Berit Ellingsens blogg

Romdata + kunstig intelligens = ny industri

24.6 2017 12:02
Paneldebatt under Spaceport Norway 2017. Fra venstre: Pete Worden (Breakthrough Starshot), Simon Jutz (ESA), Stephen Coulson (ESA), Andreas Veispak (EC), Simonetta Di Pippo (FN) og Lars Jacob Hiim (NFD). Andrea Rocha

I romindustrien har datarevolusjonen begynt. Satellittene i det europeiske miljøprogrammet Copernicus, som Norge er med på, leverer flere petabyte data hvert år, og mer vil det bli.

Før disse dataene brukes av forskere, bedrifter etater og andre, prosesseres informasjonen av kraftige datasystemer.

Men allerede i dag er datamengden fra satellittene så enorm at for å kunne utnytte dem best mulig, og sortere og arkivere dem på en fornuftig måte, må dataene behandles av kunstig intelligens, datamaskiner som lærer av oppgaven de utfører.

Ennå er kunstig intelligens og maskinlæring en utfordring, men det gjøres store fremskritt.

Både utviklingen av kunstig intelligens og applikasjoner og tjenester som bruker data fra rommet i nye sammenhenger, såkalt nedstrøms bruk, har et enormt markedspotensial. Så stort at det kan skape nye bedrifter og en helt ny industri, også i Norge.

Hvordan kan norske høyteknologibedrifter utveksle idéer og ekspertise for å få mest mulig ut av datarevolusjonen som kommer?

Det var temaet på konferansen Spaceport Norway i Stavanger fra 18. til 21. juni 2017. Konferansen var støttet av blant andre Norsk Romsenter. Flere ledere fra ESA holdt presentasjoner ved konferansen.

Kan gi 49 000 jobber

I dag er det satellittdata for navigasjon, værvarsel og kommunikasjon som utgjør det største markedet.

Men miljødata, som temperatur i havet og på land, utbredelse og tykkelse av polis, globalt havnivå, fuktighet i jordsmonn, plantehelse, og mye mye mer, er forventet å dominere markedet om få år.

-Blant annet vil energisektoren, landbruket og finansverdenen ha spesielt nytte av nye tjenester og løsninger som bruker miljødataene fra Copernicus, sa Andreas Veispak, Europakommisjonens leder for romdata.

Ifølge Simon Jutz, sjef for Copernicus ved ESA, har Copernicus i dag mer enn 83 000 brukere over hele verden. Men den nye høyteknologiske industrien som bruker satellittdata kan gi 49 000 nye jobber frem til 2030 og selge for milliarder av euro.

For å oppmuntre til innovasjon av slike nedstrøms tjenester og applikasjoner, arrangerer både ESA og Norske Romsenter idékonkurranse hvert år. Her vanker det pengepremie til de beste idéene som bruker data fra Copernicus.

Vil se ikke bare fortiden og nåtiden, men også fremtiden

Arnt-Børre Salberg ved Norsk Regnsentral viste hvordan datamaskiner læres opp til å analysere satellittbilder eller gjenkjenne mønstre i andre typer satellittdata.

Slik kan høyteknologiske løsninger ikke bare registrere det som allerede har skjedd eller er i ferd med å skje, som de gjør i dag, men også si hva som vil kunne skje i fremtiden og reagere på dette.

Dermed er kanskje ikke så rart at den amerikanske dataindustrien satser på rommet og småsatellitter. Disse skal blant annet levere internett og annen kommunikasjon, holde øye med infrastruktur, eiendom og verdier, eller utføre andre oppgaver.

Arnt-Børre Salberg, forsker ved Norsk Regnesentral, viste hvordan kunstig intelligens kan læres opp til å analysere satellittbilder. Spaceport Norway 2017. Andrea Rocha

Interessen for små og billige satellitter er så stor at en privateid romindustri holder på å vokse opp rundt dem. Kongsberg Satellite Service har allerede egne bakkestasjoner for å styre og lese ned data fra småsatellitter.

Den norske bedriften Nammo utvikler North Star, en motor for oppskyting av sonderaketter og på sikt, for små satellitter som skytes opp fra Andøya.

Bare én sivilisasjon per galakse

Den nye datarevolusjonen vil også bli nyttig for forskningen på rommet og for fremtidens romfart.

Pete Worden, tidligere leder for NASAs Ames Research Center, leder i dag det private romprosjektet Breakthrough Starshot, som også har Stephen Hawking med på laget.

Pete Worden, leder for det private romprosjektet Breakthrough Starshot, på Spaceport Norway 2017. Andrea Rocha

Dette prosjektet ønsker å sende en sverm av bitte små romsonder i form av mikrokretser ut av solsystemet for å lete etter planeter der mennesker kan bosette seg i fremtiden.

Og der kan være nok av plass. Pascal Lee ved SETI Institute sa på videooverført presentasjon under konferansen at selv om nesten hver stjerne i universet har planeter rundt seg, er intelligent liv kanskje så sjeldent at det muligens bare finnes én sivilisasjon i hver galakse.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Berit Ellingsens blogg