelt og indre.

ESA har bygget og skutt opp en flåte med operasjonelle satellitter som holder øye med alle mulige sider ved jordas klima og miljø, som havtemperatur, vindhastighet, vegetasjonsdekke, fotosyntese, og mye annet.

Sentinel-3 ser havfarge og algeoppblomstring nord for Norge. Sentinel-3 måler også blant annet temperatur, vindhastighet og bølgehøyde i havet. Grafikk: ESA

Disse Sentinel-satellittenes data brukes av offentlige etater, organisasjoner og forskere over hele Europa, inkludert i Norge. ESAs sjef ønsker å fortsette dette programmet og de satellittene som er planlagt.

Også utvikling av ny telekommunikasjonsteknologi er en del av ESAs aktiviteter. Her er det planlagt nye satellitter og bakkestasjoner, i tett samarbeid med europeisk industri og forskning.

- Selv om flere av våre medlemsland nå har utfordringer i forhold til immigrasjon, sikkerhet, og økonomi, håper jeg likevel at de ser verdien av å investere i og bruke rommet, sa Wörner på en pressekonferanse i Paris 7. november 2016.

På ministermøtet i desember vil Wörner be ESAs medlemsland om i alt 11 milliarder euro. Det høres kanskje mye ut, men skal fordeles på 22 medlemsland. For Norge har hver krone investert i romindustrien gitt en avkastning på mer enn 4 kroner.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger

avdelingsdirektør, Norsk Romsenter
Veerle Garrels, doktorgradsstipendiat